Cave for menigheten

(Øya/SIDE2:) I ngen skal anklage Nick Cave & The Bad Seeds for ikke å ha humor. Faktisk så er jo Grinderman egentlig The Bad Seeds. Halvparten av medlemmene er i alle fall de samme.

Rått og sprøtt
Men om mulig så er mørkemannen blitt enda mørkere, enda råere og enda sprøere i sine arrangementer og tekster. Hva med ”Honey Bee, Let’s Fly to Mars” eller ”Electric Alice”?

Da Cave og Grinderman opptrådde på Roskilde, ga vår anmelder terningkast fem og kalte det Cave i lekegrinden.

Grinderman spiller på det å presse frem noe, slipe det til – og de gjør de til gagns. Det er rufsete, tungt, tidvis nesten atonal punk på sitt mest uhemmede.

Vågale saker
Foruten en god del fans, som tidlig på kvelden bar Grinderman stolt på brystet, ble dette nok litt for vågalt og møkkete for ganske mange som tenkte at Cave var Cave og The Bad Seeds The Bad Seeds.

Med andre ord - var du forberedt på Grinderman, hadde du nok en storartet kveld. Var du mindre forberedt, kom nok Cave og co som en aldri så liten baksmell.

Flere band på Øya

Kaizers Orchestra - Kaizerlig eksplosjon
Ida Maria -Oh my God, Ida Maria!
Ane Brun - Ane fikk hjelp av regnet

Muligens var det slipergjengen fra Australias og Storbritannias punkriff som gjorde utslaget, men regnet som hadde holdt seg borte siden Ane Brun, bestemte seg plutselig for å komme tilbake med full styrke under andre halvdel av konserten.

SE OGSÅ: Sjekk Øyas råeste regnjakker

Godbiter
Men her er noen godbiter. ”Grinderman”, samme tittel som bandnavnet, er en episk rockelåt som duver tungt og deilig i mellomgulvet. ”Tupelo” er en vinner, selv om den strengt tatt ikke er en Grinderman-låt.

”I Don’t Need You To Set Me Free” er imidlertid en Grinderman-låt, og en av de bedre. Med bare et album å ta av, så ble et ikke mer enn en drøy time for Cave og co.

Men gutta kom ut igjen til ”the beautiful people of Norway” for å spille en siste låt.

Da er det jo greit å ha et annet bandkonsept, som for tiden er ute med sin 14. plate, å ta av.