Vi kvinner burde egentlig fått en premie, hele gjengen

Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.

På toppen av det, har vi som samfunn laget en (jævlig) lang liste over ting vi skal gjøre for å oppnå et ideal som jo er helt ko-ko. Vi kan begynne øverst.

Hår – både her og der

På toppen av kroppen har vi hår som skal klippes, fønes, stripes, farges, krølles – eller anti-krølles – og styles. Vi kjøper dyre sjampoer, enda dyrere balsam og hårkurer, og får stadig vite av reklamene at «denne sjampoen gjenoppbygger hårets volum og glans». 

De tar nemlig for gitt at det har vi mistet, så derfor kjøper de fleste sjampoer for «tørt, livløst og helt jævlig hår». Vi er blitt hjernevasket til å tro at vi alle har elendig hår!

Og hva har menn å tenke på? Mange synes det er kjipt med tynnere hår og høyt hårfeste, eller når de skjønner at det går mot en skalla fremtid. Og det er det når det gjelder hår på hodet for dem.

Vi damer har også hår på resten av kroppen, som menn beholder akkurat som naturen skapte dem. For dem er det ikke noe mas om områder som skal være hårfrie. 

Er ryggen full av hår? Ja, ja. Vil noen ha langt skjegg? Flott, da slipper de å barberere seg i det hele tatt, kanskje i flere år!

Mens kvinner? For en business vi er for hårfjerningsbransjen! Under armene og leggene er det mest obligatoriske. Vi har også bikinilinja, og mange tar mye mer enn det i det området (er det ikke moro med de irriterte hårsekkene som blir til røde prikker som klør?).

I tillegg til at vi over 45 napper hvite kattehår som av en eller annen grunn dukker opp i munnvikene og på haka – og her gjelder det å følge med, for «poof!» sier det, og så har du et hår eller ti på steder du overhodet ikke vil ha det!

Les også: Henriette Stenstrup møtte ektemannen i en trikkeskinne: – Jeg løp bort for å sjekke hvordan det gikk

Fjeset – ikke minst!

Og når vi er inne på ansiktet, ja så er det mye å ta for seg! 

Alt fra vanlig hudpleie, med all verdens (dyre) kremer og masker, til inngrep med skalpell, sprøyter og annen drit som skal føre til at du ser både yngre og penere ut, uten at jeg vil påstå at det alltid funker.

Det er i alle fall en lang meny av ting du kan gjøre for å «pimpe opp» utseendet ditt.

Og så har vi selvsagt sminke, som er såpass utbredt at når Pamela Anderson går uten, ja, da går alle helt av skaftet. Tenk! Hun våger seg ut med synlige rynker og et vanlig fjes uten hverken maskara eller foundation! Oh my god, tenk at noen tør det?!

Det sier jo litt at hun får såpass mye oppmerksomhet ved å faktisk ikke gjøre noe annet enn å gjøre det menn gjør: bare kle på seg og gå ut døra.

Pupper og mage – hold in, hold opp, hold ut!

Vi kommer så til overkroppen. Ja, menn har generelt mer press på utseendet nå enn før – unge gutter spesielt, med tanke på muskler og det å se fit ut. På den annen side, dét kroppspresset har alltid vært der for kvinner, så vi vet hvordan det er.

Når det gjelder pupper, så trenger vi jo også BH, og her er det vel ikke få av oss som har gått med dårlige BHer som har gnagd, klødd og lagd røde merker i huden, så du kan se akkurat hvor den har vært når du tar den av?

Vi har nok også alle hatt truser til besvær, hold-in- ditt og -datt, strømpebukser som rakner og vonde sko som kommer med gnagsår-garanti. 

Har du noensinne hørt menn ha lignende problemer med hva de har på seg?

Og for ikke å snakke om hvor mye tid vi bruker på magen! Det er jo helt naturlig for kvinner å ha en mage som står litt ut, en myk, liten pute under navlen, men jeezus, som vi får prakket på oss at den skal være flat! Tenk om alle de hatefulle tankene vi har om magen vår, kunne vært brukt på noe mer konstruktivt eller gøyere! 

Det er jo tragisk hvordan magen er kilde til så mye misnøye hos kvinner, mens vi finnes ikke like dømmende ovenfor menn som har litt mage.

Tenk så deilig verden hadde vært hvis vi alle var litt snillere med oss selv?

Les også: (+) Den norske gründeren Sigruns liv var utenom det vanlige. Innledet forhold til vennepar

Underlivets gleder

Og så kommer selvsagt kjernen av å være kvinne: Underlivet og alle dets «gaver». Joda, det er et mirakel at vi kan lage et lite menneske. Men prisen for å kunne gjøre alt det? Ah, det er ikke småtterier.

Det begynner når du er rundt 10–11 år. Hormonene som begynner så smått å gjøre sin entré, og blir der helt du er ferdig med overgangsalderen en gang uti 50-årene. 

Det er mensen, det er PMS, det er uro for å blø igjennom, frykt for å være gravid eller plager i forbindelse med prevensjon, det er utgifter til bind og tamponger i årevis, og det er sinne, sorg, irritasjon og frustrasjon som ikke trenger å ha noe med livet ditt å gjøre – nei, det er syklusene som bare er sånn!

Og er du gravid? Kos deg med kvalmen i månedsvis! Legg til merkelige cravings, ryggplager og strekkmerker. 

Så kommer fødselen, med alt det den innebærer: Kanskje du revner, kanskje du får permanent bekkenløsning, kroppen endres, du endres og jaggu har du ansvar for en hjelpeløs, nydelig klump, som du skal passe på at ikke dør.

Og du skal amme fra såre brystvorter og på samme tid være et hyggelig, oppegående menneske, begynne på jobben igjen og levere på samme nivå som før. 

Legg til det tredje skiftet hjemme på toppen av alle andre skift mens du håper at du ikke får en kvinne-sykdom fordi dét er det ingen som forsker på, så det finnes ingen kur.

Så kommer en «gave» til: i 40-årene begynner periomenopausen, det vil si tida før mensen slutter, som preger deg med noe så moro som et humør du ikke kjenner igjen – pluss at kroppen din plutselig skrur på en indre badstue ca 10–30 ganger om dagen.

Legg til vektøkning, mindre energi, tørre slimhinner og ikke minst: Nå skal du sove like dårlig som da du var småbarnsmor! Er det ikke et flott opplegg?

Alt dette følger med bare fordi du er ei kvinne. Hva får menn da? Hm... Kommer du på noen kroppslige plager menn får? Som de alle må stå i fordi de har en mannekropp? 

Hmm ... er det ikke bittelitt skeiv fordeling? Vi kvinner får alle disse plagene gjennom HELE livet fordi vi har livmor og kan lage et menneske.

Menn kan også bidra til å lage et menneske, men hva er «prisen» for det? Jo, en orgasme. That’s it. 

Det er som om vi går på skolen og skal levere et prosjekt der ei jente og en gutt er satt sammen i en gruppe. Så gjør jenta 99 prosent av jobben, mens gutten fargelegger forsida på oppgaven, og så får begge samme karakter. 

Det jeg prøver å si er: Er det muligens litt urettferdig fordeling av plager i kroppen hos kjønnene?

Les også: – Godt voksne, ressurssterke og vellykkede «strebeforeldre» skremmer de unge fra å få barn

Hurra for deg!

Og hva vil jeg egentlig si med alt dette? Jo, at vi trenger å innse at vi har mye å stå i, bare fordi vi er kvinner. Og at vi kanskje burde være snillere med oss selv når kroppen krever sitt?

Ta flere pauser, snakk vennligere til deg selv og ta deg selv på alvor. Kanskje du rett og slett trenger litt ferie fra det du kan ta fri fra? Være litt mer Pamela Anderson?

Det vil si: bare være deg selv og senke skuldrene litt. Høres ikke det hyggelig ut? For å si det sånn: Du fortjener det. Du er tross alt kvinne, og det er ikke for hverken pyser eller amatører! Vi burde egentlig fått en premie, hele gjengen. Litt mer heder og ære, mer konfetti og diplomer. Mer jubel og heiarop. 

Hurra, du overlever livet med kvinnekroppen! Heia deg og alle andre med pupper og puls, for en gjeng vi er!