Lagkameratene pratet ikke sammen på 15 år - grunnen er helt absurd

I helgen møtte londonlagene Chelsea og Arsenal til dyst i Premier Leauge. Det ble et intens oppgjør, ikke minst mellom de to lagenes managere José Mourinho og Arsené Wenger.

Etter en knallhard takling fra Chelseas Gary Cahill på Arsenals Alexis Sanches brøt det ut i småknuffing mellom de to managerne på sidelinjen. Etter kampen hevdet de begge at det ikke er ondt blod de to imellom, til tross for at de har hatt sine verbale krangler.

Blant annet har Mourinho kalt Wenger «en ekspert i å mislykkes» etter Arsenal-sjefen kun har klart å ta en trofé på ni år. Chelsea-manageren har nektet å unnskylde uttalelsene.

Om Cahills takling kun var en dårlig unnskyldning for å få ut litt undertrykt aggresjon hos de to trenerne vites ikke, men idrettshistorien er full av utøvere som ikke tåler trynet på hverandre.

Teddy Sheringham og Andy Cole

Teddy Sheringham og Andy Cole var begge meget delaktige i Manchester United glansperiode på 90- og 2000-tallet. Begge hamret inn med mål for Alex Fergusons lag og samarbeidet bra på banen. Utenfor gressmatta skal stemningen ha vært alt annet enn god og ifølge Andy Cole selv utvekslet de to ikke et ord til hverandre på 15 år!

Ifølge Cole skal hatet ha startet i 1995 da den nykjøpte Manchester United-spissen gjorde sin landslagsdebut for England mot Uruguay. Sheringham, som på dette tidspunktet var stor stjerne i Tottenham, ble tatt av banen til fordel for Cole. Nervøs som han var foran 60.000 tilhengere, har Cole fortalt at han hadde regnet med en høy fem, klapp på skulderen eller noen oppmuntrende ord av den rutinerte stjernen.

Men da Sheringham går av banen og Cole rekker ut hånden før han skal løpe utpå, overser Sheringham unggutten totalt.

Cole tok tydeligvis det å bli oversett meget personlig og selv da de to senere ble lagkamerater i Manchester United utvekslet de ikke et ord til hverandre i løpet av flere år sammen. Cole har selv skrevet om det merkelige uvennskapet i en artikkel for Independent.

Zlatan Ibrahimovic og Pep Guardiola

«En av verdens beste spisser, på verdens beste fotballag med verdens beste trener - det må jo bare bli suksess» var det nok mange som tenkte da svenske Zlatan Ibrahimovic meldte overgang til Barcelona i 2009.

Selv om det gikk knirkefritt på banen for svensken var ingenting rosenrødt utenfor gressmatta, mye grunnet Ibrahimovic forhold til daværende Barcelona-trener Pep Guardiola.

Etter fem seriekamper og fem mål for storklubben, ble det mindre og mindre spilletid på svensken utover sesongen. Forholdet til Guardiola forbedret seg heller ikke nevneverdig, og etter kun én sesong i den katalanske storbyen forlot spissen Barcelona og satte kurs mot AC Milan.

I etterkant har det kommet ut flere påstander fra Ibrahimovic som avslører et ekte hat de to i mellom. Svensken er blant annet blitt sitert på at Guardiola «knuste Barcelona-drømmen min» og at «han (Guardiola journ. anm.) er en fantastisk trener, men en feiging. Han er ingen mann».

Alle som har lest Ibrahimovic selvbiografi «Jeg er Zlatan» vil nok også huske sitater om tiden i Barcelona. Blant annet: «dere har kjøpt en Ferrari, men kjører den som en Fiat».

Til tross for at spissen i dag spiller fotball i franske PSG og Guardiola er trener for Bayern München i Tyskland, sitter hatet fortsatt igjen. Før Champions Leauge-kampen mellom PSG og Barcelona 30. september i år, hintet Ibrahomivic i et intervju med Canal+ at det var gamletrenerens skyld at Barcelona ikke vant CL-trofeet i 2009-sesongen.

- Vi hadde det beste laget i verden, men klarte ikke å vinne på grunn av én persons dårlige avgjørelser, fortalte svensken i intervjuet, gjengitt av The Guardian.

Pete Sampras og Andre Agassi

To av tennishistoriens største spillere var bitre rivaler på banen gjennom hele karrieren, men skal man tro historien er ikke de tidligere tennisstjernene særlig gode kompiser av banen.

Der Agassi var en spøkefull og party-gutt, var Sampras den dedikerte og seriøse idrettsutøveren. De møtes 34 ganger, der Sampras gikk seirende ut i 20 av oppgjørene.

Til tross for den dårlige bevarte hemmeligheten om uvennskapet, var det først da Agassis avslørende selvbiografi «Open» kom ut i 2009 at det ble virkelig klart forskjellene mellom tennisspillerne.

I boken omtalte Agassi Sampras som «kjedelig», «stiv» og «robotaktig». Han hevder også rivalen er gjerrig og en dårlig tipser, og refererer til en historie der de to var ute og spiste en bedre middag på restaurant. Da gutta forlot  restauranten og Sampras fikk bilen av parkeringsvakten, skal tennis-millionæren ha gitt én dollar i tips.

Det hele toppet seg i 2010 da Agassi, Sampras, Rafal Nadal og Roger Federer spilte en veldedighetsturnering for å samle inn penger til ofrene etter Haiti. Etter Sampras imiterte Agassis legendariske «duegange», til stor latter fra publikum, begynte sistnevnte å slenge dritt til sin tidligere rival.

Se den kleine situasjonen her.

Agassi ba senere om unnskyldning for oppførselen sin og mente det hele var en dårlig spøk.

Emre Belozoglu og Didier Zokora

Dessverre for fotballen skjer det altfor ofte at spillere og trenere blir utsatt for rasisme, enten det er fra andre spillere eller tilhengere på tribunen. Eksemplene er mange; Anton Ferdinand, Patrice Evra og Mario Balotelli er bare noen av spillerne som har fått opplevd rasisme på grunn av hudfargen.

En av de verste i motsatt ende av den skalaen er den tyrkiske fotballspilleren Emre Belözoglu.

I løpet av sine tre år i Newcastle ble spilleren en rekke ganger beskyldt for å ha kommet med rasistiske bemerkninger til motspillere, men det hele toppet seg da Emre tok turen tilbake til hjemlandet Tyrkia og Fenerbahce i 2008.

Under en seriekamp mot Trabzonspor i 2012 skal midtbanespilleren ha kalt Trabzonspors Didier Zokora en «jævla n*****». Emre fikk overraskende nok bare noen kampers suspensjon av det tyrkiske fotballforbundet, men Zokora skulle få sin hevn.

I neste møte mellom de to klubbene nektet Zokora å ta Emre i hånden. Det så også ut som hele Trabzonspor-laget hadde bestemt seg for å hevne lagkameraten og Emre ble gjentatte ganger sparket ned av motspillerne. Hovedavslutningen fikk Zokora selv lov til å ta seg av da han førte av en velplassert ballespark på Emre.

Snakk om å sparke rasisme ut av fotballen.

Emre ble i våren 2014 dømt til to og et halvt års betinget fengsel for rasisme mot Zokora av tyrkisk domstol. 

TANYA HARDING MOT NANCY KERRIGAN

Kunstløp har aldri vært så intenst og dramatisk som den gangen utøver Tonya Hardings eksmann slo ned konkurrent Nancy Kerrigan med en batong.

Vent, hva?

Jo da, du leste riktig. Som tatt ut av en krimroman, var det et bisart oppgjør som fant sted i den brutale verden kjent som «kunstløp» rett før OL på Lillehammer. Hardings eksmann Jeff Gillooly og hennes livvakt Shawn Eckhardt leide inn Shane Stant for å skade Kerringan. Planen var å skade benet hennes, så hun ikke kunne delta i Lillehammer-OL.

Stant sporet ned Kerrigan og angrep henne i en ishall i Detroit hvor hun øvde til det amerikanske mesterskapet. Heldigvis klarte ikke Stant å brekke leggen, og Kerrigan rakk å bli klar til OL.

Angrepet og ryktene om Hardings involvering førte til en interesse for kunstløp som verden verken før eller siden har sett maken til.

Etterforskning avslørte komplottet og alle mennene som var involvert fikk fengselsstraff. Harding ble utestengt på livstid fra sporten, da hennes viten om angrepet ble kjent.

Harding selv hevder fortsatt den dag i dag at hun ikke visste hva som ville skje.

Begge to deltok under OL på Lillehammer, der Nancy Kerrigan tok sølv, mens Harding havnet på en skuffende åttende plass.

Og det mine damer og herrer kaller man karma.

(Kilder: The Guardian, Bleacher Rapport, BBC Sports, Wikipedia, Independent, Bein Sports, Yahoo Sports, Nettavisen)

Likte du denne artikkelen? Les også: