Ingrid Gjessing Linhave: – Helt absurd

En drømmedag for meg er at det er plass til i hvert fall en time med strikking eller hekling eller sying eller noe sånt, sier Ingrid Gjessing Linhave (48).

Vi møter henne på Folketeateret i Oslo, hvor hun snart er aktuell med drømmejobben. Mer om det senere.

Drømmer er noe Ingrid har mange av.

– Jeg er profesjonell dagdrømmer. Jeg drømmer meg bort i absolutt alt, hele tiden, sier hun.

Elsker håndarbeid

Drømmekvelden til Ingrid er at hun og mannen Jakob ser på en krimserie på TV.

– Hvis vi er heldige, gidder døtrene våre å være med. Og så lager vi ostesmørbrød, og så hekler jeg.

Nøyaktig hva slags håndarbeid hun foretrekker, varierer veldig.

– Jeg har nesten 30 prosjekter gående samtidig. For mens jeg strikker på en genser, får jeg plutselig så lyst til å strikke noe helt annet, så da begynner jeg på det, og så har vi det gående.

Det var moren som lærte Ingrid å strikke.

– Jeg var fem og et halvt år. Jeg husker at jeg lærte en venn å strikke. Men jeg var så klam på hendene, så garnet ble så innmari hardt og stramt. Jeg dro maskene opp og ned på pinnen for å få det til å bli litt løsere. Hvorpå han, dette husker jeg som det var i går, sier: «Jøss, jeg trodde ikke det var sånn man strikket», sier hun og ler.

Les også: Susanne Wergeland om familien: – Det er som regel oss fire på alt

Hekler vesker

Nå for tiden er det heklede vesker som er hovedhobbyen til Ingrid. Etter å ha sett en kul, rosa veske på Instagram eller i et ukeblad – hun husker ikke helt – ble hun hekta på å hekle clutcher.

– Jeg har brukt en formue på garn. Vi var i Danmark, og da kjøpte jeg kanskje 50 nøster, som er helt pling-plong, fordi det vil si at jeg innen jul kommer til å ha 25 clutcher. Så nå gir jeg clutcher i alle retninger.

Hennes mest krevende prosjekt hittil, har vært en komplisert strikkegenser.

– Jeg strikket på tynne pinner med veldig mye mønster, og raglanfelling. Og full oppskrift. Hodet mitt passer dårlig til bruksanvisninger og oppskrifter. Jeg klarer aldri å lage mat med oppskrift. Jeg klarer ikke å sette sammen IKEA-ting med bruksanvisning. Jeg liker best å finne på selv. Så det var krevende, sier hun.

Moren var hennes store motivator.

– Hun sa: «Nå prøver vi å gjøre det ordentlig». Moren min er sånn at hun rekker opp alt hvis noe er feil. Mens jeg tenker «da syr jeg på en blomst». Så jeg synes det er krevende å presse hjernen inn i oppskriftsverdenen.

Hun har også hatt et uheldig møte med bunadsverden.

– Jeg har sydd en kyse til Rondastakk fra Husfliden. Og jeg tenkte at dette antageligvis ikke er så vanskelig. Men jeg lurer på om jeg egentlig har gjort det feil vei. For jeg ser helt gæren ut i den. Når jeg tar den på, føler mannen min at vi med i et slags spel. Jeg ser ut som et lite dåpsbarn når jeg strammer snorene under, sier hun med en latter.

Drømmejobben

Håndarbeid er ikke alt som står i hodet på Ingrid for tiden. Snart er hun aktuell i rollen som Miss Hannigan i musikalen «Annie» på Folketeateret.

– Jeg synes det er fantastisk å få muligheten til å stå på en musikalscene. Det har vært en drøm hele livet, så jeg føler meg heldig, sier hun.

Dette er andre året på rad hun skal spille den fæle barnehjemsbestyreren. Og selv om Miss Hannigan er en fordrukken dame som hater barn, innrømmer Ingrid lattermildt at hun har noe til felles med henne.

– I fjor sa folk: «Oi, hun er jo grusom, og du er så mild», og så tenkte jeg «vel, vel, jeg har et temperament som er veldig deilig å hente frem på scenen». Så det er null stress.

Ingrids temperament kommer særlig frem overfor ting og gjenstander.

– Hvis jeg for eksempel har på en snekkerbukse, og jeg virrer rundt hjemme og rydder, og da gjør jeg ting veldig fort, og så kan plutselig selen hekte seg fast i et dørhåndtak, og så BOING! Eller å gre ut floker i eget hår. Da raser jeg av sinne, sier hun, og blir nesten sint bare av tanken.

I likhet med Miss Hannigan, er hun også glad i å drømme seg bort.

– Men vi har veldig forskjellige drømmer. Jeg har ikke drømmer som handler om å komme meg opp og frem på bekostning av andre. Det har hun.

Ingrids drømmer er ofte av den koseligere sorten.

– Når jeg vasker håret, drømmer jeg om at jeg har tjukt, langt hår. Og sminker jeg meg, drømmer jeg om at jeg ser vidunderlig ut. Hvis jeg strikker en genser, ser jeg for meg at genseren kommer til å bli helt fenomenal – og at jeg med den genseren er med i en musikkvideo, og er helt vanvittig kul, og så blir det bare en vanlig genser. Jeg har bilder i hodet hele tiden.

En stor forskjell på Ingrid og Miss Hannigan, er deres forhold til alkohol.

– Jeg er veldig bevisst på alkohol og barn. Jeg liker for eksempel å lede lille julaften-programmet på NRK, og å si, med litt pekefinger: «Og husk, julen er barnas høytid». Det har aldri kostet meg noe å være moraliserende på sånne ting, for jeg synes det er så utrolig trist hvis barn skal oppleve fyll. Så der er Miss Hannigan og jeg veldig forskjellige.

Les også: (+) Leserne forteller: Jeg ante ingenting om det hun hadde båret på. En kveld på hytta kom ordene jeg aldri glemmer

Showgirl

Ingrid har alltid elsket å underholde, men har ikke alltid elsket å ha publikum.

– Mamma sa at da jeg var syv, oppdaget de at jeg hadde komisk talent. For da parodierte jeg faren til en venninne som hadde vært brisen. Plutselig satt jeg i sofaen og hadde en sketsj. Men jeg var sjenert som barn. Jeg syntes det var deilig å lukke alle dørene og synge for meg selv. Det var MGP hver dag ved pianoet.

Drømmen var en musikalrolle. «Annie» var en av musikalene hun drømte om å spille i allerede da. Men det var to andre musikaler som var favorittene.

– Jeg har alltid elsket «Chess». Før jeg lærte engelsk, skrev mamma teksten fonetisk, du vet, når du skriver det sånn som det uttales. Så da kunne jeg lære meg teksten. Og så satt jeg og søsteren min og spilte piano og sang tostemt. Jeg tror vi gjorde det i timevis.

Hennes andre favoritt, er «Med Grimm og gru», basert på eventyret om ulven og de syv geitekillingene.

– Jeg kjenner nesten at den er en del av mitt DNA. Den er helt fantastisk. Og sangen derfra, «Mom is home», den har vært nattasang for begge jentene mine.

Bøller bak scenen

Som barn ville Ingrid bare ha familien som publikum. Fra 5. desember og frem til 21. desember skal hun imidlertid spille for omtrent 1400 publikummere flere ganger i uken.

– Blir du nervøs før du skal på scenen?

– Nei, ikke i det hele tatt. Det er mye tryggere å være på scenen foran en fullpakket sal enn å rekke opp hånden på et foreldremøte. Jeg føler meg helt i vater når jeg driver med det.

Ryktene sier at gjengen på Folketeateret bruker tiden bak scenen på å strikke. Dette burde være en perfekt pauseaktivitet for Ingrid. Men det er det ikke.

– De som jobber med kostyme og sminke sitter med håndarbeid i pausene. Når ensemblet er lenge på scenen, ser du at alle sitter og strikker. Og jeg tenkte først at jeg skulle sette meg med dem, sier hun.

I stedet ble hun teaterets ramp.

– Jeg og mine to medskuespillere Ida og Frode bare drev med tull og fanteri. Fjaset og surra bak der og fniste nonstop. Åh, jeg koste meg! Men i år har jeg lyst til å hekle. Jeg har hatt med meg heklegreier og strikkegreier hver gang.

TV-aktuell

Det er ikke bare på Folketeateret du kan se Ingrid denne høsten. Hun er også en av deltagerne i årets «71 grader nord – Norges tøffeste kjendis». Det beskriver hun som en fantastisk opplevelse – og tidenes mest utmattende husmorferie.

– Jeg har alltid trodd at det var litt kortere distanser, og at de som sutret bare var i veldig dårlig form. Men når du er på femtende timen på tur med 30 kilo i sekken … da møtte jeg meg selv i døra. Jeg er vant til å gå på tur, men jeg har aldri gått på tur på den måten at man skal i kjelleren fire ganger hver dag.

– Fikk du strikket eller heklet når du var der?

– Altså, jeg hadde med garn og tenkte at jeg skal selvfølgelig gjøre det. Jeg snakket om at jeg skulle lage pannebånd til alle sammen. Men når du starter en tur klokken syv om morgenen og er ferdig klokken ti på kvelden, og så er du så kald, da blir det ikke sånn. Men jeg bar med meg garnet, så det var med i sekken hele tiden.

Som om dette ikke var nok, er Ingrid også aktuell i TVNorge-quizen «Alle mot alle». Sammen med Atle Antonsen skal hun prøve å slå andre kjendislag i quiz. I utgangspunktet er ikke quiz noe hun er spesielt glad i.

– Det er helt absurd å være med i et quiz-program, for jeg er generelt ikke så god på å huske faktaopplysninger. Jeg husker sjelden hva ting heter, hvilket år det skjedde, hvilket land det skjedde i. Så det blir mye latter og tull. Og takk og lov for det, for jeg kunne aldri vært med hvis det var kjempeseriøst. Men det er avslappet og hyggelig og deilig å være med i et quiz-program hvor man ikke trenger å gjøre det så bra, men likevel slipper å føle seg dum.

Sluttet i jobben

En av grunnene til at Ingrid har mulighet til å være med på så mye forskjellig denne høsten, er at hun nylig tok sluttpakke i NRK.

– Det kom veldig overraskende på meg at jeg ønsket å gjøre det. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle bli i NRK hele mitt yrkesliv. Men så plutselig begynte jeg å tenke på det. «Hva om jeg bare skal være så gæren at jeg gjør det motsatte av det jeg har planlagt?» Og med det, kunne jeg også si ja til forespørsler jeg ellers alltid har måttet si nei til, siden jeg var fast ansatt i NRK.

Ingrid tok sluttpakke og det siste halvåret har vært innholdsrikt og gøy.

– Jeg har ikke hatt tid til å angre eller gruble en eneste dag!

Etter 23 år var det rart å forlate jobben, og hun forteller at hun er utrolig takknemlig for alt hun har fått gjøre i NRK. Men hun trives godt som frilanser.

– Det føles sunt å røske litt opp i meg selv. Jeg føler meg tøffere, og kanskje litt flinkere til å skjønne at det er jeg som styrer mitt eget liv. Det har jeg muligheten til nå.

Men det er én ting ved frilanslivet Ingrid ikke er spesielt begeistret for.

– Den biten med å ha møter med bank og pensjonsfond og sånn. Jeg synes det er helt forferdelig. Det er noe av det mest stressende jeg vet i hele verden! utbryter hun.

– Jeg husker at når det var tid for selvangivelsen i barndomshjemmet, var det alltid to uker hvor det var litt tung stemning. Da måtte vi være stille, for da var det papirer overalt og mamma og pappa var stresset. Så jeg blir nervøs og litt alvorsfylte av alt som har med økonomi å gjøre, men heldigvis er jeg gift med en mann som har roen.

Les også: Inga Strümke: – Kan velte samfunnet på hodet

Snakker mye om demens

Ingrid har fortsatt kontakt med Demenskoret. NRK-serien var en gigantisk suksess i 2023, og Ingrid ble en viktig stemme i demenssaken – særlig fordi hennes egen far også hadde demens.

– Jeg har god kontakt med mange og særlig de som nå kaller seg Pårørendegeriljaen. Jeg er så stolt av dem. De står på og kjemper for demenssaken hver ledige stund, foran Stortinget, i møter med politikerne, alt for at pårørende og demenssyke skal få en enklere hverdag. Og jeg blir ofte stoppet av folk på gata som er pårørende til en med demens, så jeg tror jeg snakker om demens hver dag, sier hun.

Det synes hun er helt ok.

– Jeg har så mye erfaring med å forholde meg til det. Det er som når du har vært gjennom småbarnsfasen, og du bare vet i hver celle i kroppen hvordan du skifter bleie, leker med dukker eller trøster et barn som gråter. Med demens har jeg stått i det i så mange år at jeg ikke synes det er vanskelig. Det er kjempeutfordrende, det er sårt, og det er veldig komplisert, men det er akkurat som at jeg kan det med lukkede øyne, sier hun.