15 ting barn gjør – som vi skulle ønske var innafor

(SIDE2): Barn gjør akkurat som de vil, når de vil. De er dønn ærlige, på godt og vondt. Det er morsomt, upassende og må jo være utrolig befriende.

Popsugar og vi i Side2 lister opp 15 ting som barn gjør – som vi skulle ønske var mer akseptabelt for oss voksne.

TA AKKURAT DET DU VIL:
En gjentagende krangel blant småbarn er når leken eller maten blir grabbet ut av hendene deres. Barn tar akkurat det de vil ha. Jeg skulle gjerne snappet min kollegas iPhone, halskjedet sjefen min har på seg i dag eller overtatt den varme kaffekoppen til hun som sitter bak meg.

NEI:
Barn sier utrolig ofte nei. Er det noe de ikke har lyst til eller lyst på, så svarer de bare «nei». Enkelt og greit. Dette er faktisk noe vi voksne kunne blitt flinkere til i hverdagen, å si nei hvis vi ikke har lyst til noe. Barn sier nei uansett om det passer seg eller ikke. Vil du ha en brødskive? «Nei». Nå skal du legge deg. «Nei». Du må rydde rommet. «Nei». Vil du ha på deg jakke? «Nei».

ROPE OG SYNGE:
Jeg har ofte datteren min i bæremeis på vei til barnehagen. Hele veien roper hun ut ord, hva som helst, fordi hun liker å høre sin egen stemme. Høyt. Eller hun synger «Lille kattepus» for full hals. Ser folk på henne, så synger hun kanskje bare enda høyere. Vil hun slippe løs, så slipper hun løs.

SLIPPE Å GÅ:
Hvis barn plutselig bestemmer seg for at han eller hun er sliten og ikke lenger orker å gå, så er det en voksen der som løfter opp ungen på skuldrene eller setter det i en vogn. Tenk så deilig hvis du er i butikken og merker at du er litt sliten – så kommer kjæresten din og bare slenger deg på skuldrene og tar bæreposene i hendene og går hjem …

SOVE. HVOR SOM HELST:
Er barn trøtte, lener de seg bare litt til siden, lukker øynene og sovner. Hvor som helst, når som helst. Deilig.

OPPMERKSOMHET:
Får ikke barn oppmerksomheten de vil ha, så smeller de begge hendene i bordet. Dunk, dunk, dunk, og de har fått oppmerksomheten. Eller de går langt over intimgrensa og tar ansiktet helt oppi ditt og sier «mamma, mammaaa», «paaaapppaaaa!». Og de har fått fullt fokus på seg selv. Vurderer å teste det på neste morgenmøte hvis jeg ikke blir hørt!

HURRA:
Å la seg begeistre av samme ting igjen og igjen og igjen – tenk så mye gladere vi ville ha blitt (dagene ville dog gått litt tregere, men pytt).

SPYTTE UT MAT:
Vi voksne spiser det meste, selv om det kanskje ikke smakte så godt eller var det vi hadde lyst på. Barn derimot spytter bare ut maten hvis de ikke liker det. Og legger gjerne til en ærlig, «vil ikke ha», «æsj» eller «ekkelt». Ofte får de kanskje servert noe helt annet som frister mer. Smart.

ÆRLIGHET:
Hyle høyt når man er lei og vil hjem. Barn gjør det. Vi, derimot, holder ut familieselskap, eller festen hvor vi egentlig ville hjem for to timer siden.

VENNSKAP:
Tenk om voksne bare kunne gått bort til en som så hyggelig ut og sagt «Hei, hva heter du? Skal vi finne på noe?» Og vips, så var man venner.

HVA ER DET? HVORFOR DET?
På et eller annet tidspunkt i livet slutter vi å stille spørsmål rundt ting som ikke føles komfortabelt. Vi lurer, men det er jo ikke alt som er like greit å spørre om. Barn spør om alt. Og det er fantastisk. Og litt flaut. «Hvorfor har du på deg den kjolen?», «Hva er det?» (og peker på kroppsdeler), «Hvor mange centimeter er det rundt jorda?», «Hvorfor er magen din så stor?». Ærlig og ukomfortabelt, men de får svar.

LER AV KROPPSLYDER:
Barnslig, men promp og rap er jo gøy. Vi voksne later som ingenting, barn slipper latteren løs.

UNDERHOLDNING:
Barn krever til tider konstant underholdning. Nå vil jeg at du skal holde meg mens jeg hopper. Det varer så lenge jeg selv synes det er gøy.

HAR PÅ SEG DET DE VIL:
Tenk så deilig å gå i pysjamasen eller joggebuksa hele dagen, selv på jobb. Og droppe sminken og dusjen. Komfortabelt. Men du ville fått blikk og kanskje noen på jobben ville spurt om du ikke var helt frisk? Barn derimot kan ha på seg hva som helst, og likevel føle seg helt konge.

INGEN FILTER:
«Se på han!». «Den var ikke fin». «Jeg vil ikke leke med deg». «Kan jeg få denne?» Barn sier det de mener, og mener det de sier. Noen ganger hadde det vært utrolig deilig å være så ærlig.