Fjellhytta-Dag om skadene på settet: Sliter fortsatt

Etter suksessen med første sesong, er «Fjellhytta» tilbake på TV 2 fra 4. august. I høst får fire nye par prøve seg på alt fra flislegging og maling til kreative løsninger og samarbeid under press. 

Med majestetisk utsikt over Mjøsa som kulisse, kjemper de side om side for å vinne sin helt egen hytte i naturskjønne Mjøsli.

Gjennom 24 episoder følger vi hvordan de håndterer krevende byggeoppgaver, følelsesladde øyeblikk og det å leve tett sammen med både partner og konkurrenter.

Her forteller de selv med både ærlighet og humor om overraskelsene, irritasjonene, gledene og de mange minnene de tar med seg videre fra «Fjellhytta».

Les også: Dette er deltakerne i «Fjellhytta» 2025

Imponert over datteren

Dag Johansen (55), Trondheim

– Hva kommer du aldri til å gjøre igjen etter å ha vært med på Fjellhytta?

– Å ligge på et lite rom med datteren min i åtte uker. Det var tøft, altså! Vi kom oss gjennom det, men det er ikke noe jeg har behov for å gjenta med det første.

– Hva var det mest uventede med deltagelsen?

– At alt gikk så fort! Det var travelt hele tiden. Jeg hadde ikke sett for meg det tempoet, og det krevde mye både fysisk og mentalt. 

– Hvis det skulle lages en film om din tid i Fjellhytta – hva ville den hete? 

– Det måtte ha vært en grøsser, altså. Bloody Mary eller noe sånt! Jeg fikk meg et par skader underveis, for å si det sånn. 

– Hva skjedde da du skadet deg?

– Først kjørte jeg håndfreseren over tommelen. Så røyk jeg to sener og fikk en skikkelig skade i hånda. Nå sliter jeg fortsatt med manglende følelse i tommelen, og det kan ta et par år før det er helt bra, om det i det hele tatt blir det. Jeg kan operere, men da blir den stiv.

– Hvilken hyttetur i livet ditt vil du aldri glemme – og hvorfor?

– Jeg glemmer aldri Fjellhytta, nei. Men jeg har hatt noen gutteturer på hytte også som kanskje var enda verre, haha! 

– Hvordan var det å konkurrere så tett med andre – samtidig som man levde sammen på fjellet?

– Det var tøft. Jeg har konkurranseinstinkt, og det var viktig for meg å gjøre det bra, mest for å gjøre datteren min stolt. Men det var en fin gjeng vi bodde med, og det hjalp veldig. 

– Hva var det mest irriterende – og det beste – med din Fjellhytta-partner?

– Det mest irriterende er at Stine er så fryktelig nøye! Hun tar ingen snarveier, i motsetning til meg, som kanskje hadde funnet en enklere løsning innimellom. Men det beste er jo nettopp det: Hun er nøye, bestemt og utrolig strukturert. Hadde det ikke vært for henne, hadde det blitt kaos. Hun er fantastisk.

Les også: (+) Leserne forteller: Ett år er gått siden du flyttet inn hos elskerinnen din. Nå angrer du og vil ha meg tilbake

– Trodde vi skulle få opplæring

Stine Øyangen Johansen (24), Trondheim

– Hva kommer du aldri til å gjøre igjen etter å ha vært med på Fjellhytta?

– Jeg tror det blir lenge til jeg flislegger igjen. Det var noe herk! Jeg kunne egentlig tenkt meg å gjøre det igjen, men da uten alt stresset og styret. Jeg husker vi var så fornøyde den dagen vi kuttet flisene, men så vet man jo egentlig at det kommer til å bli krøll. Og det ble det jo også. 

– Hva var det mest uventede med deltagelsen?

– At vi fikk så lite hjelp! Jeg trodde vi skulle få opplæring, og at jeg kunne lene meg litt mer på pappa. Men vi ble bare kastet rett ut i det, og måtte finne ut av alt selv. Det var litt brutalt, men også lærerikt.

– Hvis det skulle lages en film om din tid i Fjellhytta – hva ville den hete?

– Oh Crazy Days! Det var så mye på én gang. Jeg var både på topp og helt nede, følelsene var overalt. Men det var utrolig gøy også. 

– Hvilken hyttetur i livet ditt vil du aldri glemme – og hvorfor?

– Påsketurene med venner og familie. De blir alltid uforglemmelige – masse latter, masse kos. Sånne turer man aldri vil at skal ta slutt. 

– Hvordan var det å konkurrere så tett med andre – samtidig som man levde sammen på fjellet?

– Det var rart. Vi ble så nære og ville at alle skulle gjøre det bra. Samtidig vil man jo også vinne selv og være stolt av det man får til. Det var vanskelig å balansere det, men utrolig godt å ha gode venner rundt seg når ting ble hektisk. 

– Hva var det mest irriterende – og det beste – med din Fjellhytta-partner?

– Det mest irriterende er at vi har helt forskjellig måte å løse problemer på. Pappa blir fort ferdig med det, mens jeg trenger å prate det ut. Men det beste? Det må være den ekstreme stå-på-viljen hans. Selv da han hadde kuttet av seg tuppen på tommelen og røket noen sener i hånda, så sto han ute fra morgen til kveld. Imponerende, altså.