– Jeg ville svært gjerne ha barn, men så at jeg risikerte at det ble en slags ønskedrøm

– Jeg er jo en litt sliten småbarnsmamma. Jeg har en jente på ett og et halvt år, og det er jo en fantastisk ting. Men det hender fortsatt hun lager lyd om natta, og det er det som sliter mest i den fasen her, sier Hadia på spørsmål om dagsformen i podkasten Summa summarum.

– Det som gir meg mest lykke er mann og barn, det er stabiliteten i livet. Det er å komme i barnehagen, hente ungen min og se at hun blir glad for å se meg.

I mars gikk Hadia av som arbeids- og inkluderingsminister, etter den såkalte penderboligsaken og mye medieoppmerksomhet rundt det.

– Diskusjonen gikk på noe som ligger 15 år tilbake i tid, men som jeg likevel skjønner det ble ganske mye styr rundt, knyttet til min bruk av pendlerbolig på den tiden. Jeg har åpenbart ikke håndtert det godt nok på det tidspunktet, og jeg håndterte det tydeligvis ikke godt nok nå i dag heller. Og da var det riktig å gå av i den situasjonen, sier hun.

– Men jeg hadde masse prosjekter på gang som arbeidsminister som jeg var stolt av, og jeg synes jo rent personlig det er leit å ikke kunne fullføre de prosjektene. Men jeg vet det er i helt trygge hender hos den nye arbeidsministeren, og blir ivaretatt på en god måte, sier hun til programleder Kjersti Kvam og psykolog Ragnhild Bang Nes i podkasten.

Les også: Etter en kavete jul for noen år siden, skrev Solveig Kloppen en huskeliste til seg selv

Livskriser

Selv om pendlerboligsaken var tøff å takle, har 39-åringen stått i motgang før og er vant til å takle at ikke livet alltid er så lett.

– Jeg har opplevd vanskelige ting før, selvfølgelig. Alt er ikke like offentlig, men det at jeg har stått i vanskelige situasjoner og har opplevd ekte livskriser, gjør at jeg forstår at dette er ikke en ekte livskrise.

– Det som har vært en ekte livskrise for meg, er at jeg har brukt veldig mange år av livet mitt på å lure på om jeg kan få barn.

– Jeg har vært diagnostisert med endometriose, såpass omfattende endometriose som gjør det vanskelig å få barn. Og det har vært en livskrise for meg. Sammenlignet med det å gå av som arbeidsminister og gå på som stortingsrepresentant i energi og miljøkomitéen, jeg skjønner at jeg egentlig lever et privilegert liv og har det helt fint, sier Hadia og utdyper;

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

– Noen ganger ser jeg at ting jeg har stått i, som jeg trodde var viktig der og da har egentlig ikke vært viktig – slik som jeg ser livet i dag. Mens andre ting har vært formende for den jeg er i dag.

Les også: (+) Hanne Sørvaag: – Det er ekstra sårt at jeg ikke fikk være der da pappa døde. At han døde alene

Gjentatte prøverørsforsøk

Hun tenker at en livskrise også kan handle om jobb, men at det stort sett innebærer noe eksistensielt.

– At jeg spør meg selv, men hvem er jeg hvis livet mitt blir sånn eller sånn. Og det kjente jeg mye på da jeg gikk og grublet på om jeg noensinne kom til å få barn. Og når jeg så folk rundt meg som fikk barn hele tiden, det var akkurat som det dukket opp gravidmager og spedbarn i et dampende kjør og der gikk jeg.

– Jeg ville svært gjerne ha barn, men så at jeg risikerte at det ble en slags ønskedrøm. Jeg hadde gjentatte prøverørsforsøk som var mislykket, helt til jeg heldigvis og endelig hadde et vellykket forsøk som resulterte i Sofia, barnet jeg har i dag.

Det var tøft i mange år, før hun endelig fikk drømmen oppfylt.

– Det er påkjenning både for kroppen og hodet. Alle de tankene man gjør seg om hvordan livet kan komme til å bli – det har for meg vært så grunnleggende at det har vært en eksistensiell krise. Som jeg har prøvd å håndtere ved siden av «livet sjøl», det å gå jobb og bygge seg et liv som kan være meningsfullt selv om det ikke skulle bli barn ut av det.