– Jeg ville gjort alt for Basse
Da «Fra bølle til bestevenn»-Basse gikk fra å være en koselig familiehund til en utagerende omplasseringskandidat, bestemte Kathrine seg for å redde ham.
Kathrine Tronvold (42), ektemannen Mats Johansen og døtrene Mynte (11) og Lykke (14) flyttet til Ski i 2015. Som mange andre var det Follobanen – toget som lovet å ta dem inn til Oslo sentrum på ti minutter – som lokket dem til området, mer enn syv år før banen faktisk åpnet for trafikk i 2022.
– Det var verdt ventetiden, slår far i huset fast.
Men det er ikke for å snakke om effektive togreiser vi har tatt turen til Ski. Vi besøker familien på fire, sammen med prakthunden Jippi og «problemhunden» Basse, i forbindelse med Basses deltagelse i NRK-programmet «Fra bølle til bestevenn».
– Siden det ikke er vår hund, ble jeg både overrasket og glad da vi fikk tilbud om å være med, sier Kathrine om deltagelsen i programmet.
«Fra bølle til bestevenn»
Storpuddelen Basse hadde bodd noen måneder i nabohuset da Kathrine og familien fikk sin familiehund, Jippi, i 2021. Jippi, som er samme rase og faktisk Basses niese, ble raskt midtpunktet i nabolaget. Basse hadde allerede vist interesse for familien som bodde på andre siden av gjerdet, men interessen vokste betraktelig da han oppdaget at en firbent slektning hadde flyttet inn.
– Da Jippi kom til oss, var hun veldig liten, men til tross for at Basse var åtte måneder eldre og på vei inn i «puberteten», var han veldig snill med henne. Han la seg på ryggen og lot Jippi hoppe på ham, leke og bite så mye hun ville, forteller Kathrine med et smil.
Det var tydelig at Basse og Jippi hadde en helt spesiell kjemi.
– Båndet de fikk, var så nydelig, sier Kathrine.
– Jeg begynte å ta med meg Basse når jeg skulle på tur med Jippi. Da de løp sammen ute på jordene, fikk de virkelig utfolde seg på en helt annen måte enn når de var alene. Noen ganger tok jeg med meg Basse hjem etter turen også, og hele familien vår knyttet seg til ham.
Les også: «Fra bølle til bestevenn»-Maren avslører stor utfordring: – Har vært tårer og fortvilelse
Bare flaks
Men for et par år siden begynte noe å forandre seg hos Basse.
– Plutselig begynte han å utagere. Vi vet fremdeles ikke om det er frykt eller aggresjon som lå bak. Det kom snikende, litt etter litt, og ingen klarte å finne årsaken, forteller Kathrine med alvor i stemmen.
Den trygge og gode familiehunden var blitt en usikker og uforutsigbar utgave av seg selv. Og med det kom den brutale realiteten: Basse kunne ikke lenger være en selvfølgelig del av nabolaget.
– Det er egentlig bare flaks at han ikke har bitt noen, sier Kathrine.
To hendelser, begge med barn involvert, ble avverget i siste liten. Han glefset også etter Mynte. Hadde noe skjedd, hadde han ikke vært her nå.
Tanken på å måtte omplassere ham, var vond; nesten umulig.
– Hvordan skal man finne et nytt hjem til en hund med en slik bagasje? Det finnes så mange omplasseringshunder der ute som ikke har utfordringer. Jeg hadde aldri valgt Basse, jeg heller, om det ikke var for det sterke båndet vi allerede hadde, sier hun stille.
Les også: Dette sier hundetreneren om å sende hunden på kennel
Alt for Basse
Men hun ønsket å gi Basse en sjanse. Forutsatt at de fikk bukt med problemene, ville familien overta omplasseringshunden.
– Jeg mener ikke at alle hunder har livets rett, men jeg synes at han fortjente en sjanse. Og skulle det ikke gå, ville jeg vite at jeg hadde gjort alt jeg kunne, understreker Kathrine og stryker Basse varsomt.
Basse kjennes som en del av familien.
– Vi har blitt så glade i ham at når han ikke er her, kjenner vi at det er noe som mangler. Jippi blir deprimert av det.
Da Basse glefset etter datteren Mynte, ble stemningen i familien laber. Kathrine begynte å frykte det verste.
– Jeg valgte å si nei til alt sosialt liv for å trene ham, men det var verdt det. Jeg ser hvor glad han blir når han får til ting og får skryt. Han blir glad i hele kroppen.
Les også: (+) Naboens hund bjeffer til alle døgnets tider!
Speiler hunden
Døtrene merker også på Kathrine når det er utfordringer med Basse.
– Hvis det har gått dårlig på treningen, er hun ikke så glad. Han er nesten som det tredje barnet hennes. Han får mer godteri og skryt enn oss, sier Lykke og ler.
Men både Mynte og Lykke har han veldig kjær.
– Han betyr nesten altfor mye for meg. Før vi begynte innspillingen, var jeg redd for at han var så ille at de ville si han måtte avlives, men nå er jeg ikke så redd lenger. Maren er positiv, deler Lykke.
Jippi og Basse påvirker Kathrine på flere måter.
– Det er hundene som får meg ut på tur, uansett vær, vind eller temperatur. Jeg føler også at jeg speiler Basse. Når han er glad, blir jeg glad. Når han utagerer og bjeffer, blir kanskje jeg litt sånn også, smiler Kathrine, før hun alvorlig legger til:
– For oss er det å miste Basse noe av det verste som kan skje.
