Billøpet som har drept 50 førere

I juli 2014 rundet Formel 1 et makabert tall.

SEKUNDER FØR KATASTROFEN: Den britiske føreren Tom Pryce avbildet i sin Shadow DN8 i Sør-Afrika øyeblikket etter at han treffer  brannslukningsapperatet til banemannskap Jansen van Vuuren i toppfart. Begge dør i ulykken.
Publisert

Formel 1 regnes for å være noe av det aller ypperste innen motorsport, med både ekstreme biler, sjåfører og lønninger. I 2005 - da Michael Schumacher markerte enden på en æra ved kun å vinne ett løp og avslutte sesongen på tredje plass - ble han likevel verdens første sportsutøver som kunne kalle seg dollarmilliardær.

Årets sesong er den 65. i rekken av FIAs Formel 1-verdensmesterskap og avsluttes den 23. november i Abu Dhabi. Nye regler i 2014 gir manglende støy og "sexiness", som enkelte mener ødelegger noe av det ekstreme med løpet.

Men 27. juli kom en påminnelse om hvilke krefter som er involert i et Grand Prix. For første gang på tolv år ble en fører drept, på Silverstone-banen i England. Løpet var ikke en del av selve mesterskapet, men en såkalt Silverstone Classic. Den erfarne føreren, 69 år gamle Denis Welch, døde av skadene han fikk etter at hans Lotus 18 var involvert i en massekrasj og begynte å rulle.

Det er det fjerde dødsfallet på banen hvor Formel 1 startet opp i 1950. Totalt har 50 førere blitt drept. I tillegg kommer personer og personell som har stått på feil sted til feil tid når ulykker har skjedd.

DET FØRSTE LØPET: Racerføreren Chiron kjører en Maserati under Silverstone Grand Prix i 1950 - det første løpet i Formel 1.

Formel 1 startet med et brøl på en flystripe i Silvestone i England den 13. mai 1950. Det finnes mange regler og føringer for formel 1-førere og bilkonstruktørene, men målet er - da som nå - å sette sammen en kjerre som kjører fletta av alt annet.

Den ene "mirkalebilen" - bygget for "å fly lavt" over bakken - etter den andre gjorde seg bemerket i Grand Prix, som løpene i Formel 1 kalles. Men ingen gjorde det sterkere i begynnelsen enn Alfa Romeo. De tre kjørerne på Alfa-teamet fordelte alle seire seg i mellom.

Les også: Her mistet 84 mennesker livet

Men ingenting varer evig, og spesielt Maserati og Mercedes hevdet seg snart etter. 

Kampen om å komme først over målstreken fikk bildesignerne til å stadig å presse stadig flere hestekrefter og mer fart ut av doningene. 15 førere var blitt drept på 50-tallet og ved inngangen til 60-tallet, strengt tatt før sikkerhet var noe mange tenkte på, var bilene blitt potensielle dødsmaskiner.

Den første tragedien kom da to førere omkom under Belgia Grand Prix. Så kjørte Lotus-føreren Alan Stacey av banen etter å ha truffet en fugl i høy fart. Helhjelm og visir fantes ikke. Allerede i 1961 ble bilenes sylindervolum redusert fra 2,5 til 1,5 liter for å redusere risikoen for ulykker.

Året etter sørget Lotus-sjefen Colin Chapman for en revolusjon med Lotus 25. 

Det var den første bilen som var bygget rundt en såkalt "Monocoque"-konstruksjon. I stedet for den tradisjonelle rør-rammen ble det benyttet forsterkede, lette metallkasser. Resultatet var et solid chassis som tålte tøffe påkjenninger samtidig som det ga føreren relativt god beskyttelse.

Les også: 60-åring solgt til astronomisk pris

Så i 1966 endret arrangørene igjen sylindervolum, men denne gangen opp fra 1,5 til 3 liter. Bilene var tross alt mye sikrere. To år senere kom nok en milepæl: Vinger. Men i 1969 inntraff to alvorlige ulykker under gateløpet i Barcelona da bakvingene på Lotusene til både Graham Hill og Jochen Rindt knakk. Som resultat forbød FIA vingene før Monaco Grand Prix. Totalt ble 14 førere skrevet inn i Formel 1-historien i løpet av 60-tallet.

MASSEKRASJ: Den svenske Lotus-føreren Ronnie Peterson ligger på banen med knuste ben etter at han er blitt trukket ut av sin brennende Lotus 78 etter et massekrasj under Italia Grand Prix i 1978. Italieneren Vittorio Brambilla sitter fast i bilen til høyre (under 200-skiltet). Peterson dør senere av en blodpropp under en operasjon på sykehuset. 
KNUST: Britiske John Dawson-Damer er den tredje siste føreren som har blitt drept i Formel 1. Dette bildet er tatt øyeblikk etter ulykken i 2000, med Dawson-Damer kropp liggende nær den fullstendig smadrede bilen.

De høye dødstallene og ny teknologi satt endelig sikkerhet i setet sammen med føreren, og etter de to første, farlige tiårene begynte dødstallene å synke. Tolv døde på 70-tallet, fire på 80-tallet og kun to på 90-tallet. Fra år 2000 og frem til dag har tre førere mistet livet bak rattet i en Formel 1-bil.

Noen av endringene inkluderer støtte åpninger i cockpit (så førerne kunne komme seg ut), sidespeil og karbonfiber istedenfor aluminium. Da Ayrton Senna og Roland Ratzenberger raste i døden under Imola i 1994, ble det tatt grep for å senke hastigheten til bilene. Glatte dekk er byttet ut med dekk med spor, og en rekke av Grand Prix-banene er bygd om for å øke sikkerheten.

FIA fortsetter å justere reglementet i Formel 1 - både for å forbedre sikkerheten til førerne og for å øke underholdningsverdien for tilskuerne. I 2010 opprettet FIA et permant sikkerhetspanel som jobber sammen med lokale banearrangører og erfarne Formel 1-førere for å gjøre konkurransen så trygg som mulig.

Helt trygg vil en naturligvis aldri bli i en åpen racerbil som gjør godt over 300 kilometer i timen. 2014 skulle altså markere det 50. dødsfallet for en Formel 1-fører. Her er Wikipedias liste over førere som dør i Formel 1:

Kilder: Wikipedia, snl.no, formula1.com