Eleverte musikalske samtaler

KONGSBERG (Side2): Samtalene de førte i en fullsatt Kongsberg kirke bekreftet det.

Med sine rundt 40 år tilhører Mehldau og Redman generasjonen som sørger for å føre jazzen videre. Helt siden de slo gjennom for cirka 20 år siden har de to, både som instrumentalister og bandledere, lagt lista svært høyt og både hver for seg og fra tid til annen sammen, har de stått fram som enere og inspirasjonskilder for nye generasjoner verden rundt.

I duosettingen, med noe så sjeldent som piano og tenor/sopransaksofon, får de to all den plass og all den luft de har behov for. Den første halvtimen brukte de til å føle seg litt fram, kanskje for å bli kjent med det flotte kirkerommet også, men derfra og ut blei vi tatt med på ei reise av sjelden kvalitet og intensitet.

De to samtalepartnerne kjenner hverandre så godt at de tar over hverandres ideer og fullfører dem på et ytterst personlig vis. Om repertoaret – de har en bank som er så stor at de stort sett avtaler underveis hva som skal spilles – består av låter de har skrevet selv eller er kjente saker som Charlie Parkers «Cheryl» eller Sonny Rollins´ «Airegin», så tar de musikken med til steder den aldri har vært før.

Det er to usedvanlig virtuose musikanter vi har med å gjøre, men de benytter aldri anledningen til å flashe teknikken sin for teknikkens skyld. Begge gir oss, om det er i ballader eller i heftigere tempo, et så varmt, logisk og innholdsmettet musikalsk innhold som vel mulig.

På slutten tror jeg faktisk englene i taket i Kongsberg kirke kikket ned og smilte til oss, Brad Mehldau, Joshua Redman og ikke minst musikken.