- Jeg vil drikke, danse og pule med deg, Josh!

Queens of the Stone Age
Oslo Spektrum

Denne anmeldelsen er skrevet av en groupie. Jeg er helfrelst i Josh Homme. Selv når han er sur og tverr og grinete (noe han er med ujevne mellomrom), så er han personifiseringen av rockeguden. QOTSA er et av banda som ikke legger seg bakpå og surfer inn trygt, men utfordrere seg selv og fansen med stadig å utforske sitt musikalske univers.

Og sutrete var Homme definitivt ikke søndag kveld, da han og resten av Queens of the stone Age sto på scenen i Spektrum. Den rødhårede frontmannen både vinket og gliste og skravlet i vei.

- Tosen takk! ropte han flere ganger, og oppfordret publikum til å danse og synge med på låtene, og som grep inn da en eller anna litt ivrig kar ble geleidet ut av vaktene.

- Dette er en Queens of the Stone Age-konsert, du kan gjøre alt du har lyst til! Drikke, danse og pule.

Og med Elvishofter og fete låter, hadde trolig store deler av publikum mer enn gjerne tatt han på ordet og forsynt seg av kroppen hans.

- Jeg elsker dere, virkelig hardt. Men la oss ikke fokusere på det, la oss heller spille.

5702

Mhmm, OK, deilig mann til side – konsert er mer enn å bare sikle over sexyness, og QOTSA er flere enn Josh. Som band leverer de sjukt bra denne kvelden, det er et sjeldent suggererende band, med et seigt samspill og eksploderende råskap. Med et knippe rå plater i bagasjen, og låter som er så tunge og deilige at Spektrum utviklet seg til en sirupsseig, intim fornøyelse, er det bare å bøye seg i ørkenstøvet.

Med dunkel og rød belysning på scene, et enkelt, men uttrykksspekket bakteppe i form av skjerm og et lydnivå som ga dotter i ørene, var det umulig ikke å la seg blåse med av låter som You Think I Ain’t Worth a Dollar, but I feel like a Millionaire, No One Knows, 3’s and 7’ og Sick, Sick, Sick – for å nevne noen. Her fikk man servert en setliste som burde fungere for alle – fra de tøffeste, mest kjente, til nydelige I Sat by the Ocean og Make It Wit Chu (som publikum var så elskverdige å synge med på i rene Sølvguttene-stil), og nye låter fra den imponerende sisteskiva ...Like Clockwork.

Og publikum, som tross søndag og bakis, var definitivt med på leken. Kontakten fram og tilbake mellom de på og foran scenen forsterket stemninga utover kvelden. Og mot slutten var det nærmest hypnotisk stemning.

- Dette er den siste konserten på turneen. Vi har kommet hit for å feste!, messet Josh, og var den perfekte verten, for den beste festen.

Etter halvannen time var det av scenen for en pustepause, mens publikum ble stående og rope etter mer – noe de fikk i form av et trekløver som viser alt hva dette bandet inneholder – nydelige The Vampyre of Time and Memory, beskrivende Feel Good Hit of the summer og skapplasserende A Song for the Dead. Kan jeg få servert en slik konsert hver kveld, vil jeg leve til jeg er 100.