Raste ned i vekt: – Det var «både og» med den sprøyta, og det kan du godt skrive

«Hun er en av Norges største skuespillere, tenk at hun er her!», hører vi en av restaurantgjestene si under fotoseansen med Anne Marit Jacobsen (78).

Vi befinner oss på Grefsenkollen restaurant i Oslo, der skuespillerveteranen har skapt litt oppstandelse. Allerede på parkeringsplassen ble Anne Marit stoppet av en beundrer som fortalte hvor mye hun elsker arbeidet hennes. Med en karriere på scene, film og TV som strekker seg over 60 år, har de fleste her til lands et forhold til Anne Marit Jacobsen.

– Jeg blir så glad av det fine folk sier til meg, for da har det jeg har gjort, funket. De har sett sårbarheten min og kan lære av den. For jeg er sårbar, det er vi jo alle. Så da får jeg krype og gå så lenge jeg kan, sier hun med et smil.

Nytt soloshow

Ærlig, sårbar – og ikke minst morsom. Det er den personen publikum skal bli kjent med i hennes nyeste solo- show, «Alle fugler med Anne Marit Jacobsen». Showet, som Anne Marit omtaler som «stunt», blir beskrevet som et musikalsk og absurd møte med skuespilleren.

78-åringen byr på seg selv ved å fortelle om karrieren, familien og opp- og nedturer, og skal samtidig svare på spørsmål fra publikum. Nærkontakten med dem er det hun setter mest pris på.

– Det er en resirkulert versjon av mitt forrige stunt, «Jacobsen, vær så god!», men jeg har mange nye elementer. Jeg har så mye å komme med! Jeg har gjort to skravlestunt tidligere, og det var dritkult. Folk synes det er gøy å høre hvordan jeg har hatt det, og hva jeg har gjort i livet mitt – på godt og vondt, sier Anne Marit.

Hun beskriver showet med to ord som er veldig i tiden: «gjenbruk og bærekraftig».

– Jeg improviserer mye. Stykket heter «Alle fugler» fordi jeg har spilt så mye fugler i karrieren. Det er bare derfor. På vei opp hit så kom jeg på at jeg bør skaffe meg et stort påskeegg, så kan jeg trekke spørsmål derfra. Så hvis noen spør meg hvorfor jeg ble skuespiller, kan jeg lede det videre, så nå er det bare å spørre …

– Det var lurt ….

– Men så spør meg hvorfor jeg ble skuespiller, da!

– Hvorfor ble du skuespiller?

– Det har ikke du noe med, haha, ler hun.

Les også: Scott og Pernille Molvær Maurstad: Slik har de det nå

Teaterslekt

At Anne Marit skulle bli skuespiller, lå kanskje litt i kortene. Hun kommer fra en lang slekt med kulturformidlere og kunstnere. Besteforeldrene, Harald Steen og Signe Heide Steen, var begge skuespillere. Moren, Randi Heide Steen, var både skuespiller og sopransangerinne. Skuespiller Harald Heide Steen var hennes onkel, og fetteren hennes var Harald Heide-Steen jr.

Selv vokste Anne Marit opp på Lilleaker som en av tre søstre, og underholdningsgenet kom tidlig frem av ren og skjær nødvendighet, mener hun selv.

– Det var selvoppholdelsesdrift! Jeg hadde en nydelig søster som var to og et halvt år eldre enn meg. Hun var grasiøs, vidunderlig og vakker, så jeg måtte ha noe som tok oppmerksomheten, jeg også. Dermed ble jeg morsom, det har jeg vært siden jeg var bitte liten.

– Så når folk sier «det er klart du måtte bli skuespiller»; nei, dette er mitt eget arbeid! Men jeg elsker familien jeg har. Bestemor, som var en flott komedienne og en fantastisk sanger. Bestefar, som var datidens idol. Tante Åse, som var pianist. Og far, som også hadde kunstneriske gener, sier hun om faren, billedhugger Thorbjørn Sigurd Jacobsen.

Slanket seg

Anne Marit er kjapp i replikken, snakker fort, er energisk og banner hvis hun må understreke et poeng. Det er nesten ikke til å tro at den spreke skuespilleren fyller 80 år til neste år. 

Hun forteller hvor viktig det er for henne å holde sansene oppe, for å hente inspirasjon. Det gjør hun stadig vekk, også under intervjuet. Flere ganger drar hun opp mobiltelefonen for å gjøre opptak av nye ideer hun kan innføre i showet sitt.

– Hvor henter du energien fra?

– Den kom tilbake etter at jeg sluttet med slankesprøyter. Da hadde jeg ikke energi og måtte bare gå og legge meg. Det var «både og» med den sprøyta, og det kan du godt skrive. Jeg gikk ned 12 kilo, og har ikke gått opp igjen, men har fått tilbake energien. Det er jævlig deilig, poengterer hun.

Les også: Ingar Helge Gimle: – Jeg merker at jeg er litt redusert

Helsependel

Mye av energien blir kanalisert gjennom fingrene. For når hun ikke står på scenen, finner man Anne Marit med strikketøy i hendene. Hva hun strikker, er ikke så viktig, bare hun holder på med noe kreativt.

– Hendene er linket til sanseapparatet og hjernefunksjonen. Det gjør at du holder deg friskere lenger – jeg tror på alt sånt. Jeg er så lett å lure! Jeg kjøper oljer og dråper på nettet som skal hjelpe mot alt mulig, helt idiotisk. Men jeg må jo prøve! Hvis det er noe som fungerer, hvorfor ikke teste det? spør hun retorisk.

Slik som helsependelen hun brukte da hun gikk gravid med sønnen Torbjørn på begynnelsen av 70-tallet – lenge før ultralyd var vanlig. Anne Marit lot pendelen svinge over magen med spørsmål om hun ventet gutt eller jente.

– Men jeg visste det var en gutt. Det kjenner du jo! Jeg hadde en drøm der jeg tok meg på innsiden av magen, og kjente etter, ler hun, før hun forteller om strikketøyet sitt igjen.

– Jeg strikker som en gal, helt idiotiske ting som haugevis med kluter. Det er ikke så lenge siden jeg tenkte at jeg nå måtte begynne å rydde opp etter meg. Pakke det ned og gi bort før jeg dør. Men så kom jeg på at jeg aldri må bli ferdig! For det å bli ferdig, er det samme som å bli ferdig. Og det vil jeg ikke være før jeg er borte, slår hun fast.

En lang filmografi

Da er det enklere å starte med begynnelsen. Eller som Anne Marit selv oppsummerer sin entré: «Jeg ville egentlig ikke ut av magen til mor, for hun sang så fint».

– Du debuterte i filmen «Pike med hvit ball» i 1965?

– Jeg husker ikke, men jeg vet at det er sant. Jeg fikk Æres-Amanda en gang, og jeg skjønte ikke hvorfor. Men jeg hadde visst gjort mer film enn jeg trodde, sier hun om den prestisje- fulle filmprisen.

– Du har en veldig lang filmografi, ja …

– Filmografi! Det ordet må jeg huske, sier Anne Marit, og drar frem mobilopptageren: «Filmografi, dramaturgi og mammografi – som er noe helt annet», spiller hun kjapt inn.

Les også: (+) Han hadde barn fra før og ville ikke ha flere. Så måtte jeg ta et tøft valg

Ung og usikker

Fem år etter filmdebuten gikk Anne Marit ut av Teaterhøg- skolen, og rett til fast ansettelse ved Nationaltheatret. Allerede samme år, i 1970, fikk hun sitt store gjennombrudd da hun spilte rollen som Hedvig i Fjernsynsteaterets oppsetning av Ibsens «Vildanden». Det er en rolle som fortsatt står hennes hjerte nært.

– Den ga meg muligheten til å vise at jeg har en dybde i meg. Jeg var veldig ung og ganske usikker på meg selv – bortsett fra når jeg sto på scenen. Jeg følte meg mye mer komfortabel på scenen enn utenfor, for du distanserer deg fra deg selv på en måte, forklarer hun.

Litt distanse – også utenfor scenen – har hun alltid hatt. For selv om Anne Marit har vært rikskjendis i snart 60 år, har hun vært påpasselig med å hegne om privatlivet. «Hjemme hos»-reportasjer med familien, for eksempel, har pressen kunnet se langt etter.

– Jeg har reservert meg fra det mest personlige, jeg synes det er helt uinteressant. Litt må man være med på, men ikke for mye. Jeg prøver å være litt inkognito, det har vært et bevisst valg, understreker hun, og vifter raskt bort spørsmål om de tre barnebarna.

– De betyr veldig mye for meg, og mer er det ikke å si om det, sier hun med glimt i øyet.

Satte seg mål

Da er det lettere å snakke om jobben. For Anne Marit fastslår at hun er i den beste perioden i sitt liv karrieremessig. Det står i sterk kontrast til da hun fylte 65 år – og fikk panikk.

– Det var da jeg innså at det var veldig mye jeg ennå ikke hadde fått gjort, og jeg tenkte at det snart var for sent, deler hun.

Anne Marit gikk raskt til verks og lagde seg en tretrinnsrakett med «stunter» hun ville gjøre før hun dør: Hun ville tolke tekster av Jon Fosse, hun ville dramatisere boken «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg», og det siste ble forestillingen «Jacobsen, vær så god!».

– Og alt fikk jeg gjort! Det beste som har skjedd meg i karrieren, er det jeg holder på med nå. Jeg lager solo- show og bestemmer selv. Jeg får lov til å bruke hele meg, som det voksne, erfarne og litt intelligente menneske som jeg er. Det har gitt meg en helt annen respekt for meg selv, og mye bedre selvtillit, forteller skuespilleren. 

Les også: Markus Bailey: – Jeg jobber så hardt jeg kan for å være en god pappa

Føler seg harmonisk 

Så fort hun er ferdig med norgesturneen av «Alle fugler» på nyåret, skal Anne Marit ferdigstille sin neste, store forestilling, som skal gå på Nationaltheatret i 2026.

Drømmen er å stå på Amfiscenen på 80-årsdagen, der hvor karrieren startet.

– Jeg kunne ikke vært på et bedre sted i livet. Innimellom opplever jeg noen himmelske øyeblikk hvor jeg føler meg totalt harmonisk. Tenk deg det? For en gave!