Making a Murderer: Kratz forsøkte å stoppe dokumentaren

NEW YORK (Side3.no): Du har enten sett eller hørt om «Making a Murderer» eller vært i koma siden før jul. Hvis det sistnevnte er tilfellet, får du en kjapp innføring her:

Dette er dokumentarserien som alle snakker om. Den handler om Steven Avery fra Wisconsin i USA, som ble uskyldig dømt for voldtekt og satt i fengsel i 18 år før han ble løslatt, bare for å bli tiltalt for drap – «tilfeldigvis» like etter at han saksøkte kommunen og politietaten med et krav om 36 millioner dollar i erstatning.

Netflix-serien inneholder en cocktail av elementer som trigger nysgjerrigheten. Det er et brent lik. Mistanker om fabrikkering av bevis fra politiets side. En statsadvokat som forteller skremmende eventyr for å påvirke framtidige jurymedlemmer. En oppsiktsvekkende tilståelse fra et familiemedlem.

Det er en serie som gjør deg sjokkert, kvalm, rasende og veldig nysgjerrig. Enkelte blir så nysgjerrige at de starter egne etterforskninger og blogger om det.

Onsdag fikk Side3 et intervju med de to kvinnene som har lagd dokumentaren, Moira Demos og Laura Ricciardi.

Kjæresteparet var nettopp ferdig med studiene på filmlinjen til Columbia University i New York da de så en interessant artikkel i New York Times som handlet om en drapssak i Manitowoc County i 2005 hvor en mann som sonet 18 år i fengsel for en voldtekt han ikke begikk nå plutselig var tiltalt igjen.

Demos og Ricciardi lånte et kamera av en venn, leide en bil og kjørte til Wisconsin for å se nærmere på saken med egne øyne. De oppdaget raskt at denne historien var enda mer engasjerende enn de hadde sett for seg.

Hadde tid, ikke penger

Ti år senere sitter de altså med den mest omtalte dokumentaren i verden. At det tok så langt tid, skyldes hovedsakelig at ingen ville kjøpe serien før Netflix dukket opp med et tilbud. Da paret begynte med opptakene, fantes det ikke engang en naturlig formidlingskanal for denne type dokumentarer.

- Vi visste ikke at dette skulle bli en serie da vi først startet, men i det som er episode tre av serien skjer det som gjorde at saken ble større enn vi trodde. Vi ville fortelle denne historien slik den fortjente å bli fortalt, så vårt fokus var bare på å gjøre dokumentaren ferdig, forteller Moira Demos.

- Som dokumentarskapere hadde vi tid. Vi selvfinansierte prosjektet, så vi hadde ikke mye penger, men vi hadde tid, så vi kunne gjøre det grundig. Vanlig media er under mye større press med å få ting ferdig, legger Laura Ricciardi til.

Screen9na04

I etterkant av publiseringen har både amerikanske og internasjonale medier kastet seg over saken til Steven Avery og denne TV-serien.

Det har kommet fram at et par av jurymedlemmene hadde motiv for å være partiske, og til og med at minst ett jurymedlem følte seg truet.

Samtidig er det også en rekke indisier som taler imot Avery uten at de fikk plass i dokumentarserien. Det er tross alt grenser for hvor mange detaljer fra en seks uker lang rettssak som kan inngå i en dokumentarserie på totalt ti timer.

Ble forsøkt stanset

I den grad dokumentaren møter kritikk, handler det om at den framstår som et forsvarsverk for Steven Avery. Det er ingen tvil om at Avery og hans forsvarsadvokater får god plass i serien, men det skyldes at statsadvokat Ken Kratz og aktoratet ikke ville delta.

Hadde det ikke vært for at Wisconsin har en bred offentlighetslov, slik at Demos og Ricciardi fikk rikelig med tilgang til opptak fra rettssakene, kunne dokumentaren ha blitt enda mer ensidig.

Statsadvokat Kratz, som gikk av i 2010 etter at han ble tatt for å sextrakassere et voldsoffer han representerte, forsøkte faktisk å stoppe hele dokumentaren.

- Vi hadde ingen problemer med å få tak i videobilder. Det problemet vi hadde, gjaldt våre egne opptak. Vi tok kontakt med Ken Kratz i desember 2006 og inviterte ham til å delta i dokumentaren og gjøre intervjuer med oss. Vi fikk ikke svar fra ham. To måneder senere forsøkte han å få rettslig medhold i å konfiskere våre opptak, forteller Ricciardi.

Dette kom overraskende på filmskaperne.

- Vi måtte faktisk hyre en advokat og legge inn en begjæring om å stryke hans stevning. Kratz argumenterte med at vi som lagde dokumentaren var en del av etterforskningsteamet til Steven Avery og forsvarsadvokatene, men dommeren dømte i vår favør og konkluderte med at vi hadde de samme rettighetene som andre journalister og er beskyttet av det første grunnlovstillegget.

Kaller Kratz en løgner

Kratz beskylder gjennom media Demos og Ricciardi for bevisst å utelate indisier som taler imot Steven Avery. Disse beskyldningene provoserer filmskaperne.

- Jeg er ikke overrasket over at han kommer med angrepene nå. Det som skuffer meg mer, er at media her i USA gir ham en plattform. Han er på TV og kommer med angrep mot oss. Hans «fakta» er ikke sanne. Dette handlet ikke om hvorvidt vi skulle inkludere noe eller ikke, for det er simpelthen ikke fakta, sier Demos til Side3.

Moira Demos står fast på at de har inkludert det aktoratet la mest vekt på i drapssaken og poengterer at Kratz etterlyser elementer som ikke engang var en del av rettsprosessen.

- Det Kratz gjør, er at han prøver å kapre debatten ved å fokusere på bevis. Vi snakker om tre episoder (som handler om den andre rettssaken). Det er en serie på ti episoder. Det er mye i de andre episodene som Kratz ikke ønsker at vi snakker om, sier Demos.

Personlig interesse

Et essensielt poeng i dokumentarserien er at Steven Avery gikk til sak for å få erstatning for de 18 årene han satt i fengsel til tross for at han var uskyldig i voldtektssaken han ble dømt for i 1985.

Avery krevde 36 millioner dollar i erstatning, og forsikringsselskapene som Manitowoc County benyttet seg av, konkluderte med at dette må kommunen og kommunens ansatte eventuelt dekke selv. Et par av etterforskerne i politietaten, James Lenk og Andrew Colborn, hadde all grunn til å frykte denne erstatningssaken - og likevel spilte de sentrale roller da nettopp Avery ble anklaget for å ha drept Teresa Halbach.

Dette poenget blir ofte utelatt når saken omtales i amerikanske medier.

- Vi mente at tidspunktet for Stevens arrest, rett etter det sivile søksmålet han tok ut, var en vesentlig del av historien. Ikke bare på grunn av størrelsen på den erstatningen han krevde, men så vidt jeg vet var kommunens årsbudsjett på 80 millioner dollar og dermed vil en erstatning på 36 millioner, som forsikringsselskapene slo fast at de ikke ville dekke, være veldig relevant. Omdømmet til de forskjellige aktørene var også av interesse for oss, sier Laura Ricciardi til Side3.

Moira Demos går enda lenger:

 Det vi ser i Making a murderer er ikke unikt. Det skjer hver dag i dette landet. Noen ting er imidlertid spesielle, og faktum er at det var personer involvert i etterforskningen som hadde personlig interesse av utfallet av rettssaken. Det er virkelig bekymringsfullt.

Sesong to? Det er mulig

Ricciardi og Demos forteller at de nylig har vært i kontakt med både Steven Avery og hans foreldre.

- Vi har snakket med Stevens mor. De er rørt over det som skjer nå. Steven får dessverre ikke sett serien. Han sitter i et fengsel hvor de nekter ham å se den, dessverre, forteller Ricciardi.

- Jeg er ikke sikker på om de er overrasket over reaksjonene, men de er rørt over støtten. De er ikke vant til det, smiler Demos.

Steven Avery har nettopp engasjert stjerneadvokaten Kathleen Zellner, som er spesialist på å få frifinnelse i ankesaker, og filmskaperne er klare til å ta fatt på en ny sesong dersom saken kommer for retten igjen.

- Vi er forberedt på å fortsette å følge denne saken. Hvis enten Steven eller Brendan Dassey får en ny rettssak, vil vi dokumentere det. Så vi er forberedt, men vet jo ikke om det vil skje, sier Moira Demos.