– Nå føler jeg på et savn

Jo Nesbø (66) har solgt over 60 millioner bøker over hele verden. Nå gjør han også suksess som serieskaper og manusforfatter på den nye Netflix-serien «Jo Nesbøs Harry Hole».

Krimforfatteren var til stede på store deler av innspillingen som foregikk i Oslo i 2024. Innspillingen varte i rundt et halvt år og påvirket ham overraskende mye etter at han har jobbet alene i 30 år.

– Plutselig har jeg pådratt meg kolleger. Det var veldig uvant for meg, det å jobbe sammen med folk igjen. Nå føler jeg på et savn, forklarer han til Nettavisen.

Han innrømmer at innspillingen har gjort ham mer sosial enn før. 

– Det oppsto et vakuum da jeg plutselig var alene igjen. Jeg liker jo å være alene, og tilbringe mest tid alene, det er derfor jeg ble forfatter. Nå har jeg begynt å betvile min egen hang til ensomhet. Men det å jobbe med fiksjon og med historier fortsetter jeg å gjøre.

Kompisene inviterer

Selv om han har blitt mer sosial, betyr ikke det at han likevel sier ja til alt av sosialt samvær. I podkasten «Folk flest» med Nils Brenna (56) og Linn Skåber (56) svarer han ja på spørsmålet om han ser på seg selv som en blant folk flest.

– Ja, altså rent bortsett fra at jeg tenker på seg selv som en særing, så gjør jeg jo det. Jeg tar vel livsvalg som ikke nødvendigvis folk rundt meg tar, og så er det vel at jeg har referanser når det gjelder en del ting som ikke andre har, forklarer han.

Han mener at han er egoistisk på den måten at han sørger for at han får leve et liv hvor preferansene hans sitter i høysetet.

– Å ikke dra på hyttetur for eksempel. Jeg drar aldri på hyttetur, altså et sted hvor du risikerer å måtte være sammen med folk i mer enn fem timer. Jeg har kompiser som inviterer meg på hyttetur på fleip, forteller han i podkasten.

Les også: (+) Jeg var besatt av å følge eksen hans. En dag dukket hun opp på jobben min

Utsetter ikke drømmene

Nesbø er utdannet siviløkonom og jobbet tidligere som aksjemegler. Det var farens død som inspirerte ham til å følge drømmene sine.

– Hans plan var å skrive om sine opplevelser i skyttergravene utenfor Leningrad under krigen. Han døde det året han skulle pensjonere seg og fikk aldri tid til å gjøre det. 

– Det var noe jeg lærte av, at de tingene du har lyst til å gjøre i livet, de kan du ikke utsette, de er du nødt til å gjøre. Det gjorde at jeg bestemte meg for å bli forfatter og si opp jobben min i 1997, har han tidligere fortalt til NRK.