Absolutt fabelaktig

Mitt liv med Liberace - USA 2013. Regi: Steven Soderbergh. Med: Michael Douglas, Matt Damon, Debbie Reynolds, Rob Lowe, Dan Aykroyd, Scott Bakula

Aldersgrense: 11 år (egnethet: ungdom/voksen)

Få personer viser tydeligere hva det vil si å være «camp» enn pianisten Liberace, som på scenen så vel som privat ikledde seg glitrende og fargerike kostymer som ville stilt selveste Solkongen i skyggen. Alltid med et kandelaber eller fire på flygelet (derav originaltittelen «Behind the Candelabra») og med en virtuos spillestil som også levde opp til leveregelen om at for mye av en god ting er helt fabelaktig. Pussig nok forstod ikke datidens publikum at Liberace var homofil, noe han også selv brukte mye energi på å benekte.

Steven Soderberghs biografifilm er basert på boka til Scott Thorson, og forteller om hans seks år lange og ikke så rent lite turbulente forhold til den flamboyante underholderen fra slutten av søtti- til begynnelsen av åttitallet. Den biseksuelle, unge mannen tas under den mye eldre Liberaces pelskledde vinger, flytter inn i hans kitchpalass og tilbys en slags personlig assistentstilling – men er først og fremst Liberaces hengivne elsker. Med dette finner Scott farsfiguren han aldri hadde, mens Liberace vil gjøre Scott til en yngre utgave av seg selv, realisert gjennom plastisk kirurgi av den tvilsomme Hollywood-legen Jack Startz og en streng diett av sentralstimulerende slankemidler.

Men kjærligheten vil rive oss i stykker, som det heter i sangen. Eller så skjer det av Scotts økende rusproblem og sviktende grep om egen identitet, kombinert med sukkerpappaens hunger for nye, unge elskere.

Som den norske tittelen antyder, er Thorson (Matt Damon) filmens dramaturgiske hovedkarakter og vårt mer eller mindre normale perspektiv inn i den storslåtte galskapen. Men det er naturligvis Liberace det hele dreier seg om, gestaltet med både presisjon og kjærlighet av Michael Douglas. Man skal være varsom med å bruke betegnelsen «livs rolle» – Douglas har gjort mange ikoniske figurer, og vil kanskje aller mest bli husket for en annen begjærlig riking, nemlig Gordon Gekko. Ikke desto mindre gjør den aldrende skuespilleren en formidabel tolkning av Liberace, som går lang utover miming av fakter og toneleie. Eller rettere sagt innover, da Douglas først og fremst synes å fokusere på karakterens indre liv, og dermed skaper et overraskende empatisk portrett av en person det ikke alltid er lett å like. Slik filmen til syvende og sist er en kjærlighetserklæring til den eksentriske show- og levemannen, som framstår både ekstremt narsissistisk og genuint nestekjærlig.

Selv om filmen i høy grad bæres av Douglas, er også Matt Damon utmerket i rollen som den naive og etter hvert paranoide Scott – komplett med små, men dramatiske endringer i utseende etter de nevnte operasjonene. En gledelig påminnelse om at spesialeffekter ikke utelukkende må handle om kjemperoboter og superskurker som jevner hele bydeler med jorda, men også om subtile manipulasjoner med vel så urovekkende virkninger. I tillegg byr filmen på flere gode biroller, blant annet en lite gjenkjennelig Dan Aykroyd som Liberaces agent og en ubetalelig Rob Lowe som den tidligere nevnte ansiktskirurgen som åpenbart også har utøvd sitt virke på seg selv.

Ingen av Hollywood-studioene ønsket angivelig å produsere denne filmen, da de mente den var «too gay». Isteden ble «Mitt liv med Liberace» realisert av fjernsynsselskapet HBO, uten at det har noe å si for dens visuelle uttrykk – det var nå en gang HBO selv som utvisket skillet mellom tv-dramaets og spillefilmens estetikk med serier som «Sopranos» og «Seks fot under».

«Mitt liv med Liberace» er på sett og vis et kammerspill, men et overdådig sådan, med fet tidskoloritt og heftige kostymer og interiører som alene er verdt et kinobesøk. I tillegg får man altså en særdeles velspilt og ganske så bevegende kjærlighetshistorie, samt et portrett av et fascinerende menneske. Jo da, for mye av gode ting kan så absolutt være fabelaktig.