- Jeg reddet livet til en fyr sist vi var i Norge

FROGNERBADE(Side2): - Jeg skulle gjerne komme til Norge utenom konserter, men det er veldig dyrt her, utbryter Tom Hobden.

Han og Matt Owens i britiske Noah and The Whale befinner seg i disse dager i Norge, for å gjøre konserter på Norwegian Wood torsdag og Bergenfest fredag. Bandet har vært i Norge en rekke ganger før, men det er første gang de drar til Vestlandet.

- Vi har hørt så mye bra om Bergen, sier Tom, og nevner både utestedet Garage og det famøse regnværet.

Sjøen i Tønsberg
Tidligere har britene gjort både Parkteatret, Rockefeller og Øya – der Tom blant annet spilte fiolin med Pulp, på Common People - i Oslo, og de gjestet også Slottsfjell i fjor sommer.

- Det er litt annerledes å spille i Norge. Alle er veldig sivilisert her, sier Tom, før Matt avbryter:

- Til et visst punkt er de svært siviliserte, ja. Men nordmenn liker å feste, altså, vi har hatt noen fantastiske fester her i Norge! mener han, og forteller om da de spilte her sist, i nevnte Tønsberg.

- Jeg reddet livet til en fyr da. Han holdt på å drukne ved brygga. Han falt ned i sjøen, mellom to båt. Han merket ikke selv at han holdt på å drukne, han forsøkte ikke engang å strekke armene opp mot oss, så full var han. Så vi måtte jo redde han. Jeg holdt trommisen i beina, for det var så langt ned, og slik prøvde vi å få tak i fyren. Han gikk under vann, men vi fikk tak i han til slutt og fikk dradd han opp. Da han kom på land, løp han av sted, uten å si takk eller noe. Han var sikkert svensk... Etterpå festet vi på den båten vi hadde stått på for å få han opp, så det ble en bra natt.

- Jeg sier ikke jeg er en helt altså, ingen helt, flirer og sier han på grunn av den hendelsen selvsagt skal gå for Pamela Anderson-antrekket og være klar også i bassengfylte Frognerbadet i Oslo og våte ( ?) Bergen.

«Tonight's The Kind of Night» fra bandets forrige skive - låta Barack Obama digger:

Voksenlivet
Noah and The Whale slapp sitt foreløpig siste, og fjerde, album i vår. «Heart of Nowhere» har stadfestet bandets posisjon i britisk musikk, og har også fått en rekke tilhengere i både Europa for øvrig og USA.

- Det var en annen fremgangsmåte under innspilling denne gangen. Charlie har til nå vært den som har skrevet mest, men denne gang bidro alle mye mer på låtene. Charlie kom med et skjelett av låter, og så jobbet vi dem fram sammen, sier Tom.

- Dessuten spilte vi inn live denne gang, og dermed måtte vi forberede mye mer før vi gikk i studio. Der måtte alt være klart, og vi gjorde ett opptak, og det var sangen på plata.

- Det er også noe som gjør denne skiva annerledes fra de forrige, for første gang får du en opptreden av oss på plate.

Innholdsmessig er denne plata også mer personlig, forteller Tom, tekstene handler om det å gå inn i en ny fase.

- Albumet er mer voksent, det handler om det å oppleve at alle har blitt eldre og gjør voksne ting.

Men i Oslo og Bergen blir det ikke bare den nye skiva.

- Vi skal spille alle hitsene fra tidligere plater også, dette skal være fest.

Som et parforhold
Noah And The Whale er et av de banda som turnerer mer eller mindre konstant. Før de gikk i gang med å lage sisteskiva hadde de vært på veien i 18 måneder. Men de to påstår det ikke fører til slitasje på medlemmene.

- Vi er alle flinke til å unngå konflikter, og vi kjenner hverandre veldig godt, sier Tom.

-Dessuten blir det lettere etter hvert, man vet hva man skal si og gjøre, og hva man ikke skal si eller gjøre. Vi har vært på turné mer eller mindre sammenhengende i årevis. Vi skal turnere mye også i år og neste år, og være mye borte, men ting utvikler seg hele tiden. Det begynte i en bil, deretter en kassebil og nå reiser vi med nightliner. Vi verdsetter all den positive utviklingen.

Å være så mye borte, har sine konsekvenser for hver enkelts liv utenfor bandet.

- Vi har på en måte fått delte personligheter. Den man er når man er ute på turné, og den man er når man kommer hjem. Da må man bare fortsette der man slapp, vennene har jo holdt på med sitt mens man var borte, mener Tom, mens Matt sammenligner det med et parforhold.

- Det er også opp til en selv. Holder man kontakt med vennene sine, og treffer dem når man kan, så mister man ikke hverandre og man gleder seg til å treffe dem igjen. Litt som et forhold. Det er noe fint i å savne noen. Mennesker som ser hverandre hver dag, tilbringer fort mye dårlig tid sammen. Ses man sjelden, så verdsetter man det

Fanboy Obama
Musikken til britene er blitt brukt i både filmer og TV-serier, og de lager også gjerne sine egne kortfilmer til platene de gir ut. Og selv om det er frontmann Charlie som er drivkraft og regissør for den biten, verdsetter også de andre det.

- Det er annen måte å få fram noe på. Man kan få fram noe i låtene og teksten på en annen måte, og en annen måte å se det på. Det er jo bare positivt, sier Matt.

At de også har forskjellige type fans, ser de humoren i.

- Vi var også på Barack Obamas spilleliste da han gjorde presidentkampanjen sist gang. Han hadde «Tonight's the kind of night» på lista. Jeg ser han for meg i det ovale kontor, der han slenger beina på bordet og tar seg en sigg og hører på oss, ler Matt.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!