– Jeg tenker alltid: «Hva ville fatter'n sagt, hva ville fatter'n gjort?»

– På den første bakketoppen rytterne skal over i «Tour de France», ble det drept flere hundretusen unge mennesker i løpet av ett år under første verdenskrig. I Lille var det voldsomme kamper, og byen er full av minnesmerker. Den var jo et strategisk viktig punkt under krigen, forteller Mads Kaggestad (48) engasjert når Her og Nå møter ham.

Det er ingen tvil om at han er godt forberedt til sommerens jobb som kommentator i «Tour de France», der han innvier oss i historiske fakta om den tre uker lange løypa fra byen Lille i Nord-Frankrike, til målstreken i Paris. 

Fletting av anekdoter og historiefortelling i sykkelrittet er en unik trend hans kjære far, Johan Kaggestad, startet i norsk sammenheng. 

Det er en arv sønnen viderefører, fire år etter at han overtok farens rolle som TV 2-kommentator i «Tour de France».

– Jeg har sett at andre kanaler har begynt å gjøre det samme under maratonløp. Det tror jeg kommer litt fra fatter'ns måte å kommentere på. Han gjorde «Tour de France» folkelig og interessant, også for de som ikke er opptatt av sykkel, forteller tobarnsfaren.

Les også: Jon Almaas: – Jeg synes det er flaut å gi opp

Flytende fransk

Forberedelsene starter alltid mange måneder i forveien, og research på fransk historie og geografi er dermed blitt en hobby for Kaggestad.

– Noen legger puslespill, andre strikker, mens jeg gjør research. Det er veldig gøy, og jeg lærer så mye. Jeg setter meg inn i alt fra arkitektoniske stiler, til middelalderen. Frankrike er jo et dramatisk land med mange stridigheter og kriger gjennom historien. Det er blitt revet ned, ødelagt og bygget opp igjen gang på gang, forklarer Mads, som selv bodde mange år i landet da han var proffsyklist.

At franskferdighetene har holdt seg i hevd, blir vi vitne til når to nysgjerrige franske studenter stopper for å observere fotograferingen av kommentatoren. Mads starter en samtale med duoen – på flytende fransk.

– Jada, jeg klarer meg i Frankrike, sier han lattermildt på spørsmålet om språkkunnskapene, som kommer godt med de fire ukene han skal tilbringe i landet under sykkelrittet.

Tuller med Hushovd

Ekstra spennende blir det selvsagt at det norske laget Uno-X Mobility deltar i «Tour de France» for tredje året på rad. 

Lagsjefen er barndomskompisen og tidligere lagkamerat Thor Hushovd (47), som Mads synes det er moro å spøke med.

– Da sitter jeg og kommenterer, og kommer kanskje med noen stikk til hvordan laget ledes. Det blir gøy, og vi gjør det med glimt i øyet, humrer han.

Men innimellom anekdoter om monumenter, kriger og kameratslige stikk, vil årets «Tour de France» også inneholde en hyllest til Johan, som Mads kjærlig omtaler som «fatter'n».

Kaggestad senior var fast inventar i kommentatorboksen i nesten 20 år, før han måtte gi seg av helsemessige årsaker etter en alvorlig nyrekollaps. 

Johan ble aldri frisk igjen, og i november i fjor måtte han gi tapt for sykdommen. «Vemodig og følelsesladet», sier Mads om årets «Tour de France» – som blir den første uten pappas råd og vink fra sidelinjen.

– Samtidig føler jeg at fatter'n er med meg hele tiden. Når jeg sitter og jobber med «Tour de France», så vet jeg at han anerkjenner innsatsen. Han er en stor inspirasjon for meg fremdeles. Jeg tenker alltid: «Hva ville fatter'n sagt, hva ville fatter'n gjort?». Han var en god sparringpartner, og det lever absolutt videre, forteller han.

Les også: (+) Horoskop 2025: Slik blir sommeren

Blir målt mot faren

Det er spesielt de gode samtalene på tunge dager Mads savner mest. Når han følte han ikke hadde fått til ting, var det alltid godt å få noen oppløftende ord fra faren. 

«Det som er riktig å si, er det du har lyst til å si. Ha fokus på det som har gått bra, så kommer du sterkere tilbake i morgen», var blant rådene.

– Det var veldig inspirerende. Man skal ikke gjøre det man tror andre forventer av deg, men være tro mot seg selv. Fatter'n var litt kunstnersjel på den måten. Han fant sin egen vei. Til forskjell fra meg, kom jo ikke han fra sykkelsporten. Han kjente nok litt på at enkelte mente han da manglet troverdighet som sykkelkommentator. Det fikk frem krigeren i ham. «Jeg skal jaggu vise dem», gjenforteller Mads, som selv har kjent på de samme følelsene fra omgivelsene.

– For uansett hva jeg sier, så blir jeg målt mot fatter'n. Sier jeg det bra, går jeg i hans fotspor. Sier jeg noe dårlig, er jeg ikke like flink som han.

– Synes du sammenligningen er slitsom?

– Nei, jeg synes det er inspirerende, svarer han kjapt.

– Jeg vet hva jeg vil, og gjør det på min måte. Samtidig blir jeg målt mot det beste, og det er fint å strekke seg etter. Noen ganger gjør du det bra, andre ganger ikke. Og der var fatter'n veldig god. Han ga beng, og så frem til neste dag. Han var en stolt mann, og det er en god egenskap, beskriver Mads.

Mye galgenhumor

Han innrømmer at dødsfallet ikke kom som et sjokk. Gjennom to år hadde legene varslet om at Johan lå på dødsleiet, og flere ganger møtte familien opp på sykehuset for å ta farvel. Svart humor ble ofte brukt for å lette på tilværelsen. Som da Johan stilte opp i en riksavis i 2022 under tittelen: «Jeg har ikke lenge igjen».

– Da spøkte jeg med fatter'n om at han snart måtte dø, nå som han hadde gått ut i media med at han skulle dø. Det lo vi godt av, og hadde veldig galgenhumor og stor takhøyde. Men da han døde, så var han så dårlig at det var bedre for ham å slippe. Nå setter jeg stor pris på alle de gode minnene etter ham, selv om det har tatt litt tid å fordøye at han er borte, deler Mads.

Både begravelsen og hedersprisen Johan fikk under Idrettsgallaen – bare uker etter at han døde – krevde mye fokus. Bisettelsen ble sendt på TV, og det var mye praktisk som måtte ordnes. Deretter sto Mads på podiet under Idrettsgallaen i januar, og takket for hedersprisen på familiens vegne. Mange reagerte sterkt over at Kaggestad ikke ble tildelt prisen før. Det gjorde inntrykk – særlig fordi han aldri fikk oppleve å motta prisen selv.

Mads merket at mange håpet at han ville komme med noen stikk mot juryen under talen, noe han sier ikke ville vært i familiens ånd.

– Jeg kunne ikke stå der som familiens representant og virke bitter. Jeg synes det var flott at fatter'n fikk prisen sammen med Bjørge Stensbøl, Hans Trygve Kristiansen og Dag Kaas. De gutta betydde mye for ham, påpeker Mads.

– Det var alt fatter'n gjorde for toppidretten de la vekt på der, men det var jo bare en brøkdel av det han har gjort. Jeg mener at hans viktigste arv var det han gjorde for folkehelsen. Han var blant annet med på å etablere fysisk aktivitet som en del av behandlingen i psykiatrien. Det var pionerarbeid, understreker Mads stolt.

Les også: Hanne Krogh: – Det er ingenting i verden jeg er mer stolt av

Intens sykling i to uker

Dette er en arv sønnen fører videre, blant annet i podkasten «Hjernesterk», som har fokus på gevinsten fysisk aktivitet har på det mentale.

Selv om tobarnsfaren på langt nær sykler like mye som da han var proff, er sporten fortsatt en viktig del av identiteten. Og da er det under familiens faste påskeferie på Gran Canaria, at 48-åringen får syklet fra seg.

– Kona mi vet at jeg ikke klarer å subbe rundt på hotellanlegget hele dagen. Da sykler jeg fra to til fire timer hver dag, og de to ukene lever jeg på resten av året. Da får jeg både svettet og koblet av mentalt. Selv om jeg må innrømme at oppoverbakkene stadig blir tyngre med alderen, smiler Mads Kaggestad.