Åpner opp om nedturen

I 2022 var håndballeventyret til Marit Malm Frafjord (38) over – og det for andre gang. Den første tårevåte avskjeden hun tok med idretten i 2017, kom brått på – både for henne selv og resten av håndballverdenen.

Et comeback var uunngåelig vil noen påstå.

– Første gang jeg la opp som håndballspiller, var jeg litt stresset. Jeg kunne jo ingenting, foruten å spille håndball. Jeg hadde en bachelor i fornybar energi, men jeg ante ikke om jeg ville jobbe med det. Det var tydelig at det ikke var riktig tidspunkt for meg å slutte. Derfor begynte jeg også igjen, sier Marit lattermildt og rister på hodet.

Kort tid etter den offisielle avskjeden fikk hun nemlig et tilbud fra den danske klubben Team Esbjerg. Det lokket henne tilbake for en sjarmøretappe.

– Der begynte jeg samtidig å jobbe i firmaet jeg og samboeren min har skapt fra bunnen av. Vi har et firma med i dag 16 ansatte som distribuerer «coffee table books» («New Mags», red.anm.). Etter hvert jobbet jeg 100 prosent ved siden av håndball-satsingen. Det ga meg en mykere overgang fra toppidretten fire år senere.

Deltar i «Mesternes mester»

Som to streker under det endelige svaret, takket trønderen ja til å delta i den konkurransedrevne realityserien som er forbeholdt pensjonerte toppidrettsutøvere, nemlig «Mesternes mester» på NRK.

– Er det én reality jeg kunne vært med på, er det «Mesternes mester». Jeg kjente ingen av de andre deltagerne fra før og var litt nervøs før jeg dro av gårde. Du skal jo tross alt bo tett på disse menneskene over lang tid.

– Men det har vært helt fantastisk. Det har vært så artig å konkurrere igjen. Samtidig har det vært både spennende og inspirerende å høre historiene til de andre utøverne, sier 38-åringen.

Med sine 182 cm på strømpelesten er Marit vanskelig å ikke legge merke til. En av norgeshistoriens mest meritterte håndballspillere er likevel ikke av dem som har stukket seg mest frem gjennom en lang karriere.

Trønderen har hverken ropt høyest eller søkt oppmerksomheten som følger med en plass på det som er som en nasjonalskatt å regne innenfor norsk idrett, nemlig håndballandslaget.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

– Jeg har aldri hatt noe særlig behov for den eksponeringen som følger. Derfor var jeg også litt i tvil om jeg skulle takke ja til «Mesternes mester», med tanke på å ha et kamera hengende over meg fra morgen til kveld, innrømmer Marit.

Les også: Astrid Uhrenholdt Jacobsen åpnet opp om kjæresten: – Jeg føler meg heldig

Isolerte seg

Med sitt rolige og avbalanserte vesen har linjespilleren vært med å dra i land to OL-gull, én VM-triumf og fem EM-titler gjennom sin tid på landslaget.

I 2012 ble hun tildelt Olavstatuetten etter å ha vært kaptein på Norges lag som tok gull under VM i Brasil 2011 og gull i forbindelse med OL i London året etter. Men det som utad har sett ut som en av karrierens største oppturer, var i realiteten starten på en nedadgående spiral.

En intens oppkjøringsperiode kulminerte i et berg-og-dal-bane-OL for Marit i 2012.

– Det var et mentalt krevende OL for meg. Det var knyttet store forventninger til oss som lag: Vi skulle komme hjem med gull. Jeg var kaptein, og vi startet med å spille skikkelig dårlig. Vi fikk det bare ikke til å fungere. Selv om jeg ikke pleier å følge med på media under mesterskap, fikk jeg høre at en ekspert mente at jeg ikke fylte min rolle som kaptein, forteller Marit, og fortsetter:

– Jeg visste jeg ikke hadde prestert godt og er min egen verste kritiker. Men når du i tillegg får det bekreftet fra utsiden, gikk det inn på meg den gangen. Vi klarte å snu det og endte opp med gull, men jeg var utslitt etter endt OL.