Erlend Elias forteller om oppveksten: 
– Jeg følte mye utenforskap

Han er en fargeklatt med et saftig og direkte språk og en herlig, livsbejaende latter. Si navnet Erlend Elias og folk flest ser for seg en mann som er helt ulik de fleste. En som tør å være seg selv fullt ut, og som våger å snakke om det som er vanskelig.

– Jeg har lært meg å være stjerne i eget liv, ikke statist i andres. Det synes jeg at andre skal være også. Når du elsker deg selv, blir det lettere å gi kjærlighet til andre, sier han.

Da Erlend (43) og lille­broren, Erik Anders (28), i sommer kom hjem til mamma Ann Irene Sæter (67) i Storjord i Hamarøy i Nordland, hadde solen hengt seg opp. De hvite strendene med myk skjellsand ropte på dem, akkurat slik de gjorde da Erlend var guttunge og vokste opp akkurat der, sammen med storesøsteren Hanne (46).

– Som liten gutt elsket Erlend å prate med folk, spesielt de som var eldre. Han var tillitsfull og hadde en nysgjerrig tilnærming. Fordi han ikke ble invitert med inn i det sportslige av de jevnaldrende guttene, hadde han flest jentevenner. Han likte å leke med Barbie, minnes mammaen.

Hun tror han følte sorg ­fordi han skilte seg ut, men at han likevel hadde en ok oppvekst. Det hjalp å ha et godt ordforråd og være rapp i kjeften og kjapp i beina.

– Jeg følte mye utenforskap, men hadde trygge holdepunkt, spesielt i mamma og bestefar. Foreldrene mine ble skilt da jeg var fire år, så de var mine nærmeste, forklarer han, og legger til at han likevel beholdt et nært og godt forhold til pappaen.

Hjemme i nord

Mange av egenskapene Erlend Elias er kjent for, hadde han allerede som guttunge. Han viste kreativitet og tiltakslyst, klippet gresset på kirkegården og jobbet på fiskebruket og delte ut reklame for lokale ­aktører på fergeleiet. Å klare seg selv var et mål.

– Da Erik Anders ble født, var han 14 år og ble den første som skiftet bleier på lille­broren, forteller Ann Irene, som har bakgrunn som lærer, rektor og oppvekstsjef i Tysfjord kommune.

– Jeg elsker å være hos mamma. Vi er bestevenner, men ikke venninner som skåler i drinker. At vi er mor og sønn er viktig for meg. Når jeg er hjemme, bestemmer hun. Vi er en sammensveiset familie, som står hverandre nær og ­alltid tar vare på hverandre. Iblant diskuterer vi så busta fyker, men hver kveld før vi legger oss har vi ordnet opp. Det er en regel vi har, sier han.

For Ann Irene har det de siste årene vært fantastisk å se at den eldste sønnen har landet i en styrke som han klarer å dele med andre, og som er blitt inspirasjon og støtte til folk som sliter. Det så hun ikke komme da hun for 18 år siden reiste til Oslo i ens ærend å hente ham hjem.

– Han var så langt nede at han ikke ville stå opp av sengen og det var en ekstremt sårbar og krevende tid, oppsummerer hun.

Fra sidelinjen skyter lillebroren Erik Anders inn at han trodde at Erlend var ferdig, for alt var svart. Diagnosene var posttraumatisk stress, angst og depresjon.

Les også: Kan starte i 30-årene: Dette er symptomene

Traumet

Historien om hvordan den kjente profilen ble utsatt for grove seksuelle overgrep under innspillingen av en kristen TV-serie i Israel, er blitt fortalt før. Han bar på traumet alene, delte det ikke engang med mammaen, som han normalt snakket med om nesten alt.

– Erlend var veldig liten for alderen. Han var 14 år, 1,40 meter høy og hadde ikke vokst på fire år. Han hadde gått på veksthormoner. Da han kom hjem som en annen person, trodde jeg at det var hormonene som slo ut. Han var blitt en sint og frustrert tenåring, ­minnes hun.

Det gikk mange år før hun fikk vite. Da sannheten ble fortalt, følte hun utilstrekkelighet og sorg fordi hun ikke hadde klart å fange opp hva han hadde båret på. I dag ser hun at det var umulig, også for henne. Hun sendte jo sønnen på en tur med kristne folk og var sikker på at han var ivaretatt på aller beste måte.

Å bære på vonde hemmeligheter kan bli dyrekjøpt. Plutselig ble ryggsekken for tung å bære.

Hvordan han klarte å komme seg tilbake, er de ikke helt ­enige om. Han sier at støtten fra familien betydde alt. De mener at han skal ta æren selv.

– Jeg tror at hans iboende kraft var utslagsgivende. Mange mennesker rammes av alvorlig psykisk sykdom og kommer seg ikke, selv om de har gode mennesker rundt seg. Styrken lå gjemt i ham hele ­tiden, var bare på avveier en stund, resonnerer Erik Anders.

Les også: (+) Til min datter: Jeg gir meg aldri

Føler mye

Erlend er skeiv. I tidligere intervjuer har han og moren snakket om at hun var den siste som ­forsto at han likte gutter, og at hun fikk sjokk da han kom ut.

– Du sa en gang til meg at om du hadde fått velge, så ville du ha vært heterofil, for da ­ville livet ha blitt enklere, sier hun.

– Ja, det er sant, verden er jo bygd opp rundt det. Det ser dessverre ikke ut som det blir bedre, heller. Men jeg elsker den jeg er, en flamboyant, fargerik og stolt homo, sier han.

Som skeiv same har han gjort sine erfaringer, og med det som utgangspunkt snakker Erlend Elias ofte om identitet, seksuell orientering og utenforskap. Ordene legning eller annerledes brukes ikke.

– Vi er alle unike. Våg å bli sjef i eget liv! Hver morgen når jeg står opp, sier jeg til meg selv at jeg skal være en rockestjerne. Før pappa døde minnet han om hva filosofen Sokrates sa: Bli kjent med deg selv. Kort sagt: Å kjenne sin moral og sine verdier, hva som gjør deg glad, sint eller rørt, oppsummerer han.

Les også: Da Halvor fortalte hemmeligheten, begynte foreldrene å gråte. Han må fortsatt smile av søsterens reaksjon

Om kjærligheten

Ann Irene har vært til stede på mange av sønnens foredrag, som Erik Anders har hjulpet til med å sette sammen.

– Det er terapi for Erlend å inspirere andre og gi håp. Når han deler, gjør det et voldsomt inntrykk. Han føler mye og har derfor en enorm emosjonell dybde, sier hun.

– Hva som slår meg, er at Erik Anders' inntreden i verden reddet meg. Da jeg kom hjem fra TV-innspillingen i Israel som ødelagt, ble han født. Jeg husker at jeg delte mine hemmeligheter med ham da han var baby, sier Erlend.

Han skiller mellom private Erlend og Erlend Elias. Erlend er den usminkede versjonen uten paljetter, ofte med raggsokkene på. Han andre er ­utspjåket på rød løper.

– Mamma synes jeg er ­penest i dress, men ser meg sjelden i det, sier han og ler hjertelig.

At kjærligheten mellom to kjærester kan være vanskelig å finne, vet han. Derfor er han opptatt av å minne om at ­kjærligheten er så mye mer. Mammaen nikker.

– På et marked i dag, hørte jeg Erlend si til en annen at han for tiden ikke har en ­kjæreste, og at han nå har nok med seg selv. Jeg tror drømmen er å oppleve den store kjærligheten, men vet at han sliter med å føle tillit. Min drøm for ham er at han fortsetter å ha det godt. Som mor har jeg det aldri bedre enn barna mine har det.

Nedturer

Erlend gikk på en tung smell også i 2018. Da hadde han vært kreftsyk, mistet pappaen, blitt svindlet og gått gjennom et samlivsbrudd.

– I 2020 lærte jeg meg teknikkene som fikk meg på beina igjen. Da klarte jeg igjen å se lyset og ha fokus på det som er positivt. Dette er hva jeg i dag bruker i mine motivasjonsforedrag. Målet er å hjelpe ­andre til bedre å forstå andre og seg selv. Jeg har lært meg å lytte til den indre stemmen. Nå sier jeg tusen takk, men nei takk der jeg før stort sett sa ja. Med det unngår jeg å ende opp som utslitt.

Fokuset i disse dager er ­firmaene han, lillebroren og moren driver sammen. Brødrene innrømmer at de kan bli irriterte på hverandre, som da Erik Anders kjøpte inn singleter for kr 100 000, som han planla at Erlend Elias skulle selge på standupshowene sine, uten å ha rådført seg med broren først.

– Erlend likte ikke passformen og nektet å selge dem, så det ble dårlig butikk. Vi har veldig mange av dem på lager, ler lillebroren.

Ann Irene beskriver den eldste sønnen som kjærlig og lett å lese. Og det gleder henne å se at 14 års aldersforskjell mellom guttene ikke er til hinder for et tvers gjennom lojalt vennskap.

– Det beste for meg, er at barna elsker å komme hjem. De siste årene har Erlend og Erik Anders blitt handymenn som setter i gang med vedlikeholdsprosjekter. Her om dagen grov de frem store steinheller for å gjøre det pent rundt huset, sier hun og smiler.

For dem er ikke det friske og aktive livet en selvfølge og derfor setter de ekstra pris på de gode dagene. I sommer nøt hun å se sin eldste sønn stå ­tidlig opp. Han klippet gresset, ble med på fjellturer, plukket molter, badet i nordnorsk sjø.

– Jeg vil si at vi er velsignet, skyter Erlend inn og nyanserer uttalelsen om å være stjerne i eget liv. For den aller største stjerna i hans verden er ­mamma.