Dette ble for drøyt for publikum

(SIDE2:) Forrige uke skrev vi om skuespillere som hadde hatt store fall i karrieren.

Les mer:
Her ødelegger hun karrieren sin
Denne tabben ødela for henne

Også folkene bak filmene har tatt valg som har ødelagt karrieren deres. Her er noen av dem.

Tony Kaye

Dette er en mann som hadde selvtilliten på plass. Blant annet omtalte han seg selv som den største britiske regissøren siden Hitchcock. Og han kunne kanskje blitt det. Hans første film «American History X» regnes som et mesterverk og kunne gjort ham til en av verdens ledende regissører.

Problemet var at Tony Kaye selv hatet filmen.

Kaye hadde regissert en film han sto inne for, med Edward Norton i hovedrollen. Norton var ikke fornøyd med Kayes klipping av filmen, og han tok med seg filmklipper Jerry Greenberg og laget en ny versjon. Denne ble tatt godt imot av filmstudioet, men Kaye ville ikke stå inne for den. Han ba Directors Guild of America om å få fjerne navnet sitt fra produksjonen, men dette ble ikke godkjent.

Kranglingen ble så intens og Kayes misnøye var så stor, at han meldte seg ut av filmverden. Og han har fortsatt ikke kommet tilbake, med unntak av noen få filmer de færreste har hørt om.

Kerry Conran

Kerry Conran regisserte «Sky Captain and the World of Tomorrow», den første filmen som utelukkende ble spilt inn foran bluescreen.

Dette var et enormt sprang for filmmediet, og mange filmer har latt seg inspirere av Conrans arbeid senere. Men Conran selv har det blitt stille fra.

Sannsynligvis er det ikke tilfeldig. Tross gode anmeldelser, fikk «Sky Captain and the World of Tomorrow» et stort underskudd. Det antas derfor at ingen filmstudioer har turt å satse mer på Conran.

Frank Capra

På 1930- og 1940-tallet var Frank Capra en av de fremste regissørene i Hollywood, med suksesser som «It Happened One Night», «Mr. Deeds Goes to Town», «Lost Horizon» og «Mr. Smith Goes to Washington». I 1946 kom filmen som skulle ødelegge hans karriere: «It's a Wonderful Life».

«Hva!?» sier du kanskje. «It’s a Wonderful Life» er tross alt en klassiker, en film mange har tradisjon for å se i julen.

Vel, sånn har det ikke alltid vært. Da filmen kom på kino, floppet den fullstendig. Anmelderne var også lunkne, og Capras nyopprettede filmstudio gikk konkurs. Etter dette mistet Hollywood troen på ham, og han kalte selv filmen: «Ødeleggende for min profesjonelle karriere».

Grunnen til at filmen i dag er en klassiker, skyldes – ifølge Cracked.com – at filmstudioet glemte å fornye rettighetene til filmen, slik at TV-kanalene kunne vise filmen gratis. På leting etter billige filmer å vise i julen, ble flere kanaler fristet av denne filmen, som tross alt hadde en kjent regissør og hovedrolleinnehaver. Snart var det en tradisjon å vise filmen, og vips – så ble de en juleklassiker over hele verden.

Michael Powell

I dag anses Michael Powell som en av de fremste britiske regissørene noen sinne. Men den anerkjennelsen fikk han først etter at karrieren var over.

På 1940-tallet var han en høyt ansett regissør, som sto bak blant annet «De røde sko». I 1960 kom filmen «Peeping Tom». Denne ble for drøy for både anmeldere og publikum. Kritikerne mente at filmen hadde altfor grove seksuelle og voldelige bilder. Og Powell beskrev ettervirkningene som at filmbransjen kastet ham ut i villmarken, skriver The Telegraph.

Etter dette var Powells storhetstid definitivt over. Han lagde noen få filmer til, men ingen som ble møtt med forventninger eller beundring. Han regisserte sin siste film i 1972.

I 1979 relanserte Martin Scorsese og noen andre Powell-fans filmen. På denne tiden var publikum blitt vant til både sex og vold, og filmen fikk en stor fanskare. I løpet av de neste årene, ble filmen tatt inn i varmen og ble etter hvert regnet som en av tidenes beste skrekkfilmer.