Kommer neppe fram med utstyret i orden

(SIDE2): - En gang glemte jeg bassforsterkeren. Ikke bare glemte jeg den, den ble borte. Vi pakka bussen utenfor øvingslokalet og da vi kom fram til Stavanger var den borte. Siden har jeg ikke sett den, forteller Egil Hegerberg i Black Debbath til Side2.

- Ikke noe problem
Black Debbath legger torsdag ut på turné med den nye skiva «Nå får det faen meg være rock! Akademisk stonerrock». Det gjenstår å se om de får med seg alt utstyret de trenger.

- Du har glemt ganske mye rart, du, følger nemlig Aslag Guttormsgaard opp med.

- Jeg har også rota bort en synth. Og ikke noen liten synth, men en full pianosize, en 88 tangenters synth. Jeg skulle flytte den fra et øvingslokale til et annet, så jeg hentet den, satte den i bilen, kjørte ned til det andre øvingslokalet og løftet den ut. Antakeligvis satte jeg den på fortauet og kjørte, sier Egil og konstaterer i alle tilfelle at han ikke fant den neste gang han skulle bruke den.

Forsikringsmessig er det dog ikke noe problem, bedyrer han.

- Jeg er selvassurandør. Jeg dekker det gjennom ved å tjene ekstra mye på å gjøre andre ting.

Samfunnsdebatt
Dessuten glemmer gutta kostymer, noe som gjør de andre verdiløse, og de glemmer sakslister. Det siste kan nesten ødelegge konserter.

- Vi innhenter saker fra lokale forhold rundt der vi skal, kampsaker og fanesaker. Glemmer vi den lista, har vi et kjempeproblem.

For Black Debbath er det selvsagt viktig å lage tekster som tar opp samfunnsmessige problemer.

- Vi bevisstgjør, og viser at det er mulig å bli hørt. Som «Runkesti» - enkelte mener den låta har kommet for sent, men alt tyder jo nå på at det har ført fram! bedyrer Hegerberg, og viser til debatten som har vært rundt skulpturparken på Ekeberg.

- Men vi gjør det nok best når vi skriver om de evigvarende problemene/problemet i Norge, som «Innad i Høyre».

Ut på tur
Torsdag starter de altså turneen på Hulen i Bergen, deretter Folken i Stavanger og så topper de laget i Kvinesdal lørdag.

- Det er utrolig kult å åpne turneen på Hulen, det er et sted vi har spilt masse. Det er et sted uten de beste forholdene for publikum, med lav scene og litt dårlig sikt, men stemningsmessig er det et av de beste i landet, mener de to, og Hegerberg forteller at det ærverdige spillstedet også kan skryte av at han har holdt det gående så lenge.

- Hadde det ikke vært for Hulen, hadde jeg ikke drevet med dette i det heel tatt. Folka der var så standhaftige og booket Gartnerlosjen hele tiden, før andre hadde fått øya opp for det. det sørget for at vi spilte i en periode der det var få spillejobber, og det ga motivasjon.

- Det går på folkeopplysning og brennende engasjement i aktuelle saker. Ikke alle er så flinke å debattere, enkelte mener ikke noe om saker. Vi sier fra på vegne av dem som ikke engasjerer seg, de trenger en stemme. Og da kan vi si hva som helst, for ingen kan jo vite hva de mener, Aslag.

Irritasjonsmomentet BD
- Den første låta, «Slaver av humoren», er et oppgjør med oss selv, det er et vendepunkt i Black Debbaths historie. Vi får kritikk for å tøyse litt for mye, men nå er det slutt på det. Resten av låtene er mer ærlig og debatterende. Ja, med humor, men ikke da at det er det sentrale poenget.

Forrige skive kom i 2007. De to mener mye av årsaken at det har tatt såpass lang tid å få ut denne, er det enorme antallet barn bandmedlemmene har, men også at bandet er så demokratisk at det er vanskelig å få ting gjort.

- Det er fordelen med å bruke lang tid også, da har vi har glemt den forrige skiva. Ikke bare vi, som nå føler vi har noe helt nytt og ferskt på gang. Men også andre folk har glemt hvor irriterende vi er, hvor ensidige og lite variasjon det er!

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!