- Jeg misunner av og til de som har maske på

(SIDE2): - Jeg får beskjed av plateselskapet og management at jeg må lære å puste. Jeg har vært ferdig med låtene på denne plata en stund nå, så jeg har lyst å gå i studio igjen nå! Jeg har en veldig sterk drive, som jeg ikke klarer å koble av, og jeg har veldig lyst å skape nye ting hele tiden. Men jeg må senke skuldrene litt. Jeg er veldig stolt av dette, og må gi folk sjansen å få høre på dette også.

Gabrielle Leithaug (28) har sluppet oppfølgerskiva til debutsuksessen «Mildt Sagt». Tittelen er «Nattergal Kap 1», og allerede har singelen #sitterher blitt hyppig spilt på radio (Se videoen nederst i artikkelen).

Vil røske

Med tittelen «Nattergal Kap 1», er det naturlig å spørre henne om hva det er et kapittel av.

- Det er første kapittel av noe, men det er ikke bestemt hvor mange kapitler det blir i denne boken. Det er ganske åpent. Jeg er så på hugget hele tiden, og kunne sluppet enda flere låter nå. Men jeg liker selv godt når andre artister slipper EP-er. Det er færre låter og lettere å ta inn over seg, sier Gabrielle, som er kjent for sin særegne stemme og catchy melodier.

- Jeg har lyst å gjøre produksjoner som røsker litt i folk, der folk kjenner at det er flere sider av samme sak. Dessuten er jeg stor fan av det melodiøse, fine melodier og riff og slikt, det brenner i meg. Og det er også min stil å skrive på. Så folk får gjerne forskjellig inntrykk av samme låt. Ellers har jeg kanskje gått litt mer club på dette albumet også. Jeg vet ikke – du må høre på det, haha.

Flyttet fra Bergen

På debuten sto fortapt kjærlighet i fokus, denne gangen har Gabrielle løftet blikket.

- Det er ikke bare melankolske låter på denne plata, og det er heller ikke bare én situasjon som har inspirert alle låtene, som det var på den forrige plata. Da var det en bestemt epoke i livet mitt, som jeg følte jeg måtte fordøye ved å skrive.

Men 28-åringens vaner har også denne gang vært utslagsgivende også for navnet på plata, og tematisk er den ikke så langt unna forgjengeren.

- Jeg har ikke fokusert på at det skal være en rød tråd, tråden må være at jeg skriver mye på nettene og det er derfor heter plata Nattergal. Og kjærligheten er fremdeles et tema som står sterkt, det er bare andre aspekter som jeg har tatt et lite oppgjør med. Og i stedet for kjærlighetssorgen, så er det det å finne balansen i ting.

For det har skjedd mye i Gabrielles liv i det siste, som har fått innvirkning på hva hun skriver om.

- Jeg har flyttet til Oslo, vi har turnert en masse og jeg har lært meg selv å kjenne på andre måter. Dessuten har jeg truffet en haug nye folk. Det er andre ting ved livet nå, og jeg tror folk med denne plata vil bli bedre kjent med meg.

Rettferdiggjør jobben

Som barn sang hun i gospelkor, i en alder av 14 skrev hun sin første låt og hun har et års studier av musikk bak seg. Hun har vært innom både Idol og X Factor-konkurransene på TV. For målet har hele tiden vært å holde på med musikk. I 2011 var suksessen et faktum, da hun ga ut singelen (som har solgt til platinum en haug med ganger), og alle som følger radio og musikk visste hvem Gabrielle var.

- Jeg hadde ingen forventninger til hvordan det skulle være. Alt gikk sakte fram til det gikk veldig fort, hvis man kan si det. Men jeg så aldri for meg at jeg skulle være i den posisjonen jeg er nå. Det er veldig absurd at jeg har drømmejobben. Det er litt rart, forteller hun, og sier det ikke bare er enkelt å ha et levebrøds som ikke følger de kjente normene.

- Jeg jobber med å rettferdiggjøre jobben min, for jeg bidrar ikke til samfunnet på en fysisk måte. Jeg går ikke på jobb og ser resultatet samme dag, og bidrar til at samfunnet går rundt. Selv om jeg betaler skatt! flirer hun.

- Det tror jeg kan gå igjen hos mange som driver med kunstnerisk arbeid. At man føler seg litt annerledes og ikke ser resultatet på samme måte som man gjør når man går på jobb fra ni til fem. Men dette føles veldig rett, jeg er på et veldig rett sted i livet nå.

Et spørsmål om tid

Stedene i Gabrielles liv før gjenkjennelse og suksessen har vært mange.

- Det har vært forskjellige kapitler i livet. Det har vært da jeg kun drev med musikk. Skrevet for meg selv og kun familien visste at musikken var min store lidenskap. Så nådde jeg et punkt der jeg visste at jeg ikke kunne bli lykkelig før jeg drev med musikk. Jeg fikk ikke den fulle meningen med hverdagen eller livet, dersom jeg ikke jobbet med musikken.

Og det tok hun konsekvensene av - som da hun fikk jobb i Radio1hits i hjembyen.

- Da jeg fikk jobb i radioen, husker jeg at jeg sa: Jeg vil ha denne jobben, men på betingelse at jeg kan kombinere den med musikken. Og jeg vet ikke hvor lenge jeg blir.

Og hun fortalte folk at det var musikk hun skulle jobbe med, før eller senere. Hun merket også at enkelte bak smilene tenkte «ja vel, lykke til med det». Selv var hun alltid sikker på at det skulle bli slik.

- Jeg var helt sikker på at jeg skulle jobbe med musikk, det var bare et spørsmål om tid. Jeg skulle ikke tjene mye penger eller noe sånt, men jeg ville ha dette som livet mitt.

Bygger opp og river ned

Men det er ikke alt som følger med som er like attraktivt, innrømmer hun.

- Jeg har øyeblikk der jeg tenker at jeg skulle ønske at jeg kunne koble helt ut på alt. Ikke gjøre noe intervjuer eller noe. I en perfekt verden hadde jeg ikke vært i media i det hele tatt. Da hadde jeg bare jobbet med musikken, gått på scenen og folk hadde hørt musikken min uansett. Jeg misunner av og til for eksempel Dead Mous5. At han har den masken på seg og at det ikke er noen som vet hvordan han ser ut, hvis ikke man er helt superfan. Det er jo helt genialt egentlig! Men samtidig så er min formidling så personlig, det er viktig at folk får et forhold til meg også. Så jeg kan ikke gjemme meg vekk, det er bare slik det må være, forteller hun., men legger til:

- Det er klart jeg synes det til tider kanskje ikke er så gøy å lese om seg selv i avisen. At enkelte får et inntrykk av meg, uten å kjenner meg. Folk føler noen ganger at de kjenner deg gjennom media og danner sitt eget bilde.

For det å være et navn på alles lepper og oppleve stor popularitet, medfører også at diverse sosiale lover trår i kraft - og man skal ikke få lov å sitte for høyt, for lenge. Gabrielles musikk er utvilsomt populær, sett i sammenheng med diverse lister og salgstall, men hun har også vært gjenstand for enkeltes harselering og stikk.

- Det er kjekt når folk buzzer om musikken min, men jeg har absolutt opplevd den følelsen av at nå er det på en måte en buzz som er på gang fordi folk synes det er kjekt å se deg falle også. For det tror jeg absolutt folk synes er underholdende. Å se noen bli bygd opp for deretter å falle ned, og så komme med det store comebacket. Folk ønsker jo drama og berg og dalbane. Men jeg prøver å ikke tenke så mye på det, jeg kan ikke det, sier hun, og bruker musikkanmeldelsen som eksempel.

- Jeg har hatt øyeblikk der jeg har lest anmeldelser, og etterpå har jeg ikke klart å høre på musikken min. Fordi jeg har lest at noen andre ikke liker den. Det er jo ikke slik det skal være. Så jeg har lært meg det å prøve å ikke ta ting personlig. Komme meg opp på hesten med en gang man kjenner antydning av å la seg trykke ned!

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!