Hjertets mørke

Nini Bull Robsahm står på egne ben for første gang med sitt intense kammerdrama om to mennesker som er isolert på en øy i det norske havgapet.

Amnesia - Norge, 2014. Regi: Nini Bull Robsahm. Med: Pia Tjelta og Christian Rubeck.

Kjæresteparet Kathrine (Pia Tjelta) og Thomas (Christian Rubeck) drar til Thomas' ødeliggende hytte på en øy for at Kathrine skal få ro til å avslutte sin første roman. Han på sin side er en vellykket forfatter med flere kassasuksesser bak seg, og nå går han med drømmer om å stifte famile, noe Kathrine ikke vil. Dette bringer fram de mørkeste sidene i Thomas og en opprivende krangel ender opp med at han slår hodet og mister hukommelsen. Og det som skulle være en stille helg ved havet forvandler seg fort til en marerittaktig berg-og-dalbane for Kathrine.

Det er premisset for den nye filmen til regissør Nini Bull Robsahm, som fra før har regissert komedien «Hjelp, vi er i filmbransjen», da i samarbeid med Patrik Syversen. De samarbeidet også om skrekkfilmen «Rovdyr», som ikke akkurat revolusjonerte sjangeren, men var likevel et solid stykke håndverk som viste stor kjennskap til den mer ekstreme siden av filmhistorien. Nå står hun på egne ben for første gang med både manus og regi på en film hun har båret på lenge. I intervjuer har hun uttalt at «Amnesia» ikke er selvopplevd, men likevel en svært personlig historie hun ville fortelle.

Akkurat det er svært tydelig når man ser det ferdige resultatet. «Amnesia» har blitt et intenst kammerdrama om to mennesker som ikke viker fra å se rett inn i den menneskelige avgrunnen, uten at det blir parodisk og overdrevent.

Filmen er styggvakker der den bruker naturbilder for å vise oss tosidigheten i både Kathrine og Thomas. Den norske natur får vist seg fra sin vakreste, men likevel mest brutale side med harde svaberg som blir pisket av kalde bølger. Der den ene karakteren går fra å være sjarmerende og varm til iskald og voldelig, må også Kathrine ta fram sider av seg selv som hun kanskje ikke visste hun hadde i seg. Det er tydelig her at Robsahm kan sin sjangerfilm, både innen tradisjonell film og den mer eksperimentelle kategorien.

Den er klippet ned til det absolutt nødvendigste, og det er forfriskende at Robsahm ikke lar dramatikken bli fortynnet. Akkurat som at Kathrine ikke får mange pusterom, sitter også vi nærmest konstant med en klaustrobisk følelse.

Musikken i «Amnesia», i den grad den kan kalles "musikk", består mye av kalde industrielle lydbilder som spenner mellom buldrende bassdroner til høyfrekvente strykere som understreker den ubehagelige stemningen i filmen.

De to hovedrollene gjør en fremragende jobb. Pia Tjelta er jo nesten alltid flink, og overbeviser igjen her. Hun takler det følelsesmessige spekteret som karakteren går i gjennom på en bunnsolid måte. En imponerende innsats av Tjelta.

Men den som virkelig skinner i filmen er Christian Rubeck som den psykopatiske Thomas. Han er kvalmende god og ufattelig ekkel. Akkurat som han skal være, altså. Rubeck gestalter de to sidene av karakteren på et krystallklart vis og fortjener mye ros for denne prestasjonen.

«Amnesia» har blitt en urovekkende og nervepirrende dramafilm som i øyeblikk nærmer seg skrekkfilmens virkemidler og tone. Den er absolutt ikke for folk som ikke tåler livets dystre stunder, men for de som vil oppleve noe annerledes og utfordrende er den en fabelaktig start på det norske filmåret.