Én bekymring truet «Mesternes mester»-deltakelsen: – Var i tvil
Tidligere skiskytter Marte Olsbu Røiseland røper at hun var usikker på om hun kunne bli med på innspillingen – helt fram til avreisedagen.
Sollyset faller mykt over den spanske kysten idet Marte Olsbu Røiseland (35) slår seg ned på den lille kafeen ved havgapet. Et muntert smil brer seg over ansiktet når hun prater om «Mesternes mester»-opplevelsen, som har gitt henne mer enn hun forventet.
– Og jeg hadde høye forventninger i utgangspunktet! Jeg har kost meg så mye med alle og blitt gode venner med hele gjengen. Alle klisjéene stemmer, oppsummerer hun.
Betenkeligheter
Drøye tre år har gått siden hun la børsa på hyllen, med blant annet tre OL-gull og 13 VM-gull å vise til. Da hun igjen skulle bryne seg i konkurranser i «Mesternes mester», var hun spent på om konkurransenerver og adrenalin fortsatt fantes i kroppen.
– Men så sto jeg der … og konkurranseinstinktet kom tilbake med full kraft. Det var utrolig gøy å kjenne på det igjen, innrømmer Marte.
Da 35-åringen takket ja til «Mesternes mester», hadde hun én stor bekymring: Hvordan skulle det gå å reise fra sønnen Tobias, som da var knapt 1,5 år?
– Jeg har ammet helt fram til nå, derfor var jeg i tvil helt frem til jeg reiste. Men så fikk jeg meldinger hjemmefra om at han hadde det som plommen i egget hos besteforeldrene sine. Det gjorde alt mye lettere.
Likevel var det følelsesladet da hun endelig så ham igjen.
– Hjertet smeltet helt. Det var så godt. Og vi fikk noen utrolig fine dager her nede sammen etter innspillingene.
Les også: Ayla Ågren om dramaet: – Da jeg begynte å kjenne etter, kjente jeg ikke bena mine
Mammadrømmen
Drømmen om å bli mamma vokste frem mot slutten av karrieren. Marte forteller at familien alltid har vært sentral i livet hennes, og ønsket om å starte sin egen var avgjørende da punktumet ble satt.
Da skiskytteren passerte målstreken for siste gang, bar hun på en liten hemmelighet i magen.
– Jeg tenkte at det som toppidrettsutøver ville ta tid å bli gravid. Det var en drøm at det gikk så fort som det gjorde. I tillegg var det veldig koselig å vite at den siste gangen jeg gikk et renn, gjorde jeg det sammen med den lille i magen. Så han har vært med og vunnet verdenscup! stråler Marte, som den gangen kun hadde delt hemmeligheten med ektemannen Sverre.
– Da jeg annonserte at jeg skulle legge opp i media, og alle mine nærmeste kom for å støtte meg i Kollen, fikk jeg den perfekte avskjeden. Jeg var seks uker på vei og visste at et helt nytt liv ventet ved karriereslutt. Det var deilig å legge opp kun fordi jeg hadde lyst og fordi jeg var klar for et nytt liv.
Mammarollen har forandret henne på et dypere nivå enn toppidretten noen gang kunne.
– Å vinne VM-gull og OL-gull, er stort. Men å bli mamma … det er i en helt annen liga. Det betyr alt. Nå føler jeg at livet egentlig begynner.
Uselvisk kjærlighet
Historien om Marte og ektemannen, tidligere skiskytter Sverre Olsbu Røiseland, høres ut som en ungdomsroman: To tenåringer som møtes på skolen, forelsker seg og blir et livslangt lag.
– Vi gikk begge på internatskole i Sirdal og hadde skiskyting som toppidrettsfag. Jeg forelsket meg med én gang jeg begynte på skolen. Jeg visste at han skulle bli kjæresten og mannen min en dag. Men han visste ikke det, derfor måtte jeg jobbe i halvannet år før det ble oss. Det var desperat jobbing fra min side, ler hun.
Siden har han vært hennes faste støtte – i alt.
– Jeg hadde aldri oppnådd det jeg gjorde, uten ham. Etter at han la opp, gikk han «all in» for å realisere min drøm – som ble vår drøm. Han ofret så mye uten å gi meg et snev dårlig samvittighet. Det betyr alt.
Selv i hennes siste sesong, da han takket ja til å trene det tyske landslaget – med hennes største konkurrent i troppen – heiet de på hverandre.
– Han hadde satt sitt liv på vent for at jeg skulle lykkes. Da ble det lett å takke ja da han fikk den muligheten. Det var en drøm å konkurrere mot hverandre igjen. Vi var konkurrenter og på lag på én gang. Det var utrolig fint, forteller Marte.
Les også: (+) Sofie trodde hun kjente mannen sin. En natt fikk en uventet telefon
Fra alvorlig astma til OL-dronning
Mange forbinder Marte med rå prestasjoner; OL-gull, VM-dominans, seierssmil og mental styrke. Færre kjenner til hennes tøffe start på livet.
– Jeg ble født med alvorlig astma og var mye på sykehus. Jeg bare skrek og fikk ikke puste. Mamma måtte være hjemme i flere år, og det var nok veldig tøft for både mamma og pappa, forteller Marte.
Alt endret seg da hun kom til Voksentoppen (tidligere senter for astma og allergi, red.anm.) rundt tre–fireårsalderen.
– Tidligere hadde fokuset vært medisinering og å la lungene få hvile. Der lærte vi at lungene måtte brukes og trenes. Vi begynte å gå lange turer og var fysisk aktive for å få sterke lunger, forteller Marte og utdyper:
– Derfor ble skiturer og idrett en stor del av livet mitt fra tidlig alder. Det var medisin for lungene mine. Astma ble ingen begrensning for meg, heller en motivasjon. Innen skolealder var jeg ganske frisk!
Men selv da hun begynte på skolen, var hun plaget av luftveissykdommer og mye borte fra skolen og idretten. Hun tror sykdomsårene gjorde henne mer robust.
– Jeg var vant til å tape. Vant til å måtte jobbe for resultater. Aldri redd for å mislykkes. Det tror jeg har vært en styrke i idretten. Man må øve på å tape litt i livet. Det skal Tobias også få lære – han skal ikke vinne gratis i Ludo, ler hun.
Bygget på tålmodighet
At hun ikke ble en stjerne før hun var 28, ja, det overrasker mange. Men Marte vokste inn i rollen som verdens beste – steg for steg.
– Resultatene kom sakte, men jeg ble litt bedre for hvert år. Jeg ble aldri drevet av gullene, men av nysgjerrigheten på «hvor god kan jeg bli?»
Det ble starten på fem år med medaljedryss og eventyrlige prestasjoner. OL-gull i Beijing 2022. Seks VM-gull på to år. Verdenscupseire og en posisjon som en av skiskytingens største profiler.
Les også: Morens ord før hun døde, har satt seg. Nå prøver Vår Staude å leve etter dem
Livet nå
I dag jobber Marte i Olympiatoppen Sør og følger unge utøvere på vei mot sine mål. Hun jobber også litt for NRK om vinteren.
– Det er fantastisk å få være med på andres reise. Jeg føler meg veldig heldig.
Og etter «Mesternes mester»? Døren står på gløtt.
– Dette ga mersmak. Om en sånn mulighet dukker opp igjen, kan det godt hende jeg takker ja.
Men først og fremst handler livet om Tobias.
– Jeg synes mammalivet bare blir gøyere og gøyere. Nå er han snart to, og han er blitt en liten person med personlighet. Det er helt magisk.