Endometriose
Endometriosis
Endometriose er en godartet tilstand hvor vev av samme type som bekler innsiden av livmorhulen er "feilplassert" utenfor livmoren.
Endometriose er en godartet tilstand hvor vev av samme type som slimhinnen som bekler innsiden av livmorhulen (endometriet) er "feilplassert" utenfor livmoren. Symptomer på endometriose er smerter ved menstruasjon, eggløsning og i noen tilfeller ved samleie. Endometriose kan for noen føre til problemer med å bli gravid.
Endometriose rammer ca ti prosent av den kvinnelige befolkning i fruktbar alder. Det er en arvelig faktor med øket risiko (fem til ti ganger) hvis mor eller søster har endometriose. Det er i hovedsak kvinner i fruktbar alder som rammes, det vil si fra pubertet til overgangsalder. Sykdommen oppstår sjelden hos eldre kvinner.
Endometriose kan finnes omkring tarm og urinveier og sjeldne ganger utenfor bukhulen, for eksempel i lungene, i huden, i muskler eller omkring nerver. Det finnes tre hovedtyper av endometriose: Overfladisk endometriose på bukhinnen, endometriosecyster på eggstokkene (kalt 'sjokoladecyster' på grunn av innholdet som ser ut som smeltet, mørk sjokolade) eller dyp endometriose som typisk er lokalisert mellom livmor/skjede og tarm.
Symptomer
Symptomer på endometriose er smerter, og i noen tilfeller problemer med å bli gravid. Endometriose kan også være uten symptomer.
De typiske symptomene på endometriose er relatert til menstruasjonssyklus med smertefulle menstruasjoner, eventuelt eggløsningssmerter, og smerter i flere dager før menstruasjonen starter. Samleiesmerter med smerter dypt i skjeden (støtsmerter) er et annet symptom. Smerter kan medføre tretthet. I de mest uttalte tilfellene kan det være kroniske smerter.
Endometriose lokalisert i tarmen kan gi endret avføringsmønster, og smertefull avføring. Endometriose på blæren kan medføre smertefull vannlating. Endometriose i lungen kan gi blodig oppspytt i forbindelse med menstruasjon. 30-40 prosent av kvinner med endometriose har problemer med å bli gravide.
- Menstruasjonssmerter
- Eggløsningssmerter
- Smerter ved avføring
- Smerter ved vannlating
- Smerter ved samleie
- Endringer i tarmfunksjonen
Behandling og forebygging
Behandling mot endometriose er enten kirurgisk eller medisinsk, eventuelt en kombinasjon.
Kirurgisk behandling foregår oftest ved kikkhullsoperasjon (laparoskopi), hvor mest mulig av endometriosen fjernes. Medisinsk behandling kan være symptomlindring med smertestillende medikamenter av samme type som brukes ved menstruasjonssmerter, eller hormonbehandling som stopper blødningene og eventuelt reduserer østrogenproduksjonen. Hormonbehandling kan være p-pille, gestagen (som piller, p-sprøyte og hormonspiral) eller GnRH-analog som gis som injeksjon ved eller hver tredje måned.
Ved barnløshet er prøverørsbehandling (IVF) aktuell. Hormonterapi virker som prevensjon, og øker ikke sjansen for graviditet etter avsluttet behandling.
Det er ikke sikre metoder til å hindre endometriose i å utvikle seg, men da menstruasjon er risikofaktor, antar man at hyppige fødsler, amming som holder menstruasjonen borte og prevensjon som gir mindre eller ingen blødning kan forebygge utviklingen, for eksempel p-pille uten pause. Graviditet og fravær av menstruasjon gir med andre ord beskyttelse mot endometriose, mens hyppige og rikelige menstruasjoner øker risikoen.
- Laparoskopi
- Smertestillende medikamenter
- Hormonbehandling
- Prøverør
Undersøkelse og diagnostikk
Den sikreste metoden for å påvise endometriose i underlivet er en kikkhullsundersøkelse (laparoskopi).
En sykehistorie med de karakteristiske symptomene som nevnt over, kan være første skritt til diagnosen endometriose. Den eneste sikre metoden for å påvise underlivsendometriose er kikkhullsundersøkelse (laparoskopi).
Ultralyd kan avsløre endometriomer (endometriosecyster). Blodprøven CA-125 kan gi utslag ved mer omfattende endometriose, spesielt endomtriosecyster. MR er en god metode til å påvise dyp endometriose som for eksempel har vokst inn i tarm, eller som finnes dypt i bekkenet. MR kan også brukes til å påvise adenomyose (endometriose i muskellaget i livmoren).
- Laparoskopi
- MR
- Blodprøver
Årsak
Det er flere teorier om årsaken til endometriose, men sykdommen er klart relatert til det kvinnelige kjønnshormonet, østrogen, og det er en arvelig faktor.
Den dominerende teorien er at livmorslimhinneceller løsrives under menstruasjon og finner veien ut gjennom egglederne til bukhulen, hvor cellene fester seg på bukhinne eller på eggstokker. Under påvirkning av østrogen vokser endometriosen til millimeter-store "ansamlinger" på bukhinnen, eller blodcyster opp til appelsinstørrelse på eggstokkene. Blødning i endometriosen kan medføre sammenvoksinger, for eksempel til tarmen. Det er en arvelig faktor for å få endometriose, men arvegangen er ikke klarlagt.
Prognose
Kirurgi og/eller medikamentell behandling gir ofte god smertelindring, men det er stor risiko for tilbakefall.
Kirurgi hjelper i de fleste tilfeller, spesielt ved den dype endometriosen. Kirurgi er effektivt for å fjerne endometriosecyster. Ofte må kirurgi kombineres med hormonbehandling for å hindre tilbakefall. Det er ikke klar forskjell i resultat av ulike hormonbehandlinger. Dessverre kommer symptomene ofte tilbake etter avsluttet behandling, og det kan være nødvendig med ny behandlingsrunde.
Ved barnløshet er prøverørsbehandling effektivt, de fleste oppnår graviditet. En vesentlig tilleggsfaktor er kvinnens alder: jo yngre, dess større sjanse for resultat. Etter overgangsalderen forsvinner symptomene hos de fleste.
Fakta om Endometriose:
Endometriose rammer ca ti prosent av den kvinnelige befolkning i fruktbar alder. Endometriose kan forekomme på bukhinnen og på eggstokker, samt omkring tarmene og urinblæren, og kan i sjeldne tilfeller finnes andre stedet i kroppen.
Symptomer på endometriose er smerter ved menstruasjon, eggløsning og i noen tilfeller ved samleie. Endometriose kan i noen tilfeller føre til problemer med å bli gravid.