Grønt lys for offentliggjøringen av Kennedy-dokumenter

Nasjonalarkivet i USA har etter loven frist fram til 26. oktober med å frigi de gjenværende dokumentene som handler om drapet på Kennedy i Dallas i 1963.

Kongressen vedtok i 1992 at alle dokumenter om drapet skulle frigis innen 25 år, så lenge den til enhver tid sittende president i denne perioden kan slå fast at publiseringen ikke vil skade amerikansk etterretning, politietterforskning, militæroperasjoner eller USAs forhold til utlandet.

Forbehold

Verken CIA eller FBI, som gjennom årene har utarbeidet mesteparten av dokumentene, har villet svare på om de har bedt presidenten om fortsatt å holde papirene hemmelig. Trump har muligheten til å stanse offentliggjøringen, men en Twitter-uttalelse lørdag tyder på at han ikke ønsker det.

– Som president vil jeg tillate offentliggjøring av de lenge blokkerte og hemmeligstemplede JFK-dokumentene, tvitrer Trump. Ha tar imidlertid et forbehold om at avgjørelsen skal vurderes opp imot det som måtte dukke opp av ytterligere opplysninger.

Nettstedet Politico skrev fredag at Trump etter alt å dømme kom til å holde enkelte dokumenter tilbake, og viste til kilder i Trumps regjering. Årsaken skal ha vært bekymring for at noen få dokumenter fra 1990-tallet kunne avsløre detaljer om relativt ferske etterretnings- og politioperasjoner. Politicos kilder holdt imidlertid døren åpen for at Trump kunne komme til å snu og offentliggjøre alt.

Oswalds reise

Presidentens avgjørelse vil etter alt å dømme glede både historikere, journalister og konspirasjonsteoretikere.

Les også: Drepte CIA eller mafiaen Kennedy?

Det er usannsynlig at dokumentene inneholder noen nye store avsløringer om drapet på Kennedy, mener dommer John Tunheim. Han var på midten av 1990-tallet styreformann for det uavhengige organet Assassination Records Review Board, som har hatt ansvar for å ivareta Kennedy-dokumentene. Det dreier seg om mer enn 3.000 papirer av forskjellig slag.

Eksperter mener dokumentene blant annet kan kaste lys over en reise drapsmannen Lee Harvey Oswald gjorde til Mexico by noen uker før drapet. Der besøkte han ambassadene til Sovjetunionen og Cuba.

Oswald, som selv ble drept noen dager etter Kennedy-drapet, oppga at han ønsket visum for å reise til de to landene, men mye om reisen hans er ennå ukjent.

Påstander i valgkampen

Tunheim opplyser at det i dokumentene vil være informasjon om en avtale som amerikanske myndigheter inngikk med Mexico og som førte til at de to nevnte ambassadene kunne overvåkes tett.

Les også: - JFK tok jomfrudommen min

President Donald Trump hevdet under valgkampen i fjor at senator Ted Cruz' far, en av hans rivaler i nominasjonsstriden, var sammen med Lee Harvey Oswald før drapet på Kennedy. Opplysningen synes å være hentet fra en sak lagt ut av National Enquirer, og en faktasjekk avslørte raskt at det ikke var hold i påstanden. Presidenten har likevel både nektet både å beklage og gå tilbake på uttalelsen.