Gled dere, Oslo!

(SIDE2): Det vet jeg – og det vet jeg med sikkerhet: De som skal se musikkgeniet Prince i Oslo i dag og i morgen har en stor fest på gang.

De vil bli servert hits, coverlåter og førsteklasses funk. De vil få se en legende som stadig tar sine konserter til et høyere og høyere nivå.

Jeg var heldig nok å få se Prince på Roskilde i fjor. Det var min niende Prince-konsert siden jeg for første gang så ham i København i 1990.

Og det slo meg: Hvordan greier han det? Hvordan greier han å holde et slikt tempo på scenen? Hvordan greier han å være over alt, danse – og ikke minst – hvordan greier han å dra sitt bass-spill og gitarriff til nye nivåer. Jeg har for eksempel hørt gitarsoloen på Purple Rain live utallige ganger, men hver gang er den annerledes.

Annerledes var gitarsoloen også da jeg andre helgen i juli i år så Prince live tre kvelder på rad i Rotterdam på North Sea Jazz Festival.

Trippelkonsertopplevelsen i Rotterdam var helt spesiell, og den gjør meg sikkert på at Oslo-publikummet går to hete kvelder i møte.

Det var en oppvisning i genialitet og variasjon. En reise i tiden. Og en hyllest til mange av de som har inspirert ham.

For like sikkert som det vi bli hits, vil det også bli coverlåter i Oslo spektrum i kveld og i morgen.

I Rotterdam ble vi servert både Foxy Lady (Jimi Hendrix), Let's Get It On (Marvin Gaye), Come Together (Beatles), Johnny B. Good, If You Want Me To Stay, Stand! (begge Sly And The Family Stone), I Want You Back og Don't Stop Till You Get Enough (begge Jackson 5).

Her er listen over klassikerne vi fikk i løpet av tre kvelder:

Controversy, Sexy Dancer, D.M.S.R., Pop Life, Musicology, Purple Rain, If I Was Your Girlfriend, Kiss, Joy In Repetition, The Love We Make, Mountains,Come Together, Alphabet St, Guitar, Peach, The Beautiful Ones, Baby, I'm A Star, The Question Of U, She's Always In My Hair, Partyman, Let's Go Crazy, Delirious, Nothing Compares 2 U, Take Me With U, Raspberry Beret og Cream.

Nå rekker ikke Prince over alt dette i kveld og i morgen. Men det som kan glede de som skal se ham to kvelder på rad, er følgende: I løpet av de tre kveldene i Rotterdam spilte han tre helt forskjellige konserter og bare èn Prince-låt ble spilt to ganger (Controversy). Dermed blir det helt sikkert to forskjellige konserter vi får høre her i Oslo.

Mannen er 53, men likevel er det noe ved ham som får meg til å føle at han stadig går mot nye høyder på sine konserter, sin storhetstid på 80-tallet tatt i betraktning.

Perfeksjonismen. Kontrollen over bandet. Musikkgleden.

Gled dere! :-)

PS! For de av dere som trenger oppvarming og en smakebit - her er noen klassiske live-opptak:

Forever In My Life - 1987:

I Could Never Take The Place Of Your Man - 1987:

The Cross - I Wish U Heaven - 1988:

Brit Awards 2006:

Super Bowl - 2007:

Montreux Jazz Festival 2009:

Og her er noen videoer fra Rotterdam-konsertene: