Advarer: – Dette er de største fallgruvene
Gjennom 18 år med «Luksusfellen» har Hallgeir Kvadsheim sett på nært hold hva som fører nordmenn inn i pengeknipe. Disse fire årsakene går igjen.
– Ja, jeg blir fortsatt sjokkert. Deltagerne har alltid nye, rare måter å bruke pengene på. Det er alltid en større TV, nye kjæledyr og andre spektakulære måter å sløse vekk penger på, sier Hallgeir Kvadsheim (56).
Forbrukerøkonomen har vært fast inventar i TV3-serien «Luksusfellen» siden premieren i 2008.
Se video: Moteprofil Janka Polliani angrer bittert på investeringen: – Den er både dyr og stygg
I livsstilsprogrammet hjelper han mennesker som har havnet i økonomisk uføre, og lever over evne.
Men selv etter 18 år i programmet, lar Hallgeir seg fortsatt overraske over deltagernes ofte unike innkjøp.
– Generelt er det ekstremt lite bevissthet rundt hva man faktisk bruker pengene på, som våre deltagere preges av. Det var for eksempel en som kjøpte et fly. En annen kjøpte en stor ferge. Og så hadde vi en deltager som hadde overforbruk på melk, som er en sær ting. Det er slike ting man husker, forteller forbrukerøkonomen.
Har satt føringer
Hallgeir understreker dog at han er ekstremt stolt av «Luksusfellen», som denne høsten går inn i sin 28. sesong.
– Programmet har vært med på å sette visse føringer for politikken, og måten kredittkort blir markedsført på. På hvordan man reklamerer for lån. I tillegg er det mange som tar kontakt for å fortelle at de blir inspirert til å rydde opp i sin egen økonomi, medgir han.
– Så det har vært en veldig fin reise. Jeg trodde i utgangspunktet at vi skulle være med på en økonomi-reality, men det er blitt mye mer enn det. Det er også en av grunnene til at jeg fortsatt er med. Det «Luksusfellen» bidrar til, finner jeg veldig meningsfylt, fastslår Hallgeir.
– Blir aldri vant til det
Men selv etter snart 20 år i rampelyset, klarer ikke forbrukerøkonomen helt å venne seg til statusen som «TV-kjendis». Hallgeir forteller at han ofte blir gjenkjent av fansen når han er ute.
– Og det er bare hyggelige folk, og stort sett bare hyggelige kommentarer. Sånn sett er jeg heldig, for det er sikkert mange andre programledere som får en del tyn. Og så er det mange som spør om økonomiske råd, og veldig mange «selfies», sier han med et smil.
– Men jeg tror aldri jeg er blitt helt vant med det, for jeg har aldri tenkt på at jeg skulle bli «kjendis». Jeg snublet på en måte inn i det. Men jeg scorer nok lavt på selvbevissthet og høyt på ikke å ta meg selv særlig alvorlig. Det tror jeg hjelper meg, fortsetter han.
Bruker humor
For selv om Hallgeir ofte fremstår som streng og alvorlig på TV, er dette langt fra sannheten, hevder han.
– Jeg prøver å vise det i programmet; å få inn litt mer humor. At det skal bli litt lavere skuldre og ikke alltid være så strengt. Det skal jo være strengt i perioder, men det er også lov å være litt mer seg selv. Og for meg handler det om å bruke humor.
Forbrukerøkonomen legger til at dette ikke alltid er så lett, siden deltagerne ofte møter programlederne med ærefrykt.
– De vet de skal gjennom noen tøffe opptaksdager, og da kan jeg ikke spille ut humor-kortet så raskt. Men etter noen dager prøver jeg på det. Også for å få dem til å slappe litt av.
– Hva slags humor snakker vi om?
– Da er det dumme «dad jokes» det stort sett går i, humrer Hallgeir Kvadsheim.
Fire fallgruver
Etter 18 år med «Luksusfellen», har Hallgeir Kvadsheim sett på nært hold hva som fører nordmenn inn i økonomisk pengeknipe.
Her er det han mener er de største fallgruvene:
1. Å ikke ta tak i problemet tidlig nok
– Mange unge havner i økonomisk uføre fordi de ikke har lært om økonomi. For noen starter det så tidlig som ved 18-årsalderen, når de flytter hjemmefra og blir ansvarlige for egen økonomi. Det er viktig å ta grep så tidlig som mulig og lære seg å spare penger.
2. Å ikke ha en bufferkonto
– Man bør alltid ha penger i bakhånd til uforutsette utgifter. Dette er en tabbe som kan unngås ved å sette av litt av lønnen hver måned.
3. Å øke forbruket med inntekten
– Når folk får økt inntekt, øker de gjerne forbruket samtidig. Da får man såkalt forbruker-inflasjon. Hvis inntekten senere går ned, får folk et stort problem med å senke forbruket igjen. Det er det mange som ikke klarer. Man bør ta forbehold om at inntekten kan bli ustabil. Du kan bli permittert, få lavere inntekt eller oppleve et næringsliv som mister kunder. En tabbe mange gjør, er å se på forbruket som en fast kostnad.
4. Å ikke sette opp et budsjett
– Et budsjett kartlegger alle inntekter og utgifter, og gjør det mye enklere å få oversikt over økonomien. Da ser man fort hvilke områder man kan spare inn.
