- Jeg startet livet på nytt

(SIDE2): Alle piler pekte oppover for artisten Moddi (26). Kritikerne var forelsket, det samme var fansen, konsertetterspørselen var enorm og a-ha ga unggutten en million kroner i stipendpenger.

Men i stedet for å kjøre på og lage nye låter og flere skiver og gjøre flere konserter, forsvant Pål Moddi Knutsen fra radaren. Han skulle aldri mer lage musikk.

Velsignet forbannelse
- Jeg skrev sanger til meg selv, som en slags dagbok. Det var aldri meningen å gi dem ut, så det var en merkelig opplevelse at alle hadde lyst å høre dem da den første skiva kom ut, sier senjaværingen til Side2.

For debuten «Floriography» (2010) ble en enorm suksess, med tilsvarende oppmerksomhet og turnévirksomhet. Det ble til slutt for mye.

- Det fantes ingen plan for hvordan ting skulle gjøres etter skiva kom ut, så jeg takket ja til alt jeg ble spurt om. Jeg merket etter hvert det ble for mye, men da hadde jeg allerede blitt booket til femti konserter det neste halve året.

- Ikke misforstå, jeg klager ikke. Det er en velsignet forbannelse at folk vil høre musikken og er interessert.

Nytt liv
Han måtte vekk og han begynte å studere – i Telemark.

- Å studere var egentlig en unnskyldning overfor management, fansen, alle. Det hadde ikke blitt godtatt som unnskyldning å si at jeg trengte en pause og ville gå i skogen og høre fuglekvitter, flirer han.

Første singel fra «Set The House on Fire» er «House by the Sea»:

På sitt nye bosted kjente han ingen, det var evig langt fra noe som minnet om hav – og han skulle aldri mer skrive låter. Altså stikk motsatt av det han var vant til.

- Jeg startet livet litt på nytt, med blanke ark. Planen var å ikke skrive flere sanger. Jeg hadde ikke mer på lager, det hadde vært som å skrape bunnen en tom kiste. Men det var ikke noe trist ved det, det var en lettelse. Jeg opplevde at livet var mer enn anmeldelser og fulle konserter, og da senket roen seg, sier han og forteller hvordan han brukte året i Telemark på å få ordentlige venner.

- Det har vært viktig, det gjør at dagene kan bli lange uten at det gjør noe. Det var en hobby som ble fullstendig altoppslukende. Nå er det slik at dersom karrieren går i dass, så gjør ikke livet det. Hvis jeg ikke gjør musikk i fremtiden, så vet jeg at jeg kommer til å gjøre noe annet som gir mening. Det er en befriende tanke.

Prosjektskive
Og med de tankene kom også musikken tilbake. I kjelleren på internatet på Høyskolen i Telemark fant Moddi stillheten og hadde tiden. Deretter fulgte studiotid og skive.

- Innholdsmessig er denne langt mer konkrete enn den forrige skiva. Det er ikke så mye poesi nå, det er mer tonesatte dagboksnotater. Dessuten skulle de aldri gis ut, de skulle ikke brukes til noe. Derfor er plata også så mye mer variert denne gang.

Resultatet er «Set the House on Fire», som slippes fredag 8. mars. Selv kaller Moddi albumet et prosjekt, der venner og familie har bidratt med tekstsnutter og ideer.

- Skiva hadde aldri blitt til uten vennene mine. Det har vært et prosjekt, der folk har bidradd, og som ble prøvespilt blant annet for bestemor og bestefar før vi gikk i studio, forteller 26-åringen, og tilføyer at han er langt mindre kontrollfrik nå enn på debuten.

- Det eneste noen fikk rette på da, var grammatiske feil i tekstene. Men jeg er fremdeles litt kontrollfrik, jeg brukte like lang tid på å lage coveret som musikken.

Hasse Rosbach, kjent fra Superfamily, har produsert «Set the House on Fire».

- Hasse har tatt sangene et steg videre. Det er mange av ideene på plata som ikke er mine, han har tilført låtene en masse.

Reddet økonomien
I bookleten har han takket mange – også a-ha.

- Det er takk for støtten jeg fikk av dem, det ga mye selvtillit å få det av dem, sier han, og forteller at pengene han fikk i stipend brukte han på å turnere.

- Det stipendet reddet meg. Jeg var allerede i minus på grunn av turneringsvirksomheten, og hadde vært økonomisk rævkjørt for lenge siden uten. Det var en enorm mulighet som jeg valgte å ta.

Nå står derimot ny skive og konserter for tur. En rekke europeiske land står først for tur, deretter er det Norge. Rockefeller 17. april er starten på turneen her hjemme. Mye av tiden i det siste har han brukt i butikk.

- Jeg er mer på Clas Ohlsson enn i musikksjapper. Alt skal snekres selv. De siste rentene fra a-ha-stipendet er brukt på Clas Ohlson, ler han.

Moddi er klar over at han på mange måter kjører det samme løpet på ny, som da han traff veggen sist, men sier det er noen små forskjeller.

- Så lenge jeg ikke må, så er det artig. Det er et overskuddsprosjekt. Derfor har jeg heller ikke et management, jeg vil ikke at noen skal bestemme over meg. Dessuten er det å ta seg fri for å være sammen med venner og familie viktig, sier Moddi, som også har kastet androidmobilen og byttet ut med en Nokia-dinosaur, for å slippe at det piper og plinger i et kjør.

Alle gode ting
Nye låter har han ikke skrevet siden dagen ei kjelleren, og han tror heller ikke han kommer til å gjøre det før han får en ny periode med stillhet og tid til å gjøre det. Men det betyr ikke at han denne gang sier det er slutt på plateutgivelser.

- Jeg skrev mye musikk i Telemark som ikke er med på denne skiva, og vi skal i studio i mai igjen, forteller han.

- Den skiva blir veldig forskjellig fra denne, men jeg kan ikke si så mye om hva tanken bak er. Da røper jeg for mye om den neste. Det er et konseptalbum. Men ikke metall. Ennå, ler han.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!

Moddi har laget studiodagbok - under er første episode, her kan du se flere: