De sære reddet regn-Øya

ØYAFESTIVALEN/Side2: Øyas siste dage skulle krone den perfekte festivaluken – men været satte en demper for akkurat det.

For til tross for at svært mange nektet å la seg stoppe av regnet, gjorde det kommende gjørmegriset sitt til at stemningen utover kvelden ble ganske laber.

Men de fleste trosset altså vann og kulde, og holdt ut for å få med seg også årets siste Øya-band, som Röyksopp fikk æren av å toppe. Og det ble en dag i de elektroniske og særes tegn, - nydelig.

LES anmeldelsen av Röyksopp-konserten her.

Tromsø-gutta var dog ikke de eneste som underholdt lørdag, og heller ikke de eneste som imponerte og gledet.

The Big Pink
Disse gutta er visstnok den neste hypen av Glasvegas-dimensjoner fra de britiske øyer. Ikke at deres fengende elektrorock har så mye til felles med skottene rent musikalsk, altså. Men The Big Pink fikk uansett nylig æren av å bli utropt til det bandet musikkblekka NME har mest tro på i år. Og vi må faktisk innrømme at de vanligvis vel ivrige journalistene derfra muligens har et poeng denne gangen! The Big Pinks skitne, seige og catchy låter sender tankene til både Primal Scream og My Bloody Valentine, noe som er en god ting i vår bok! Spennende saker, dette her...

Siste nytt fra Side2? Sjekk forsiden her!

Dirty Projectors
Det New York-baserte seks mann- og kvinnebaserte Dirty Projectors har blitt sett som et av indiens nye håp, og mottok gode kritikker da skiva Bitte Orca kom tidligere i år. Og de skuffet da heller ikke Øya-publikummet, selv om det vel ikke kan påstås at de satte folk i ekstase med sine sarte toner eller heftige rytmer. For slapt, bedre på plata.

Crystal Castles
En god time senere sto en langt mer energisk dame på scenen, i form av vokalist Alice Glass i electronicabandet Crystal Castles. Hyperenergiske Alice og de fengende tonene fra kollega Ethan Kath gjorde sitt til at publikum beveget seg betraktelig mer – og så ut til å glemme vanndråpene som omformet Middelalderparken til et gjørmehav, en stakket stund.

Erol Alkan
Som en oppvarmer til nevnte Röyksopp, skapte Erol Alkan liv og røre på Odden-scenen. Med heftige dansegulvrytmer, gjorde de sitt til at folk holdt varmen i det som kan karakteriseres som høstguffe, og satte slik en standard for det som skulle komme senere på kvelden.

Sjekk bildekarusellen under for flere Øya-bilder.

2252