- Bedre naken enn i undertøy

(Middelalderparken/SIDE2): - Undertøyet mitt er så stygt at det rett og slett er bedre å se meg naken, sier Stringfellow, som gikk på Øya-scenen med resten av The Disciplines i går.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

Da han opptrådte med The Posies på festivalen i 2005 strippet indiekongen ned til ingenting.
- Musikken blir mer direkte sånn. Nå har jeg ingen grenser på det. I let it all hang out, ler han.

Det nye Briskeby
Stringfellow har dannet The Disciplines sammen med gutta fra Briskeby, som han samarbeidet med på sangen «Joe D'Allersandro».
- Jeg spilte en del sologreier, men trengte et band. Så jeg prøvde å få det til med å «blinddate» andre band. Men så ble jeg kjent med disse og ting føltes bra.

- Noen ganger må du følge nesa når det gjelder musikk.

På turné med R. E. M
Stringfellow er kjent på indiescenen fra The Posies, men har også tidligere spilt keyboard i R.E.M. I høst skal The Disciplines varme opp for dem på deres turné.

- Vi gleder oss jo veldig til turneen. Det føles litt som å være lillebror som får henge med de kule vennene til storebror, sier Bjørn Bergene, som spiller gitar.

- På en måte savner jeg å turnere med R.E.M., men savnet er mindre enn det jeg ville savnet med The Disciplines. Jeg kunne ikke levd uten denne sommeren, sier Stringfellow.

Bandet har spilt på en rekke festivaler i Norge.

- Bukta var veldig bra. Men det er spennende å spille på forskjellige scener til forskjellige tider. Alt fra klokken fire om ettermiddagen til to om morgenen.

Å gå rett fra festivalliv i Norge til å turnere med et av verdens største band ser ikke gutta på som spesielt skummelt.

- Det blir det beste fra to verdener. Å være supportartist er verdens beste jobb. Ingen har noen forventninger, og du er ferdig på 25 minutter, men får likevel vist musikken til masse mennesker.

- Vi har ingenting å tape, legger Bergene til.

- Som å grille en stek
Musikalsk skiller gutta seg fra poprocken til Briskeby, og har en røffere lyd.
- Med Briskeby var det veldig komplekse musikalske ideer. Det ble litt nerding, sier Bergene.

- Og jeg setter pris på nerding. Men vi er litt mer sånn «dette er sangen, ikke fuck den opp». Det blir som forskjellen på å lage fancy cuisine moderne-mat og å grille en stek, sier Stringfellow og legger til at det krever disiplin. Derav også navnet.

Kreves disiplin
- Egentlig kalte jeg bandet The Disciplines fordi det var det eneste ordet som ikke allerede var tatt, som jeg kunne finne i alle fall. Men det passet bedre og bedre. Det kreves mye arbeid og disiplin, sier Stringfellow, som også er manager for bandet.

- A: Jeg innså at jeg tapte tusenvis av dollar på å betale noen andre. B: Nå vet jeg alt, ikke bare det de velger å fortelle deg, sier han om valget og legger til at det kan være stressende.

- Det har sine øyeblikk, ja...

Råtten musikkindustri
Han er heller ikke nådig med å kritisere musikkindustriens korrupte kjerne.

- Briskeby kunne nådd lenger ut. De sang på engelsk og var kommerse nok. Men de store selskapene kunne ikke brydd seg mindre. Det er for dårlig kommunikasjon.

- Det er vel historien om norsk musikk det, nikker Bergene.

- Bandet som imponerer meg mest i dag er Tokio Hotel. De synger på tysk, men er likevel kjempestore i for eksempel Frankrike, sier Stringfellow om de populære tenåringsgotherne.

- Det gir oss trygghet å eie vår egen plate.

Plata «Smoking Kills» ble lansert i sommer, og kommer snart ut i flere land.

Klare for Øya
Bandet syntes programmet på årets Øyafestival er strålende.

- Jeg skulle gjerne sett flere, men når jeg opptrer vil jeg helst holde meg unna mengdene. Men jeg må få med meg Lightspeed Champion, sier Stringfellow.

- Jeg ville helst sett Kong Fu Girls i går, det er jo det siste klassiske Oslo-bandet. Men jeg skal få med meg My Bloody Valentine, sier Bergene.

De har ingen forventninger til sitt eget publikum, men er ikke i tvil for hva de ønsker seg.

- Drunk and crazy!

623

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

Les også: