– Døtrene mine sier: «Du må ikke la ham behandle deg sånn!»

– Jeg har så mye på hjertet, sukker Line (49).

Siden vi sitter ut på terrassen, spør hun om det er greit å ta en røyk. Med lett skjelvende hender roter hun rundt i en svart Gucci-skinnveske. Underveis brekker en negl.

– Fader! 

Hun rister hånden, som om det gjør vondt.

– La oss glemme den sigaretten, sier hun og smører i stedet leppene med enda mer rosa glans.

– Hvor skal jeg starte? Jo, da jeg møtte Ole, var jeg så å si nyskilt. Jeg var absolutt ikke på jakt etter en kjæreste. Bruddet fra min eksmann hadde vært brutalt. Vi endte i retten. Alt jeg ønsket, var ro til å være sammen med mine to døtre, som den gangen gikk på barneskolen.

– Jeg var heldig å ha støttende venner, men avslo som regel invitasjonene deres til fest. Det var ingen hemmelighet at de prøvde å finne en ny og bedre mann til meg.

– «Glem den utro dritten av en eksmann», gjentok venninnene mine. «At han mistet foreldreretten, sier alt om hvilken tvers igjennom skummel type han var!»

Line griper etter vin­glasset.

– De hadde helt rett, og jeg var ferdig med ham, men samtidig er jeg typen som ikke så lett går videre. Når jeg blir følelsesmessig knyttet til et annen, er jeg som en svane. Dønn trofast! Dessverre er ikke de mennene som krysser min sti i livet, til å stole på.

Les også (+): I 15 år hadde Ingvild følelsen av å leve på en rosenrød sky. Men ektemannen skjulte en mørk hemmelighet

Varsel

Det var en sval sommerkveld ute i båten med venner at hun møtte Ole.

– Vi hadde lagt til i Middagsbukten, eller Bærumsbassenget som det kalles på folkemunne, et smalt sund mellom Brønnøya og Langåra i Vestfjorden i Asker. Båtene lå så tett at det var mulig å gå fra den ene til den andre. Solen hadde stekt godt den dagen, og stemningen var høy.

– Hei, hørte jeg en dyp, pen stemme si. Jeg snudde meg. Ole var kommet over i vår båt, da han var en bekjent av skipperen, min venninnes mann. Han var høy, ikke direkte pen, men flott å se på. Barsk. Det føltes som det gikk et elektrisk støt gjennom kroppen min, og senere innrømmet han å ha kjent på det samme. Jeg hadde ikke ligget med en mann på et par år, men kjente umiddelbart at «han har jeg lyst på». 

– «Du rødmer», kommenterte han observant. Var det virkelig mulig å se i kveldssolen? 

Han måtte reise videre med sine venners båt, men spurte om hun ville møtes dagen etter.

– «Jeg skal tenke på det», svarte jeg. Men utvekslet telefonnummer med ham.

– Hva var grunnen til at du nølte? 

– Det er et interessant spørsmål, mener hun.

– Jeg er nemlig overbevist om at intuisjonen vår ofte er klokere enn intellektet. Selv om jeg var veldig tiltrukket av ham, og praten mellom oss gikk lekende lett, var det «noe» som holdt meg tilbake. Et varsel jeg ikke klarte å tolke.

– Sett i ettertid, hadde jeg enda lyttet til den indre stemmen.

Les også (+): Mannen min forlot meg og barna. Jeg var knust, men drømte bare om å få ham tilbake. Så tok livet mitt enda en uventet vending

Døtrenes råd

– Hva skjedde videre mellom dere?

– Altfor kjapt gikk jeg til sengs med ham, og altfor ivrig spurte jeg: «Er vi kjærester nå?» Med et behov for å knytte bånd, da jeg aldri tidligere har gått til sengs med en som ikke er kjæreste, trodde jeg naiv at vi var det. Han derimot så det ikke slik, fant jeg senere ut, men ble sjarmert av spørsmålet – og sa «ja, kjære».

– «Men jeg må ordne opp i noe før vi ses igjen», føyde han til og kysset meg ømt.

På nytt innrømmer hun at varseltrekanten dukket opp på netthinnen.

– Jeg var så forelsket at jeg lot det passere, uten å stille spørsmål.

Han holdt seg vekk en uke før han tok kontakt på nytt.

– Vi hadde bare vært kjærester i fire uker. Jeg ønsket å være en forståelsesfull kjæreste. Skjønner du hvor skremmende naiv jeg er, sier hun oppgitt over seg selv.

– Hva var det han trengte å ordne opp?

– Det kom virkelig som et sjokk! Rett før vi møttes, hadde han fått vite at gamlekjæresten var gravid med hans barn. Han gjorde det klart at deres forhold var slutt, men at hun ønsket å få barnet. Hun hadde slitt med å bli gravid.

– Hvordan reagerte du?

– Jeg viste verdens største forståelse, sa meg villig til å stå ved hans side. Han hadde tross alt ikke vært utro mot meg. Jeg klarte ikke å la ham gå, da jeg allerede elsket ham. I dag tenker jeg: Kanskje var det bare lidenskap mellom oss? Jeg burde ha brutt med ham.

Hun ble en god bonusmamma for hans tredje barn, hvert av dem med tre ulike mødre.

– Hvordan var forholdet mellom dine døtre og Ole? 

Vinglasset tømmes før hun svarer.

– I starten var han veldig søt med dem, men mistet etter hvert interessen. Det viste seg at han også var slik overfor sine egne barn. Han ønsket først og fremst at det skulle være oss to. 

– Hva var din reaksjon på det?

– Jeg opplevde det først som et kompliment, men innså etter hvert at han er egoistisk. Det kan virke som han ikke evner å leve seg inn i andres følelsesliv, som for eksempel at barna trenger mer oppmerksomhet og omsorg fra ham, ja, jeg også. Kanskje han har en mindre utviklet empati? spør hun seg.

– Kan du gi noen eksempler?

– Ole lager sine egne planer uten å ta hensyn til barna eller meg. Blant annet reiser han mye i jobben og forventer at jeg er disponibel når det passer ham. Er ikke det mangel på respekt?

Det høres ut som hun trenger et bekreftende svar.

– Jeg holder ikke lenger ut å ha det slik, slår hun fast og begynner å gråte.

– Hvorfor er det så vanskelig å velge rett mann? Døtrene mine sier: «Du må ikke la ham behandle deg sånn!» De er voksne nå og mener jeg bør bryte med ham. Jeg kvier meg for nok et brudd, men har endelig innsett at de har rett, avslutter hun og henter frem røykpakken. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller