Mari Boine: – Jeg var hun lille og svake jenta

Hva er lyden av sommer for deg?

– Det må bli «Sittin’ on The Dock of the Bay» med Otis Redding. Jeg tror jeg var rundt ti år da jeg hørte den første gang, og den gjorde et kolossalt inntrykk. Det var et lærerpar som kom nordover og spilte musikk vi som læstadianer-barn aldri hadde hørt, som ­introduserte låten. I voksen ­alder leste jeg at den handler om lengsel og det å reise ut og oppleve verden.

Hva er ditt kjæreste sommerminne fra barndommen?

– Ute var det 30 varmegrader og vi badet i elva Anarjohka, som lå rett ved huset vårt. Det fantastiske var at varmen varte i ukevis. De som svømte over til den andre siden havnet i Finland, men jeg turte aldri å svømme langt ut. På mitt siste album har jeg en sang til elva som har gitt meg så mange fine stunder. Den ligger på Spotify.

Hvordan så en typisk sommerferie ut for deg da du var liten?

– Nordpå ventet vi på som­meren hele resten av året, så da den kom, reiste vi ikke noe sted. Vi løp og syklet til Finland, to kilometer unna, og kjøpte is og godteri. Så lenge midnattssola skinte og lyste og vi holdt oss i nærheten, ble vi ikke ropt inn.

Husker du en spesiell sommerforelskelse?

– Jeg ble som 15-åring veldig forelsket i en fransk gutt, Philippe, som var på ferie i Finland. Moren min ble rasende og hentet meg med tvang en gang jeg ble sett sammen med ham. Jeg hoppet ut av vinduet for å få et møte til. Så dro han tilbake til hjemlandet. Etterpå lærte jeg meg fransk og begynte å brevveksle med ham, men det visste ikke foreldrene mine.

Hva var favorittisen din som barn – og er det fortsatt den samme i dag?

– Når vi skulle kjøpe is, var det kortere å dra til Finland enn til Karasjok, som var nærmeste norske by. Og det var mange gode iser. Min favoritt var likevel softis, som vi måtte til Karasjok for å få tak i. Nå synes jeg det er synd at båtis ikke er så lett å få tak i lenger. Det hender jeg spiser kroneis med jordbær, men jeg prøver å la være å spise mye is.

Les også: (+) Leserne forteller: Jeg innledet et hemmelig forhold til min søsters eksmann. Men så ringte hun og fortalte sjokkerende nyheter

Hva pleide du å pakke med deg i strandbagen som barn?

– Vi hadde ikke noe sånt i min oppvekst. Vi løp med håndkleet ned til vannet. Utover det, tror jeg at jeg bare hadde med meg bøker. Jeg elsket å lese. «Onkel Toms hytte» ­husker jeg godt at jeg leste en sommer. «Sølvpilen» var også sommerlektyre. Og «Romantikk» da jeg ble litt eldre.

Hvordan var det når skoleåret var ferdig – frihetsfølelse eller kjedsomhet?

– Jeg var veldig skoleflink og hjalp mange andre med lekser, men når vi var ferdige med det, forsvant de ofte – og jeg ble stående alene igjen. Jeg var hun lille og svake jenta, som alltid ble valgt sist når det skulle være lagkonkurranser, og det farget skoledagene mine. Når skoleåret var omme, ga det meg en stor frihetsfølelse.

Hva var et typisk sommerantrekk for deg?

– Jeg vokste opp i en fattig familie, og vi fikk derfor ofte klær fra Finnemisjonen/Norges Samemisjon. Jeg likte å gå i kjolene jeg fikk av dem. Det plaget meg ikke i det hele tatt hvor de kom fra. Senere ble hotpants moderne, men det var uaktuelt for oss i læstadianer-samfunnet.

Hvis du kunne gjenoppleve én sommer fra barndommen, hvilken ville det ha vært?

– Sommeren da jeg ble forelsket for første gang. Men også de somrene da vi satt og ventet på ternene og svalene, som kom flyvende helt fra Sør-Afrika.

Linni Meister åpner opp: – Jeg gråt i skjul, men jeg måtte være sterk for Dennis

Hva slags typisk sommer­mat fikk du hjemme – og lager du det fortsatt?

– Hos oss koste vi oss med villaks og molter. For oss barna var brusken i fiskehodet godteri. Hadde det ikke vært for den strenge religionen, vil jeg si at jeg fikk oppveksten midt i et eventyr. I dag er det ikke lett å få tak i villaks, men når det er tilgjengelig, er det luksus. Molter plukkes og nytes fortsatt.

Hvordan ser en perfekt sommerdag ut for deg i dag?

– Det skal være fint vær, og kanskje går jeg tur med venner eller barnebarn, som nå er blitt tenåringer. Å være omgitt av folk jeg er glad i og ha ro, god mat, gode samtaler og dele historier, er fint. Jeg reiser mye i jobben og har ikke ­lenger lyst til å ha ferier andre steder enn hjemme.