Kjenner du dem igjen?
Tiden har ikke vært like vennlig mot alle 90-tallets store boybandhelter.
(SIDE2:) Det har eksistert boybands i varierende formater helt siden popmusikken ble et faktum, men betegnelsen «boyband» ble først brukt på 90-tallet.
Få nytt fra Side2: Klikk her!
Og 90-tallet var også boybandenes gullalder. De fleste jenter, selv de mest rocka og opprørske, hadde en eller annen (hemmelig) favoritt blant jungelen av fløtepuser som sang og danset seg inn i pikehjerter verden over.
Sang og dans
Storbritannia, Irland og USA var storprodusentene av de velstelte guttegruppene, og det å kunne spille instrumenter eller skrive egne tekster ble sett på som stort sett overflødig.
I en verden som ennå ikke hadde hørt om «Idol» eller «America's got talent», ble gruppene ofte startet av en smart bakmann, som samlet sammen 3–5 kjekke gutter som kunne synge, og ofte skulle det ikke mer til.
Selv om 60-tallet teknisk sett var fullt av boybands, med The Beatles, The Monkees, The Jackson 5 og The Osmonds, er det det nå ganske glemte amerikanske bandet New Edition som ofte får æren for å ha startet Boyband-bonanzaen på sent 80-tall.
De ble forløperne til langt mer kjente New Kids on the Block, og resten er, som de sier, historie.
Slik er de nå!
Boyband-bølgen er definitivt ikke på topp lengre. Allerede med britpopen på midten av 90-tallet begynte verdensdominansen å glippe, og de største av de største er definitivt begynt å bli litt mer gråhårede.
I fare for å knuse alle illusjoner gir vi herved en oppdatering på 90-talls kjekkasene slik de ser ut nå. Noen er blitt tjukke, noen er skallete og noen ser bedre ut enn noen gang. Vær forberedt på overraskelser!
New Kids on the Block
NKOTB var et sant boyband i ordets rette forstand. Da Maurice Starr var ferdig med å jobbe med tidligere nevnte New Edition, bestemte han seg for å lage en konkurrent for the hvite publikummet i USA.
Han holdt auditions i Boston og over 500 tenåringsgutter dukket opp, og 15 år gamle Donnie Walbergh ble plukket ut som bandets første medlem. Donnies lillebror Mark (nå superstjerne i Hollywood), var også innom, men til slutt ble gruppen bestående av Donnie, Danny Wood, Joey McIntyre, Jordan Knight og Jonathan Knight.
Debutalbumet ble ingen stor suksess da det kom i 1986, men etter mye hardt arbeid ble de to neste albumene «Hangin' Tough» og ikke minst «Step by step» store suksesser. I 1994 var det derimot slutt på moroa og etter en periode med synkende popularitet gikk bandet hver til sitt.
Men etter at Take That viste verden at 90-tallshelter kan få en ny storhetstid, bestemte også NKOTB seg for å gjøre et nytt forsøk. Gutta ga ut et nytt album i 2008 og er fortsatt på turné. Gjengen har fortsatt sine fans, men det er jo ikke til å stikke under en stol at de er blitt rundt de 40. Hvor gamle skal man være før man blir et manband?
Take That og East 17
I Europa skulle vi jo selvsagt ikke være dårligere og i England utviklet deg seg til en boybandkrig med Take That og East 17 på hver sin side av slagmarken.
Take That var satt sammen over samme lest som NKOTB av Nigel Martin-Smith, mens East 17 ble formet av frontmann Tony Mortimer. Take That begynte karrieren på Manchesters homseklubber og hadde et image som rene, pene gutter med sjarm og et velfrisert utseende.
De fire guttene i East 17 kom derimot fra Walthamstow i Øst-London og hadde et langt tøffere stil, med store baggy basketinspirerte klær, barberte hoder, tatoveringer og sanger med rap og politisk innhold.
Sjekk East 17 i glansdagene
Selv om Take Thats Mark Owen, Gary Barlow, Jason Orange, Howard Donald og Robbie Williams nok skapte mer hysteriske tilstander der de dukket opp, og var kjent som et bedre liveband, var det faktisk East 17 som solgte flest plater, under den fem år lange rivaliseringen på begynnelsen av 90-tallet.
Da videoen til «It's all right» hadde premiere på TV 2s «VTV» så ble den diskutert i detalj i storefri på min skole. Hvem var kjekkest, og hvor kunne vi få sånn lue som Brian hadde?
Men så gikk alt til helvete. East 17 ble før tøffe i tryne etter at jentenes favoritt, Brian Harvey, uttalte at narkotika var gøy. Saken skapte furore og Brian ble sparket fra bandet. Ikke lenge etter sluttet også Tony Mortimer, og selv om Brian etter hvert hooket opp med resterende medlemmer John Hendy og Terry Coldwell, var magien borte.
Også Take That fikk problemer. Robbie Williams og Gary Barlow fikk etter hvert så store samarbeidsproblemer at Robbie sluttet i gruppa i 1995. Splitten skapte hysteri over store deler av Europa og det ble rapportert om jenter som truet med selvmord.
Take That takket for seg i 1996, og opplevde det forsmedelige at dophue Robbie tok seg sammen og ble Europas største superstjerne i mange år. Så bestemte de fire resterende medlemmene seg for å gjøre nok et forsøk i 2008.
Mens Robbies karriere stagnerte, opplevde Mark, Gary, Jason og Howard et eventyrlig comeback og Take Thats sjette album skal være på vei om ikke mange månedene.
Også East 17 har snakket om (enda) et comeback, men det er ikke tvil om at mens Manchester-gutta sjeldent har sett bedre ut, er det nok få ungpiker som ønsker seg plakater av East 17 anno 2010 på veggen.
Boyzone
Samtidig med megasuksessen i Storbritannia, bestemte Irland seg for at de ikke skulle være dårligere. Men en intensjon om å lage et irsk Take That, ble Boyzone en realitet, men et om mulig, enda renere image.
Boyzones første singel
Med supersøte Ronan Keating i spissen, var gutta så glatte og pusete som mulig, og suksessen var et dundrende faktum. Europas jenter fikk rett og slett ikke nok! Shane Lynch, Ronan Keating, Stephen Gately, Mikey Graham, Keith Duffy kjørte på med stearinlys, sofaputer og kattunger (nesten i hvert fall) og gruppa holdt sammen fram til 2000.
Boyzone kan skryte av at de hadde 16 topp fem singler ute etter hverandre, en bragd ingen andre boybands har klart. Stephen Gately var også det første boybandmedlemmet som kom ut av skapet, og hans altfor tidlige død i 2009 ble møtt med stor sorg av resten av bandmedlemmene
Boyzone gjorde comeback i 2008, og man kan vel si at gutta har holdt seg relativt godt, spesielt Ronan Keating som har røffet opp imaget sitt siden debuten i 1995.
Westlife
Enda penere, enda blondere og enda mer balladeorientert enn Boyzone er Westlife, Irlands andre store boyband. Som det eneste bandet i britisk historie gikk Westlifes SJU første singler rett til topplassering på salgslistene.
De kom sammen i 1998 og rakk altså akkurat de siste årene av boybandenes gullalder. De manglet den superkarismatiske frontmannen Boyzone hadde i Keaton, men gjorde opp for det med å være generelt penere, sånn gjennomsnittlig.
Dessuten var de fra den magiske vestkysten (Sligo), mens Boyzone var fra Dublins nedslitte arbeiderstrøk.
I likhet med Boyzone ser gutta fortsatt bra ut. Det må være noe med Guinness, akkurat som de sier i reklamen...
Backstreet Boys
Tilbake til midten av 90-tallet. Take That hadde nettopp kastet inn håndkleet og ærverdige Topp annonserte de sannsynlige etterfølgerne.
Både Boyzone og 'N Sync ble nevnt, men de nye kongene var Backstreet Boys.
Gutta fra Orlando tok verden med storm. De ble kjent for catchy låter man kunne danse til, og introduserte den fine skulderristingen i de fleste videoene sine. Amerikanerne var røffere enn irene (selv om Nick Carter kunne sklidd rett inn hos Boyzone), og satset også på en gruppe sammensatt av flere personligheter, slik at alle kunne finne noe de likte.
AJ var den tøffe, Nick den søte, Kevin den gamle, Brian han som kunne synge, og Howie var han siste man aldri husket hva het.
Bandet driver fortsatt på (unntatt Kevin), men som NKOTB begynner de å bli lovlig gamle. Og så har de sluttet å gå med silkeskjorter i hver sin farge.
*N Sync
Som en Backstreet Boys-klone kom også *N Sync fra Orlando. De har solgt mer enn 56 millioner album over hele verden (omtrent dobbelt så mange som Take That som aldri slo igjennom i USA), og er det tredje mestselgende boybandet gjennom tidene (bak Backstreet Boys og NKOTB).
I ettertid mest kjent som det tidligere bandet til den formidable Justin Timberlake, men med mange glad-sanger på samvittigheten som «Bye bye bye» og «It's gonna be me».
Siden den gang har Timberlake klippet krøllene og resten av bandet tar livet med ro.
Er *N Sync fortsatt hotte? Nei, men med unntak av Justin, så var de vel egentlig aldri det til å begynne med.
5ive
I England var det stadig plass til flere boybands. Five (eller 5ive, du kan velge selv) ble satt sammen av gjengen bak Spice Girls. De ble signert av Simon Cowell (som for øvrig takket nei til Take That TO ganger) og besto av fem gutter ingen egentlig husket navnet på.
5ive - Keep on movin'
Wikipedia forteller oss at det var snakk om Scott Robinson, Ritchie Neville, J Brown, Abz Love and Sean Conlon, og gutta leverte klassikere som «Keep on movin'», «Slam Dunk Da Funk», «Everybody get up» og «We will rock you» sammen med Queen.
5ive prøvde også å ha et litt tøft image med piercings og baggy jeans, men de lurte ingen. Egentlig var de noe kosegutter hele gjengen.
.
A1
Norge skulle jo også være med på moroa, og Christian Ingebrigtsen sørget for det. Med tre kompiser han møtte på artistskolen LIPA i Liverpool, dannet han A1 og Norge fikk sin plass i boybandhistorien. (Det kan jo selvsagt også diskuteres om ikke a-ha burde inkluderes der)
Suksessen ble sikret med nettopp et a-ha-cover av «Take on me» som gikk til topps både i England og Norge.
Debatten om hvem som var kjekkest av Ben og Paul fikk en brå slutt da Paul bestemte seg for å slutte i bandet i 2002, og bandet ble oppløst like etter. Som kjent ble de derimot gjenforent igjen i 2009 (uten Paul) og kom på andreplass i årets norske Grand Prix, bak Didrik Solli-Tangen.
.
911
I 911 var det Lee Brennan som gjaldt. Med sitt evigunge utseende, minnet han litt om Michael J Fox, som heller aldri blir gammel.
Selv om du kanskje sliter med å huske bandet eller gutta, så husker du sikkert hitten «Bodyshaking».
Sjekk den her
911 hadde sin storhetstid i Take Thats vake og gikk hver til sitt i 2000. fem år senere deltok de derimot i det britiske realityprogrammet Hit me baby one more time, der tidligere popstjerner fikk en sjanse til å bli berømte igjen.
911 kom seg til finalen, men ble nummer to bak Shakin' Stevens. Lee så fortsatt ut som om han var 12 år gammel.
Hanson
Tre blonde, langhårede brødre fra Oklahoma skrev tidenes sommer hit med «MMMBop» som herjet hitlistene i 1997. Isaak, Taylor og Zac var ikke typiske popstjerner, og har blant annet aldri gått på skole (moren underviste dem hjemme).
Yngstemann Zac var bare 12 år da Hanson ble megastjerner, og ble ofte tatt for å være en jente.
Gutta er nå alle godt gifte og fedre til en hel haug med unger (sju til sammen), men driver fortsatt med musikk. På mystisk vis ser de den dag i dag bedre ut enn noensinne (også har de klipt seg).
Orker vi å høre MMMBop en gang til? Den kan du jaggu tru!
Kavana
Unggutten fra Portsmouth slo aldri igjennom i Norge, men allikevel hadde Kavana-plakaten hedersplassen på mitt gamle pikerom.
Den hadde kommet med det smått eksotiske britiske tenåringsbladet Sugar, og for meg var det nok at han bare var døøødskjekk.
Derfor får han være med her også. Kavana ga ut to album på slutten av 90-tallet, med «I Can make you feel good» som sin beste singel på en åttende plass på de britiske hitlistene.
Siden den gang har han satset litt smått på en skuespillerkarriere både på TV og på scenen, og han ble kåret til posterboy for Daim for en stund tilbake i en konkurranse der en tidligere stjerne skulle få nok en sjanse til å skinne.
Kavana har blitt litt rundere siden sist, men har fortsatt sjarmen i behold. Jippi!
Og i et skamløst anfall av nostalgi slenger vi på musikkvideoen til No Mercy med «Where do you go». Vi aner ikke hvordan disse gutta ser ut i dag, men vi vil egentlig heller ikke vite det.
Denne saken ble første gang publisert 27/06 2010.