Anmeldelse: «DJ Hero 2»

Utgivergiganten Activision blir av mange sett på som den store stygge ulven, men av og til kliner selskapet til og satser på noe helt nytt. Et eksempel på det er «DJ Hero» fra 2009, som var et friskt pust blant all rocken og bød på en nyskapende musikkspillopplevelse.

Kort fortalt er spillet for platesnurring det «Guitar Hero» og «Rock Band» er for rock, og sangene er bygd opp på samme måte som i de to spillene. Hver sang består av tre ”spor” som hele tiden beveger seg mot deg og som er fulle av ulike utfordringer. Blant annet skal du trykke på en bestemt knapp på lekeplatespilleren, flytte crossfaderen eller snurre på plata.

Flyt og innlevelse

Det høres kanskje kjedelig ut, men tro meg når jeg sier at det er det så absolutt ikke. Etter hvert som du jobber deg oppover vanskelighetsgradene, øker hastigheten og antall utfordringer blir både flere og vanskeligere. For eksempel holder det etter hvert ikke bare å snurre på plata, du må gjøre det i bestemte retninger og ofte i et heseblesende tempo.

Med litt trening kommer du inn i flyten og lever deg inn i musikken, og da er «DJ Hero 2» utrolig - du føler at du har full kontroll og at sangene som dundrer ut av høytalerne nesten er dine egne. Heldigvis er treningsperioden også underholdende, det er artig å lære seg sangene og følelsen av å klare en bestemt sang eller parti er skikkelig tilfredsstillende.

Glimrende låtutvalg

Sangene er alt annet enn tradisjonelle, i motsetning til sine rockebrødre serverer «DJ Hero»-serien utelukkende mashups. Det vil si at to ofte i utgangspunktet lite kompatible sanger er slått sammen til en, og i motsetning til i originalen er samtlige mashuper i «DJ Hero 2» av ypperste kvalitet. I tillegg til at sporene er glimrende bygd opp og vanskelighetsgradene godt balanserte, passer samtlige sanger perfekt sammen og det kommer til å bli fest hjemme i stua.

Utviklerne har implementert en rekke nye funksjoner som gjør spiller mer interessant og variert. Fokuset har vært frihet, nå kommer ofte partier hvor du styrer alt selv og som spillet deretter vurderer – blant annet får du av og til ansvaret for å veksle mellom de to sangene som utgjør mashupen.

Flere moduser og bedre oppbygning

Enspillerdelen har blitt kraftig forbedret og er mye mer omfattende enn originalens, som egentlig bare var en eneste lang spilleliste. Du skal turnere verden rundt og spillet byr titt og ofte på nye nattklubber, bonusgjenstander og interessante settlister. Utviklerne kunne likevel gjort mer ut av modusen, for eksempel ved og fokusert enda mer på at du skal skape deg en karriere, men det vi får servert fungerer tilfredsstillende.

Et annet område hvor det er rom for forbedring er flerspillerdelen, selv om også denne er mye bedre enn forrige gang. I tillegg til at du hele tiden ser vennene dine sin poengsum på mashupen du jobber deg gjennom, er antall moduser høyere og mer varierte. Min favoritt er å battle, hvor man kjemper mot hverandre mann mot mann.

Likevel, hvis jeg skal være helt ærlig, spørs det hvor mye vits det er for utviklerne å prioritere flerspillerdelen, forutsatt at det kommer en oppfølger. «DJ Hero» handler mest om å komme inn i flyten, leve seg inn i musikken og samle poeng – med andre ord ikke særlig sosialt.

Varm anbefaling

Takket være mye innhold er «DJ Hero 2» et spill som varer og rekker, det har en flerspillerdel som er passe morsom (hvis noen på død og liv skal spille mot deg), huser utelukkende gode sanger, fått et par nye og gode funksjoner og er utfordrende, tilfredsstillende og enkelte og greit kjempegøy å spille. Alt i alt en varm anbefaling, vel og merke forutsatt at du ikke forventer en revolusjonerende opplevelse - «DJ Hero 2» er skodd over nøyaktig samme lest som forgjengeren.