– Ser på livet gjennom barneøyne igjen

Han har sett mer av menneskets skyggesider enn de fleste. Som tidligere etterforskningsleder i politiet og nå fast ekspert i «Åsted Norge», har Jørn Lier Horst (55) viet store deler av livet til å forstå hvorfor forbrytelser skjer, og til å kaste lys over saker hvor folk aldri har fått svar.

– Det som driver meg, er den samme nysgjerrigheten og rettferdighetstrangen som gjorde at jeg en gang valgte å bli etterforsker. Jeg har alltid vært over gjennomsnittet interessert i kriminalitet, både i enkeltsakene og i menneskene bak, men også i det større bildet: årsaker, mønstre og tendenser, forklarer han.

Gjennom ni sesonger av TV 2-programmet har han bidratt med analyser, perspektiver og etterforskningserfaring i over 100 sendinger. Programmet har ikke bare underholdt, det har også bidratt til konkrete gjennombrudd i flere saker.

– Dette er faget mitt. Det er dette jeg kan. Hele min formelle utdanning og yrkeserfaring handler om etterforskning og oppklaring av forbrytelser, og jeg bruker mye av den samme kompetansen i «Åsted Norge». Det føles meningsfullt å være del av et konsept som faktisk kan gjøre en forskjell, utdyper han.

Virkelighet og fiksjon

Ved siden av TV-arbeidet er Jørn en av landets mest leste forfattere. Serien om politimannen William Wisting har solgt nær fire millioner eksemplarer i Norge alene, og er oversatt til mer enn 40 språk.

– Som forfatter utforsker jeg kriminalitet gjennom fiksjon, mens jeg i «Åsted Norge» gjør det i virkeligheten. I begge rollene handler det om å forstå mennesker og motiv, og å formidle komplekse saker på en måte folk kan forstå, forteller han.

Han beskriver seg selv som strukturert og målrettet; en arv han bærer med seg fra politiet, men også fra sin egen barndom.

Les også: Jørn Lier Horst merket det allerede på barneskolen. Likevel skulle han bli over 40 år før drømmen ble virkelighet

Står løpet ut

– Jeg har alltid hatt et sterkt behov for å skape og fullføre. Jeg er et skrivende menneske, og for å kunne leve av å skrive, må man være både strukturert, målrettet og disiplinert. Det er egenskaper jeg har tatt med meg fra tiden som etterforskningsleder. Der handler alt om å holde oversikt, prioritere riktig og aldri gi seg før saken er løst, sier han og legger til:

– Samtidig tror jeg mye av det ligger i oppveksten. Jeg er oppdratt til å gjøre ting fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Den holdningen har gitt meg gjennomføringsevne.

Da han nærmet seg 50, vurderte han å trappe ned. Men i stedet for å sette på bremsen, grep han en ny mulighet. Han startet sitt eget forlag, som senere ble en del av Bonnier Norsk Forlag. 

– Det ble alt annet enn en roligere hverdag, men jeg angrer ikke. Jeg trives best når jeg får bruke erfaringen min til å skape noe nytt, og når jeg har prosjekter som utfordrer meg. Jeg prøver å være bevisst på balansen, men for meg handler det ikke om å jobbe mindre – det handler om å jobbe med ting som gir mening.

Les også: (+) Det er lenge til vi besøker min mor på hytta igjen

Et nytt kapittel

Når han nå snakker om sitt ferskeste prosjekt, lyser han opp. Den tidligere etterforskeren har nemlig fått et nytt «livsoppdrag»:

– Jeg har blitt bestefar, deler han.

Lille Wilhelm er i skrivende stund bare 3 måneder gammel, men har allerede rukket å sette spor.

– Når du blir bestefar, ser du på livet gjennom barneøyne igjen. Det handler ikke bare om en ny, liten person i familien, men om en ny sjanse til å være til stede på en annen måte enn da man selv var småbarnsfar, forteller forfatteren, som samtidig reflekterer tilbake til den gangen han ble pappa. 

– Det var en tid hvor alt skjedde på én gang – jobb, ansvar, hverdagskaos. Som bestefar får jeg oppleve nærheten til et barn på en roligere måte. Jeg har mer tid, mer tålmodighet og kan rett og slett bare nyte det.

Med den ferske verdensborgeren kom det også nye erkjennelser rundt livets gang. 

– Det er fint å kjenne på at noe fortsetter. Jeg ser mine egne barn i det nye, lille mennesket, og samtidig forstår jeg at jeg er en del av en større historie. Det gir en slags ro, en følelse av kontinuitet som også preger både livet og skrivingen.

Les også: Spørsmålet fra datteren satte en støkk i Rune: «Pappa … kan du dø?»

Livserfaring i krimformat

I høst har også krimlesere fått et gledelig gjensyn med Wisting i Horsts ferske krimroman, «Den siste saken». Også politietterforsker William Wisting kommer tett på sitt eget barnebarn i den nye romanen, men det er likevel en annen personlig erfaring som har veid tyngre i arbeidet med boken. 

– Utgangspunktet for historien springer ut fra egne erfaringer. Jeg har kjent på den urolige følelsen av at noen der ute kanskje har deg i sikte uten at du vet når, hvordan eller om det vil slå til. Den typen frykt setter seg i kroppen, og den forsvinner ikke helt, selv når trusselen er borte, deler Jørn, som gjennom boken ønsket å utforske hvordan en slik uro påvirker et menneske, og hvordan det endrer måten man ser på verden, og på dem man ønsker å beskytte. 

– «Den siste saken» handler derfor like mye om trygghet og sårbarhet som om forbrytelse og oppklaring.

Og selv om tittelen kunne antydet det motsatte, er det ikke snakk om slutten på Wisting-universet.

– «Den siste saken» markerer ikke slutten for Wisting, det er fortsatt flere historier å fortelle. Så lenge han har saker å løse, kommer jeg til å skrive dem.