Sommerforelskelsen resulterte i en sønn

– Hva er lyden av sommer for deg?

– «Monday, Monday» med The Mamas and Papas! Jeg var 14 år da den ble spilt overalt. Sommeren da den var på topp forelsket jeg meg intenst på en campingplass i Romsdalen. En kjekk gutt fra Oslo, med verdens snilleste øyne, slo opp telt. En gang, mange år senere, da jeg signerte bøker, kom en ung mann, som var helt lik ham. Det viste seg å være ­sønnen, som kom for å kjøpe en bok til faren. Han fikk en ekstra hilsen på omslaget.

– Ditt kjæreste ­sommerminne fra barndommen?

– Vi hadde ikke bil, så vi tok vi buss eller tog. En sommer reiste vi helt til Finnmarks­vidda og slo opp telt. Det var utrolig eksotisk, og jeg følte meg fri og glad. Jeg likte kroppen min som barn og hoppet og danset mye rundt. Mamma og pappa var opptatt av at vi skulle bli glade i naturen, så det ble jeg.

– Hva var favorittisen din som barn – og er det fortsatt den samme i dag?

– I min oppvekst lagde vi vår egen is av saft og vann, som vi helte i plastformer og la i fryseren. Å kjøpe is til alle barna var jo en kostbar affære. Nå liker jeg best Daim-is. Generelt er jeg ikke så glad i krem-is.

– Hvordan så en typisk sommerferie ut for deg da du var liten?

– Vi bodde i Romsdalen til jeg var 13 år. Hver sommer dro vi til setra. Vi syklet dit, og det var bratt og tungt og føltes langt, men det var kortreist sommerlykke. Vi lekte med geitene og drakk varm geitemelk. Variasjon var nok også min normal. Mamma og pappa var vertskap på Trollstigen og jeg møtte amerikanske ­turister med sølvfarget hår og glitter rundt øynene. 

– Husker du en spesiell sommerforelskelse?

– Jeg var 17 år da jeg møtte britiske Noel. Han var en kjekk, ung gutt, hvis hode hoppet opp og ned mens han gikk, og jeg forelsket meg ­hodestups. Dessverre var det ikke gjensidig, men i mer enn 20 år sendte vi kort til hver­andre. Rett før jeg skulle til London en gang, dumpet et kort ned i postkassen, og vi avtalte å møtes. Det resulterte i sønnen vår, Marcus, og et kort ekteskap. Men Noel og jeg fortsatte å være i familie helt til han døde nå i mai.

Les også: Unni Lindell: Satt med svømmevest i baren på danskebåten

Aldri kjedelig med sommerferie

– Hva pleide du å pakke med deg i strand­bagen som barn?

– Jeg hadde minst mulig med meg når jeg gikk til stranden, men den var alltid tung og full når jeg gikk eller syklet hjem. Greia var at jeg elsket å samle på steiner og skjell. Men jeg hoppet også ut i det kalde ­vannet. Fortsatt elsker jeg vann og plukker med meg fine hjertesteiner.

– Hvordan var det når skoleåret var ferdig – frihetsfølelse eller kjedsomhet?

– Å avslutte skoleåret for å gå inn i sommerferien, var aldri kjedelig. Når det nærmet seg fri, gledet jeg meg til å slippe strømpebukse og «storsko». Endelig kunne jeg bruke ­dagene til å fiske dassmort til naboens katt fra kaia, eller fange flyndre. 

– Hva slags typisk sommermat fikk du hjemme – og lager du det fortsatt?

– Vi bodde ved havet og spiste mye fisk, som vi hadde fisket selv. Mamma var flink til å lage fiskekaker, og det var hva jeg likte aller best. Fiskekaker på gaffel er fortsatt noe av det beste jeg får. Jeg kan rusle ned til fiskedisken og kjøpe med meg varme fiskekaker. Da ­koser jeg meg veldig, men den må spises varm med gaffel. 

Les også: (+) Leserne forteller: Du var livredd for at sannheten skulle komme ut, mamma. Nå kan jeg endelig fortelle

Elsket å løpe barbeint

– Hvis du kunne ­gjenoppleve én sommer fra barndommen, ­hvilken ville det ha vært – og hvorfor?

– Sommeren hos mine besteforeldre i Lofoten! Hos dem fikk jeg løpe barføtt på fjellet, eller i fjæra, hvor jeg plukket muslinger. Jeg følte meg veldig hjemme der. Konstant visste jeg: «Her er røttene mine og her er det godt å være».

– Hva var et typisk sommerantrekk for deg?

– Hvis jeg kunne løpe barbent i et kort skjørt og med en ­bluse med stropper, følte jeg meg fri. Det føltes deilig at sola fikk varme mest mulig av ­huden. Utenfor hjemmet vårt hadde jeg en stol oppe i et tre. Der kunne jeg se helt ned til Rauma Ullvarefabrikk. 

– Hvordan ser en ­perfekt sommerdag ut for deg i dag?

– Da jeg ble alvorlig syk, solgte jeg huset og kjøpte en liten ­leilighet. Her rusler jeg til Mossesundet og ser etter selungene, som stikker opp hodene fra vannet. Perspektivet og ønskene har endret seg. Til tross for rullatoren og at det er tøffe tak iblant, har jeg det godt. Vi må ta det livet gir oss og gjøre det beste vi kan ut av dagene vi får.