– Vi ønsker å holde forholdet privat

Amalie Gjersøe (27) gjennomførte aldri førstegangstjenesten. Den gangen var det astmaen – og en voksende YouTube-karriere – som satte en stopper. 

Da tilbudet om «Kompani Lauritzen» kom, kjente hun likevel på et behov for å bevise noe. For seg selv – og for andre.

– Under fysiske påkjenninger inne på Kompaniet, kjente jeg at det ble vanskelig å puste. Det er en ekstremt ekkel følelse, forteller hun.

Hun beskriver ett konkret øyeblikk som ble avgjørende:

– Jeg fikk et astmaanfall under en løpetur med oversersjanten. Hun lærte meg en pusteteknikk jeg aldri hadde brukt før, og plutselig klarte jeg å løpe syv kilometer uten problem! smiler hun, fortsatt litt overrasket.

Kontrollens pris

Men ikke alle øvelser var forenlige med helsen.

– Jeg fikk i forkant av «Kompani Lauritzen» beskjed fra legen om at det var noen øvelser jeg ikke kunne gjennomføre på grunn av astmaen min. CS-gass var én av de tingene det ikke hadde vært forsvarlig å utsette meg for. 

Før oppholdet ved Bømoen leir så hun for seg at det ville være befriende å gi slipp og å la andre ta styringen over hverdagen. Slik ble det ikke.

– Det å aldri vite hva som ventet oss, responderte jeg ikke bra på. Jeg merket hvor avhengig jeg er av kontroll.

Særlig én type øvelse trigget noe dypere:

– Bading i iskaldt vann … den pusten man får da, minner om et angstanfall. Jeg følte jeg mistet kontrollen fullstendig.

Opplevelsen traff følelser hun ikke hadde kjent på siden ungdomsårene: indre uro, stress og frykten for hva andre tenker. Samt vanskeligheter med å stole på mennesker.

Hun beskriver hvordan angsten tidligere har vist seg i sosiale settinger, særlig i møte med alkohol.

– Det har vært ganger det ikke har gått så bra. Jeg kan gå fra å være rolig til plutselig å bli veldig bevisst på hvor mange mennesker som er rundt meg. Jeg har fått panikkangst og kjent på en følelse av å være fanget i situasjonen.

Det er en ærlig erkjennelse, levert uten filter.

Les også: Oliver Bergset: Åpner opp om diagnosene

En negativ spiral

Som ung opplevde Amalie å miste fotfestet.

– Jeg var usikker og var i et psykisk krevende forhold. Jeg mistet meg selv i den relasjonen og opplevde også å bli sviktet av venner.

Det som startet som selvstendighet og et sterkt behov for kontroll, utviklet seg gradvis til noe mer destruktivt.

– Når alt annet rakner, klamrer du deg til det du kan styre. I tiden etterpå jobbet jeg hardt for å gjenvinne kontrollen over eget liv, sier hun stille.

Amalie levde i flere år i et ekstremt regime av trening og matkontroll der én treningsfri dag betydde mindre mat.

– Hvis jeg ikke hadde trent, følte jeg heller ikke at jeg fortjente å spise.

Perioden fra 2018 til 2022 beskriver hun som preget av rigide rutiner, selvstraff og en konstant indre uro.

Les også: (+) Jeg ble mobbet av stemoren min. Da mamma fikk vite hva hun sa, ble det månelyst

Vendepunktet

Det var til slutt omgivelsene som fikk henne til å stoppe opp.

– Først ble kommentarene om vektnedgang en motivasjon. Etter hvert ble jeg sliten av dem. Jeg følte meg svak, manglet overskudd – og det begrenset meg sosialt.

Hun tok et valg og søkte hjelp.

– Det er mange som snakker om hvordan man skal begynne å trene. Men hvordan skal man slutte å trene for mye og spise for lite? 

I dag er perspektivet hennes et helt annet.

– Jeg spiser fordi det er bensin for kroppen, ikke fordi jeg har gjort meg fortjent til det.

Hun smiler.

– Jeg trener fordi det gir meg overskudd og gjør meg lettere til sinns. Og jeg kan spise på McDonald’s uten dårlig samvittighet.

Tidligere i år kunne Amalie fortelle at enda en brikke har falt på plass i livet hennes. Amalie har funnet kjærligheten igjen. Men detaljer om forholdet holder hun enn så lenge tett til brystet.

– Vi ønsker å holde forholdet privat, sier hun med et smil.

For første gang på lenge virker det som om kontrollen ikke lenger handler om frykt – men om valg.