Satt med svømmevest i baren på danskebåten
Som barn var Unni Lindell fisken i vannet som aldri gikk på land. I voksen alder fikk krimforfatteren vannskrekk. – Jeg bader aldri. Siste gang satt jeg med svømmevest i baren på Danskebåten. Da sa mannen min: «Nå tror jeg det holder.»
På hytta i Grimstad inviterer Unni Lindell (68) og ektemannen Per Christian Garnæs (69) familie og venner så ofte de kan. Et nydelig landsted med egen strandlinje danner en fin ramme når sønnene Christian (46) og Fredrik (43) tar med seg kone og barn for å nyte noen late dager.
Hva skal du gjøre i sommer?
– I sommer skal jeg være med familien, slik jeg pleier. Da blir det hurlumhei på Sørlandet, på stedet vårt der. Fire glade barnebarn og oss voksne. Vi er ti stykker til sammen. Uthvilt blir jeg ikke av slik ferie, men jeg blir lykkelig.
– Så skal jeg være hjemme en del også og jobbe med et veldig spennende nytt prosjekt, med to av Nordens mestselgende kvinnelige krimforfattere. Det er bare så stas. Dessuten har jeg vannet rett utenfor hjemme på Snarøya også, og kan nyte kveldene på brygga, der også. For et privilegium!
Ditt beste sommerminne?
– Begge mine sønner er født om sommeren. Jeg hadde termin med yngstemann Fredrik, 27. juli 1981. Vi dro fra Sørlandet tre dager før. Veien opp fra hytta var så humpete at jeg måtte gå, ellers kunne fødselen ha begynt der. Da vi kom hjem, tilbød foreldrene mine å være barnevakt for eldstemann kvelden etter. Da gikk vi på kino og så «Menig Benjamin», med Goldie Hawn. Jeg lo sånn av henne i søla i høyhælte sko at fødselen startet da. Dermed bare det rett til Riksen like før midnatt. Fredrik ble født halv åtte neste morgen.
Les også: Unni Lindell snur døgnet og isolerer seg fra familien: – Jeg er heldig som har Per Christian
Forelsket i Per Christian
Fortell om ferien da alt gikk galt.
– Vi skulle til Danmark og besøke venner med sønnene, de var seks og tre år. Vi kjørte gjennom Sverige for å ta ferga over, dette var før broen kom. Vi ble påkjørt bakfra etter kort tid. Da vi kom til ferga, var den full og rekken av ventende biler var evig lang. Jeg styrtet ut av bilen og løp om bord. Mann og barn stirret etter meg. Jeg klarte å overtale personalet, fortalte om ulykken og de så jo den halvkrasja bilen. Til slutt ble bilen vår vinket ut av køen og om bord. Det var ikke ett ledig matbord å oppdrive, alle var forhåndsbestilt. Da trengte jeg meg frem i køen og sa jeg hadde bestilt. Det hadde vi jo ikke, men jeg var så insisterende at de til slutt «innrømte» at navnet mitt sto på listen, så fikk vi bord. Veldig frekt av meg, men etter bilkrasj og med to sultne småbarn hadde jeg ikke noe valg.
– Da vi endelig kom frem til huset til vennene våre, var det tomt. Min venninne Lis, hadde abortert og var på sykehuset. Mannen Erik hadde kjørt med sønnen deres til besteforeldrene. På døra hang det en lapp med beskjed om at vi måtte hente nøkkel hos naboen. Inni huset var den illsinte hunden deres. Jeg var livredd den og måtte barrikadere meg på gjesterommet. Hunden aksepterte mannen og barna mine, men ikke meg. Jeg fikk mat gjennom dørsprekken. Det ble litt av en Danmarks-tur!
Hvilken sommerforelskelse glemmer du aldri – og hvorfor?
– Det var selvsagt noen småforelskelser opp igjennom. Men den sterkeste var nok da jeg var på interrail med min venninne Signe som 18 åring og var så forelsket i min nyervervede kjæreste, Per Christian, at jeg led meg gjennom Paris, London og andre fantastiske steder de fire ukene togreisen med min venninne varte. Jeg ville bare hjem, hjem, hjem. Til ham. Det er femti år siden nå. Og vi er fortsatt sammen!
Hva er det verste du har oppdaget under en hotellrom-sjekk?
– Jeg er veldig var for lyder. Og en gang jeg var på Lanzarote med min venninne Randi, fikk vi hotellrom midt over motorveien. Hotellet var bygget som en bro over veien. Jeg trodde jeg skulle tørne. Vi fikk til slutt byttet rom, men så gikk det omgangssyke på hotellet. Og selvsagt ble vi begge syke. I tillegg var det overskyet hele uka. Ingen vellykket jentetur.
Hva var din aller første sommerjobb – og hvordan var den?
– Jeg hadde sommerjobber hver sommer, fra jeg var 14. Husker ikke helt den første, tror det var vaskehjelp på Bærum sykehus. Jeg jobbet også på Nixdorf Computer og tredde avanserte metalltråder etter et mystisk system og laget en type brikker. Da jeg var 16, fikk jeg sommerjobb like ved hytta vår på Sundvollen, på veikroa der.
– Der gjorde jeg min største og morsomste tabbe ever. Vi gikk rundt i lokalet med maten på tallerkenene og ropte opp «To kjøttkaker» osv. Et par hadde bestilt «to rødspette». Jeg var så varm og sliten at det gikk litt rundt for meg, så jeg ropte høyt: «To hakkespett»! Det ble helt stille i lokalet. Helt! Folk prøvde å se hva som lå på tallerkenene og jeg løftet dem høyere. Til slutt innså jeg tabben og hele veikroa lo godt.
Les også: (+) Jeg kom på jobb på sykehuset og fikk sjokk da jeg så hvem som var innlagt
Tar ikke danskebåten
Har du en sommertradisjon du aldri dropper?
– En sommertradisjon jeg har er å ikke bade. Jeg bader aldri! Syns det er kaldt vann uansett. Enten det er på Sørlandet, i utlandet, eller i badebasseng. Det er litt rart, for som liten var jeg en fisk som aldri gikk opp av vannet i Tyrifjorden. Der badet jeg dagen lang med søster Tone og sommervenninne Helga. Men på et tidspunkt som voksen fikk jeg vannskrekk.
– Jeg tar heller ikke danskebåten eller Kiel-ferga. Siste gang satt jeg med svømmevest i baren på danskebåten. Da sa mannen min: «Nå tror jeg det holder». Etter Estonia-ulykken klarer jeg bare ikke båter. Jeg er veldig masete på barnebarna om sommeren også. Kan ikke fordra når de er uti på seilbrett eller i den lille båten sin, som de eier sammen og som heter «Sjøfisen».
Hva er din største guilty pleasure på sommeren?
– Å lese. Jeg som aldri har tid til å lese, fordi jeg alltid skriver, jeg nyter å lese om sommeren.
Hva er det merkeligste du har kjøpt på ferie – og hvorfor?
– Du kan si at jeg vel heller skaffet to gaver da de andre var på ferie, og jeg skulle komme etter. Jeg klarte ikke å dy meg, men hentet to kattunger sommeren 1996. Da hadde vår hunnkatt Egil nettopp blitt påkjørt og drept. Jeg lovte familien, aldri mer katt. Men brøt løftet fordi hjertet mitt var så innmari knust og hentet de to små bustete grå-nøstene, Knut og Ågot. Det ble mye styr. Men Gud, som jeg elsket dem. De er begge døde for lengst, selvsagt. Knut, har jeg til og med skrevet bok om. «Knut, nobodys baby». Den ble nesten en bestselger, men bare nesten …
Hvis du fikk bytte liv med noen i sommer, hvem ville det vært – og hva er det første du ville gjort i deres sko?
– Jeg syns jeg har et perfekt liv. En perfekt mann og familie. Perfekte venner og en perfekt alder. Men om jeg måtte, kunne jeg tenkt meg å være nonne en sommer. Jeg hadde trengt litt stillhet og ro, et sted der det ikke skjedde noe. Nonner drikker vel vin, gjør de ikke? Jo, det tror jeg de gjør. I et kloster med tykke steinvegger og ro, noe så deilig. Men bare om jeg hadde sluppet å be altså. For jeg driver ikke med bønner.
