Hjelp, vi er i filmbransjen

Operasjon Argo - USA 2012. Regi: Ben Affleck. Med: Ben Affleck, Bryan Cranston, John Goodman, Alan Arkin, Taylor Schilling, Victor Garber

Aldersgrense: 11 år

Skuespiller Ben Affleck slo gjennom med «Good Will Hunting», en film han selv skrev sammen med medskuespiller Matt Damon fordi de mente det ikke fantes interessante nok roller der ute. Etter dette har Damon dukket opp i en rekke (på flere måter) spennende filmer, mens Affleck valgte prosjekter som gjorde ham til skuespilleren man elsket å hate.

Så kom «Gone Baby Gone», et ypperlig krimdrama som Affleck ikke bare hadde skrevet, men også regissert, mens hovedrollen var overlatt til broren Casey. I andrefilmen «The Town» plasserte han seg selv foran kamera, og utviste igjen svært gode evner i registolen (og derfor vil jeg ikke nødvendigvis påstå at Ben Affleck er en mer interessant filmskaper enn skuespiller, slik mange synes å mene).

«Operasjon Argo», eller bare «Argo» som den originalt heter, er basert på en sann og ikke så rent lite utrolig historie. Det er 1979 og revolusjon i Iran (som oppsummeres i kompakt og illustrert utgave i starten av filmen), hvor den USA-støttede shahen har måttet overlate tronen til Ayatollah Khomeini. I kjølvannet av dette blir en rekke amerikanere holdt som gisler i den amerikanske ambassaden, bortsett fra seks diplomater som kom seg unna og gikk i skjul hos den kanadiske ambassadøren. For USA gjelder det å få disse ut av Iran før landets myndigheter får nyss om og kloa i dem, og derfor settes CIA-spesialist Tony Mendez (Ben Affleck) på saken.

Han kommer så opp med en ikke så rent lite absurd plan om å late som de seks er del av et filmteam, som har vært i Iran på utkikk etter innspillingssteder. For at det skal funke må Mendez ikke bare overbevise iranske myndigheter, men også få den amerikanske filmbransjen til å tro på filmprosjektets ekthet. Mendez allierer seg derfor med et par drevne karer fra drømmefabrikken (John Goodman og Alan Arkin, som begge gnistrer i rollene) for å finne et reelt filmprosjekt – og valget faller på det «Star Wars»-inspirerte sci fi/fantasy-manuset «Argo».

Deretter må han bløffe seg inn i Iran som angivelig Hollywood-produsent, og få de livredde eksilbyråkratene med på filmskuespillet.

Hjelp, vi er i filmbransjen, altså. Men til tross for litt bransjeharselas og en del artige innsidevitser, er dette ingen komedie. Afflecks spesialfelt synes nemlig å være spenningsfilm, denne gang med en fortellerform som minner om de mange mesterlige thrillerne som ble laget i USA på det samme tiåret «Operasjon Argo» henter sin heftige tidskoloritt fra.

Det er i utgangspunktet litt vanskelig å tro på at noen tror at noen amerikanere ville finne på å lage film i Iran under revolusjonen og den påfølgende gisselkrisen, men det er også noe av moroa – og strengt tatt har vel Hollywood gjort langt villere ting. Fascinasjonen springer til dels ut av at dette har utspring i virkelige hendelser, men Affleck og hans manusforfattere skal ikke desto mindre berømmes for sine evner som historiefortellere.

«Operasjon Argo» maler et storpolitisk bakteppe, men sentrerer handlingen gradvis inn mot den hasardiøse dekk- og fluktoperasjonen – og bygger opp til et sitrende og svært fortettet klimaks. Man kunne muligens spart seg for den forslitte scenen hvor hovedpersonen isolerer seg med en flaske whisky stilt ovenfor sitt største dilemma, men den er gjort med et glimt i øyet som sender en hilsen til syttitallsfilmene «Operasjon Argo» både hyller og slekter på.

Dette er en bunnsolid og svært intens spenningsfilm av den klassiske sorten, som igjen viser at Ben Affleck er en kar å regne med – både foran og bak kamera.