Åge Aleksandersen er drittlei
Men det er ikke vi.
Åge Aleksandersen & Sambandet
Furet værbitt
EMI
«Furet værbitt» er Åge Aleksandersens første plate etter kollapsen for et snaut år siden. Og til sammenlikning med «Katalysator» fra 2008 er dette et mer avorligere album, kanskje hans alvorligste?
Aleksandersen vil ikke ut med hva som skjedde, men det er mulig han nå ser på livets trivialiteter med nye øyne. Den gamle rockeren har i alle fall viet en egen låt til alt han er drittlei.
Her gyves det løs på alt det pene, prektige og korrekte; sunnhetsjag og den perfekte kroppen; realityshow og botox; pekefingre og moralister og politikere som sier ja hele dagen og nei når det blåser opp. Og ikke minst er Åge drittlei homofobe prester som ikke kan la folk være i fred.
«Furet værbitt» er dels et stemningsfullt og meloditungt album, noe «24.12», «Ly fra stormen» og «Reise med vind» er gode eksempler på, og dels en klassisk rocker med «Medvind», «Maria Magdalena» og «Total kapitulasjon» i spissen.
Likevel, det er få av låtene som skiller seg ut, og det er vanskelig å trekke frem klare høydepunkt. På samme tid er det ingen triste dalfør heller. Det er bare kvalitet jevnt over, ikke minst takket være Sambandets ubenektelige instrumentferdigheter.
Foruten den nye produsenten Kåre Vestrheim (http://no.wikipedia.org/wiki/Furet_v%C3%A6rbitt) (Marit Larsen, Odd Nordstoga, Motorpsycho) bak spakene er albumet, i motsetning til hva reklamen sier, ganske klassisk Åge Aleksandersen. Spesielt interesserte vil kanskje også glede seg over at datteren Line Sofie igjen synger med fattern, som gjestesanger på «Treet».