- I Norge har vi noe vi ikke vet å ta vare på

(SIDE2): Jan Vardøen er utdannet trebåtbygger, men de fleste kjenner ham fra matverden. Nå debuterer han som filmregissør, med filmen «Heart of Lightness - Søvnløs i Lofoten».

- Det var luksus å kunne sitte og si «flytt deg litt til venstre, si det der en gang til», å være en liten diktator, at alle gjorde som jeg sa, smiler Vardøen da Side2 møter ham på Majorstua i Oslo.

Vardøen er mest kjent for sine vellykkede restauranter på Grünerløkka. Mange kjenner ham også som musiker og forfatter. Ideen om å lage film, kom da han så et bilde av midnattssolen.

- Sola er en fantastisk lyskilde, det gir et nydelig lys. Jeg tenkte det ville bli fint å lage en film under midnattssolen i Lofoten. Og så tenkte jeg at det ville spare lampeleien, ler han.

Filmatiserer Ibsen

Han kunne valgt å lage en enkel, ukomplisert film under midnattssolen. I stedet valgte han Henrik Ibsen.

- Det vises et Ibsen-stykke hvert sekund hver dag et sted i verden. I Norge har vi noe vi ikke vet å ta vare på, som vi ikke ser, sier han.

Selv ser han ting litt fra utsiden, siden han vokste opp i England. Men han hadde ikke et nært forhold til Ibsen fra før.

- Jeg har hatt samme forhold til ham som folk flest - at jeg burde lest mer og sett mer ... At jeg vet det er bra, men at man må gå ned i materien for å få fullt utbytte, sier han.

Original rekkefølge

Stykket han valgte å filmatisere, var «Fruen fra Havet».

- Jeg gikk gjennom de fleste stykkene til Ibsen. «Fruen fra havet» var ikke gjort til døden, og geografisk passet det fint. Det måtte være et stykke som passet å spille under midnattsolen, sier han.

Etter at han hadde bestemt seg for å satse på midnattssolen og Ibsen, fant han de andre tingene han trengte for å lage en film.

- Det første jeg tenkte på var lyset, så at vi skulle bruke Ibsen, så staben, så skuespillere ... nei, kokker, staben, skuespillere, sier han.

Filmstaben ble servert gourmetmiddag hver kveld, så kokker var en viktig del av arbeidet.

- Jeg gjorde bare minst mulig

Skuespillerne fant han gjennom en castingagent i London.

- De sendte ut castingcall, og noen hundre svarte! Så vi plukket fra øverste hylle og fikk veldig flinke folk, sier han.

Selv spiller han en versjon av seg selv i filmen. Han har nemlig valgt å lage en metafilm hvor vi følger regissøren Jan, som drikker opp budsjettet til filmen, aldri har lest «Fruen fra havet» og ikke vet hva som kreves av en regissør.

- Det verste jeg vet er å være selvhøytidelig, det har jeg ikke behov for å være. Så jeg var heller udugelig, sier han, men mener egentlig ikke at han spilte i filmen.

- Jeg gjorde bare minst mulig, sier han.

Irriterende sauer

I virkeligheten var han heldigvis en bedre regissør en filmens Jan.

- Det var morsomt, avslappende ... Det var deilig å gjøre noe kreativt, sier han.

Han møtte ikke på mange utfordringer underveis.

- Bortsett fra noen sauer som brekte kontinuerlig under opptak, sier han.