Kaster seg over mat som snart går ut på dato

(SIDE2): Tirsdag viser nye tall og erfaringer fra Dansk Supermarked og Coop at tilbud på mat som er nær utløpsdatoen faller i smak hos den danske befolkningen.

- Dette er noe våre kunder er veldig fornøyd med, sier miljøsjef Signe Freese i Coop til danske TV 2.

Hun sier at responsen har vært positiv helt siden de satt matsvinn på dagsorden for et par år siden.

LES OGSÅ: - Dagligvarebransjen må gi bort mat

Kommunikasjonsrådgiver i Dansk Supermarked, Maja Lindstrom Sejersen, opplever at forbrukeren i dag er mer åpen for kjøp av tilbudsvarer med kort holdbarhet. Det har resultert i at de kaster mellom 10 og 20 prosent mindre frukt og grønnsaker og mer enn 50 prosent mindre brød enn før, skriver TV 2.

- Det virker kanskje som små tall, men det utgjør en stor forskjell og kundene våre setter pris på det, sier Sejersen.

- Vinn-vinn-situasjon

Kommunikasjonssjef Kine Søyland i NorgesGruppen sier til Nettavisen at nedprising har blitt en generell praksis også i flere av deres kjeder, og at tiltaket gagner både forbruker og butikk.

- Forbrukeren får tilgang på varer til en rimelig penge, som igjen fører til at butikker slipper å svinne like mye fullgod mat. En vinn-vinn-situasjon for begge parter, sett fra både et økonomisk og miljømessig perspektiv.

LES OGSÅ: - Dropp sukker, pasta og moderne hvetemel

Søyland sier at det er forskjellig hvordan butikkene velger å gjennomføre nedprisingen.

- Noen har et eget skap reservert til nedsatte varer, mens andre igjen merker hver enkelt vare hvor de allerede er plassert. Når og hvor mye prisen blir satt ned er avhengig av produktkategori, samt om varen er merket med «best før» eller «siste forbruksdag».

Kommunikasjonssjefen opplever at nedprisingen gjør at forbrukeren blir mer observant, som igjen bidrar til flere miljøriktige valg på handleturen.

- Vi nordmenn leter ofte bakerst i kjøleskapet for å finne melken med lengst holdbarhet, til tross for at den kanskje skal brukes til baking samme dag. Hvis du som forbruker opplever at nedsatte varer nær utløpsdato er like god som ny, blir du sannsynligvis mer bevisst på hva du plukker av andre varer.

LES OGSÅ: Ernæringseksperter reagerer på kostholdutsagn

Miljøsjef: Miljømessig, etisk og økonomisk problematisk

I Coop Norge Handel setter også flere av butikkene ned prisen på varer som nærmer seg utløpsdato. Miljøsjef Knut Lutnæs sier at de har et inntrykk av at dette er et positivt tiltak som kundene deres setter pris på.

- Matkasting er et tema det er stor interesse for, og som en god del ser at det er mulig å bidra til og redusere, sier Lutnæs. 

- Hvor stor vil du si at matsvinnproblematikken er?

- Det er hevet over enhver tvil at omfanget er stort. Hver nordmann kaster i gjennomsnitt cirka 46 kilo spisbar mat i året. Dette utgjør en betydelig verdi, og er miljømessig, etisk og økonomisk problematisk.

LES OGSÅ: - Nøkkelhullmerket gir folk dårligere helse

Han sier at Coop gjennomfører en rekke tiltak for å redusere mengden av spisbar mat som blir kastet. I tillegg til nedprising, bidrar de blant annet med overskuddsmat til Matsentralen i Oslo og andre veldedige organisasjoner flere steder i landet.

- Det viktigste er at vi sørger for å gi forbrukerne det de vil ha og i riktige mengder i butikk. Innsikt i kundeadferd, automatisk varesupplering og tett samarbeid med leverandører er andre sentrale tiltak, sier miljøsjefen i supermarkedkjeden, som i 2013 og 2014 hadde matsvinn som tema for Coop Miljøpris.

Kommunikasjonssjef Marianne Moen sier at matsvinn er et kontinuerlig fokus hos REMA 1000, både med tanke på miljø og butikkøkonomi.

- Mange av våre kjøpsmenn velger å prise ned varer som nærmer seg siste forbruksdag. Det er også kjøpmenn som har avtaler med lokale organisasjoner som henter varer som av forskjellige årsaker ikke kan selges, sier Moen.

8 av 10 benytter seg av tilbudet

I november i fjor hadde Matvett en undersøkelse hvor 8 av 10 respondenter svarte at de benyttet seg av tilbud på mat som var nedpriset grunnet kort holdbarhet.

- Nedprisingen er noe også nordmenn, i likhet med danskene, synes er et bra tiltak mot matsvinn, sier kommunikasjonsansvarlig Anne Marie Schrøder. 

LES OGSÅ: Studenter i kø for «søppelmat»

Hun påpeker at det imidertid er viktig å få forbrukerne til å velge varer med kort holdbarhet uavhengig om den er nedpriset eller ikke.

- Det er en fullgod vare, og særlig hvis den uansett skal spises i løpet av kort tid. «Best før»-merket er bare en kvalitetsgarantidato, og mat oppbevart riktig er ofte holdbar lenge etter at denne datoen er passert.

Interessert i å samarbeide

Schrøder opplever at dagligvarehandelen er veldig interessert i å samarbeide, både med matindustrien og forbrukerne, for å få mindre svinn.

- Det viktigste er å forebygge at det blir overskuddsmat: mat som selges billigere, gis bort eller i verste fall kastes. Først da har man et system som fungerer 100 prosent sett i et forretningsperspektiv.

Hun sier at Matvetts viktigste oppgave er å skape gode plattformer for samarbeid slik at de finner tiltak som monner best, enten det går på emballasjeutvikling, pakningsstørrelser eller riktige holdbarhetsmerkinger.

LES OGSÅ: Derfor klarer du ikke å motstå gratis mat

- Nesten all mat i Norge er nå merket med «best før». Dette gjør det enklere å kommunisere at mat ikke må kastes bare på grunn av dato, men at man må bruke sansene sine først.

Oppfordrer til kommunikasjon med kunder

Schrøder sier at mer systematisk nedprising er tiltak som helt klart kan demme opp for mer av svinnet i butikk, og at Matvett gjerne ser at kjedene kommuniserer med kundene sine for å oppnå effekt.

- Bunnpris selger for eksempel snål frukt og grønt som et rimeligere alternativ, for å fokusere på at det perfekte ikke nødvendigvis smaker bedre. Vi ser at kjedene er stadig mer villige til å gjennomføre denne type tiltak for å bevisstgjøre forbrukerne og samtidig minske svinnet.