Narkotika og satanisme
Guttetur til Mexico ble til mareritt
Da heksedoktoren trengte et offer til gudene, falt valget på studenten Mark (21). Gutteturen til Mexico endte i en mørk underverden av dop, svart magi og menneskeofring.
Mark Kilroy og kameratene begynte dagen på stranda. Det var mars 1989 og kameratgjengen var på Spring Break på South Padre Island, Texas. Gutta tok en sixpack mot bakrusen. Deretter gikk de på kåringen av Miss Tan-line («Frøken Bikiniskille»). Etter flere øl og shots var Mark og gjengen klare for å krysse grensen.
Rett på andre siden av Rio Grande-elva lå Mexico med billig øl og tequila, strippeklubber og nesten ingen aldersgrenser. Mark og kameratene hadde tatt turen flere ganger. Men denne kvelden skulle bli annerledes.
Stemning
Grensebyen Matamoros var stappfull av amerikanske studenter. Utpå kvelden ramlet Mark og kameratene inn på London Pub. En diger låve av et utested med galleriet fullt av amerikanere som kastet øl på hverandre. Ved 02-tida tok Mark og kameratene kvelden. Utenfor London Pub gikk kameraten Bill inn i et port-rom for å late vannet. Da Bill kom ut igjen, var Mark borte.
Kameratene håpet at Mark ventet ved bilen på amerikansk side av grensen. Det gjorde han ikke. Guttene gikk tilbake til Matamoros for å lete.
– Det var midt på natta, stedet var helt dødt, alle hadde gått hjem. Vi undersøkte alle toalettene på alle barene. Nå ble vi virkelig urolige, fortalte Bill senere til Discovery Channel.
Forsvunnet i grenseland
Da Bill og de andre våknet utpå ettermiddagen neste dag, var Mark fortsatt borte. Nå gikk kameratene til politiet, men uten å møte særlig gehør for sin bekymring. Amerikanere forsvant i meksikanske grensebyer hele tiden. Så langt var 60 stykker meldt savnet det året. Nesten én hver dag. De aller fleste kom til rette etter noen dager. Ofte uten lommebok, men med bakrus.
Løytnant i politiet George Gavito tok saken mer alvorlig:
– Med årene får du en følelse for jobben. En fornemmelse av hva slags gutt det dreier seg om. Da jeg hadde snakket med folk, satt jeg igjen med inntrykket at denne gutten virkelig var forsvunnet, fortalte politimannen Gavito.
Etter 48 timer startet politiet jakten på alvor. Etterforskere sjekket sykehus, fengsler, hoteller, likhus og bordeller. I Matamoros hang de opp plakater og avhørte vitner. Uten resultat.
Det eneste sporet politiet fikk var et anonymt brev. Det inneholdt et papirark med kryptiske symboler og en setning på spansk: Mark no fue el primero − «Mark var ikke den første».
Djevelens utvalgte
For Adolfo de Jesus Constanzo var Mark det perfekte offeret: Mark var høy og blond med Colgate-smil − en typisk amerikansk gringo. Nettopp det Adolfo Constanzo trengte til sitt ritual. Guden Elegua skulle få blodet, hjertet, leggbenet og kjønnsorganet. Disiplene kunne dele fingrene mellom seg. Hjernen skulle Adolfo Constanzo beholde selv.
Adolfo Constanzo var vokst opp med magi. Den kubanske moren praktiserte de karibiske religionene Santería, Palo Mayombe og Voodoo. Helt fra barndommen fikk Adolfo Constanzo høre at han var utvalgt.
Den filmstjernepene, biseksuelle magikeren ble en hit i sosieteten i Mexico City.
For et passende honorar kunne Adolfo Constanzo spå i tarotkort, drive bort onde ånder og bringe lykke.
Narkokartellene ble Adolfo Constanzos beste kunder. For 50 000 dollar påtok Adolfo Constanzo seg å beskytte narkosmuglere fra politiet. Med åndenes hjelp.
Under et besøk hos Hernandez-kartellet i Matamoros møtte Adolfo Constanzo Sara Aldrete. Hun ble Adolfos Constanzos mest hengivne disippel og yppersteprestinne i kulten Adolfo Constanzo samlet rundt seg. Adolfo Constanzo og Sara Aldrete ble kjent som El Padrino og La Padrina – Gudfaren og Gudmoren.
Les også: (+) Hun ventet på Oslo S, men faren dukket aldri opp. Etterforskerne ble rystet da de fant ut hva som hadde skjedd
Blodige offer
Adolfo Constanzo tok stadig større del i narkohandelen. Kundenettverket hans som magiker inneholdt både ledende narkoforbrytere og politisjefer. Begge deler nyttige kontakter for en fremadstormende narkobaron.
Gården Santa Elena utenfor Matamoros fungerte både som narkolager og tempel i Adolfo Constanzos personlige variant av Palo Mayombe-kulten.
Til å begynne med ofret kulten eksotiske dyr, som løveunger, til gudene. Snart krevde gudene mer. I 1987 begynte politiet å finne lik i Zumpango-elva.
Matamoros rykte som turistby kom seg aldri. Ikke før hadde minnet om Narkosatanistene bleknet, før byen ble rammet av voldsomme kamper mellom narkokarteller. I 2015 rapporterte amerikanske medier at «Matamoros er Ground Zero nå som narkokrigen flytter seg mot grensen.»
Ofrene var torturert og lemlestet, noen var flådd, andre var uten fingre eller kjønnsorganer. På flere var ryggraden fjernet. Og alle likene hadde én ting til felles: de manglet hjerte.
En dag fikk en av Adolfo Constanzos disipler Serafin Hernandez et helt spesielt oppdrag. Meksikanske ofre var ikke lenger nok for å blidgjøre gudene. Adolfo Constanzo trengte en «gringo». 14. mars 1989 kom Serafin Her-
nandez over en utlending som sjanglet gjennom gatene i Matamoros: Mark Kilroy.
To uker etter at Mark forsvant, nærmet en pickup seg en politikontroll utenfor Matamoros. Bak rattet i pickupen satt Serafin Hernandez.
Helvetes forgård
– Serafin trodde han var usynlig, skuddsikker og usårbar. Han raste gjennom veisperringen fordi han trodde seg beskyttet av åndene, fortalte løytnant George Gavito senere.
Magien virket ikke. Politiet kastet seg i bilen og fulgte etter Serafin. Han svingte opp en grusvei til gården Santa Elena.
Da politiet raidet gården, fant de våpen og restene av et parti marihuana.
Oppsynsmannen på gården ble tatt med til avhør på politistasjonen. Der påsto han at han ikke visste noe om dop eller våpen. Men han gjenkjente et fotografi på politistasjonen:
– Jeg kjenner han der. Serafin kom kjørende med ham, bundet baki en Chevrolet Suburban. Jeg ga ham mat og vann, for han var tørst. Dagen etter var han forsvunnet, sa oppsynsmannen.
Mannen på bildet var Mark Kilroy.
Da politiet gjennomsøkte gården, var Serafin Hernandez med. Han tok med politiet til et skur uten vinduer. Løytnant George Gavito var den første som gikk inn.
Dødens tempel
– Da vi kom inn i skuret, var ikke stanken til å holde ut. Lukten var så kraftig. Det luktet død. Det gikk kaldt nedover ryggen på meg. Jeg tenkte: Hva slags mennesker er dette?
Gulvet, hyllene og bordet i skuret var fulle av lysstumper. Mot veggen sto et alter av murstein. Det var dekorert med kranser av hvitløk og chilipepper. Rundt lå tomme rom- og tequila-
flasker og sigarstumper. Mot kortveggen sto en jernseng. Den var tilsølt av noe som lignet rust eller blod. Ved siden av lå tau, gaffatape og en blodig machete.
Selv om Mexico er erkekatolsk på overflaten, lever førkristne tradisjoner, ånder og demoner videre.
Religionene Santería, Palo Mayombe og Voodoo blander afrikansk religion med katolsk kristendom. De troende tilber både Jesus, Maria og helgener, men praktiserer samtidig svart magi, forbannelser og blodige ofre. Mexico har dessuten en hjemmeavlet magisk tradisjon med røtter tilbake til mayaene og aztekerne.
Døden finnes også overalt. Mexicos største festdag er De dødes dag, 30. november. Og de offisielle katolske helgenene får hard konkurranse fra Santa Muerta – Sankt Død.
Det finnes særlig én gruppe der blandingen av tro, overtro, magi og dødskult står sterkt – Mexicos mektige narkokarteller. For dem er døden dagligdags. Det er dessuten bra med åndene på sin side når narkoforsendelser verdt millioner av dollar skal smugles over grensa til USA.
Det verste fant George Gavito midt i rommet:
– Midt på gulvet sto en gryte, en svær jernkjele. Den var full av pinner, kvister – og ben.
Gryta var en nganga − den viktigste kultgjenstanden i Palo Mayombe-religionen. De troende mener gryta er bosted for en mpungo – en av guddommene i Palo-kulten. Ved å ofre til gryta, kan de tvinge guddommen til å adlyde ordre. Under seremoniene la de noe oppi: blod, deler av hjernen, muskler, alt sammen fra mennesker.
Serafin Hernandez forklarte at Mark ble slept inn i skuret og tvunget til å knele foran Adolfo Constanzo. Adolfo Constanzo kappet toppen av hodet hans med en machete, mens Mark fortsatt levde. Så tok de ut hjernen og la den i nganga-en.
Les også: (+) «Thomas» (18) er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Et jorde fullt av lik
Serafin Hernandez viste politiet hvor resten av levningene etter Mark var begravet. Banden hadde tredd en metallkleshenger gjennom ryggraden til Mark. Når kroppen var råtnet, kunne de løfte opp skjelettet med kleshengeren. De skulle lage et rituelt halskjede av ryggraden.
Serafin Hernandez trakk i ståltråden og et ille tilredt lik kom til syne. Likevel gjenkjente Gavito offeret:
− Ansiktet var tildekket, men da de avdekket det, så vi at det var Mark.
Bena var kuttet av over knærne, så Gavito spurte om det var en del av ritualet.
– Nei, men det gjorde det bare lette å begrave ham, lød svaret.
Da politiet stimlet sammen rundt liket av Mark, ropte Serafin Hernandez:
− Hey, Gavito, jeg skjønner ikke hvorfor alle er så opptatt av han der. Det ligger et annet lik der borte, og ett der borte og et til der…
Politiet sendte bud på en gravemaskin. De neste dagene fant politiet 14 andre lik på gården.
Tilbake til Helvete
Politiet satte inn 300 mann i jakten på «Gudfaren» og «Gudmoren.» 6. mai 1989 mottok de tips om at Adolfo Constanzo, Sara Aldrete og to andre kultmedlemmer skjulte seg i ambassadestrøket Colonia Cuauhtémoc i Mexico City.
Da Adolfo Constanzo så at politiet omringet skjulestedet, ba han gjengmedlemmet Alvaro de Leon skyte ham. Da Alvaro nølte sa Adolfo Constanzo:
– Hvis du ikke gjør det, sender jeg deg til Helvete!
Alvaro de Leon forsto at sjefen mente det bokstavelig, og trakk av. «Gudmoren» Sara Aldrete valgte en mindre ærefull vei. Hun overga seg og ble dømt til 30 års fengsel.
Les også: (+) Det norskeide gigantskipet forsvant på mystisk vis. Så skjedde det samme med søsterskipet
Siste kapittel
Siste kapittel var fortsatt ikke skrevet. To dager etter skuddvekslingen trykket Time Magazine en artikkel som påsto at Adolfo Constanzo kanskje ikke var død. At han hadde fingert sin egen død og fortsatt var på frifot.
Narkopolitiet DEA i Texas utelukket ikke muligheten. Kroppen og ansiktet til Adolfo Constanzo var så ille tilredt av kuler at det var umulig å identifisere liket med sikkerhet. Man måtte vente på analyser av tenner og fingeravtrykk. DEA forsikret at de tok ryktene på største alvor:
Mens politiet ventet på resultatet, spredte panikken seg i Mexico. Det gikk rykter om at Narkosatanistene hadde planlagt å kidnappe og ofre barn for å hevne den døde lederen. Hvis han nå var død…
Etter et par dager kom resultatene. Fingeravtrykkene og tennene tilhørte Adolfo Constanzo. Lederen for Narkosatanistene var offisielt død.
Politiet påsto at magien til Adolfo Constanzo var bløff og hokuspokus. Noe han brukte for å skremme rivaler og holde orden i egne rekker. Men etter Adolfo Constanzos død, gjennomførte politiet i all stillhet en seremoni på dødsfarmen Santa Elena.
En curandero eller heksedoktor stenket vievann og leste besvergelser rundt skuret der Mark Kilroy ble drept. Bygningen og nganga-en ble dynket med bensin. Deretter ble tempelet til Adolfo Constanzo satt i brann. Mens det brant, kastet curandero-en poser med magisk pulver inn i flammene. Til sist plasserte heksedoktoren et trekors i ruinene av tempelet.
Løytnant Gavito fortalte magasinet Rolling Stone at myndighetene «visste at skuret betydde mye for Constanzo, og de traff ham der det gjorde mest vondt da de brant det ned.»
Gudmoren
Sara Aldrete var mønsterstudent ved Texas Southmost University i Brownsville. Hun var høy, pen, veltrent og flittig. Når hun ikke spilte fotball eller studerte, jobbet hun frivillig for idrettslaget på universitetet. I 1988 ble Sara Aldrete kåret til Årets Idrettsstudent og var avbildet fire steder i universitetets årbok. En lærer beskrev henne som «en glimrende student, vennlig og alltid høflig. Det burde vært mange flere som henne». En medstudent beskrev at Sara Aldrete «var en jente som alltid sa hei til deg».
En dag Sara Aldrete besøkte hjembyen Matamoros kolliderte hun nesten med en ny, skinnende og svart Mercedes. Sjåføren kom ut og beklaget hendelsen så oppriktig at Sara Aldrete ble rent sjarmert. Han var dessuten høflig, kjekk og velkledd.
Sjåføren var Adolofo Constanzo.
Våren 1989 ringte Sara Aldrete en venninne og forklarte at «hun ikke ville komme tilbake. Hun måtte ordne opp i noen personlige problemer.» Noen uker etter så venninnen Sara Aldrete i nyhetene. Hun var arrestert for mordet på Mark Kilroy og ble omtalt som yppersteprestinnen til «Narkosatanistene». Mange nektet å tro at den hyggelig, smarte, arbeidsomme jenta de kjente var en av lederne for en gjeng med ondskapsfulle narkosmuglere.
– Vi mistenkte aldri noe, sa en venninne til Rolling Stone Magazine.
Spansklæreren til Sara Aldrete forklarte at det ikke var helt uvanlig at meksikanske studenter levde et dobbeltliv:
– Det er ikke uvanlig at meksikanske studenter etterlater det sosiale livet sitt på den ene siden av grensen. At de har ett sett med venner på hver side.
Sara Aldretes doble vennekrets var likevel noe utenom det vanlige. På den amerikanske siden av grensen hadde Sara Aldrete plikt-oppfyllende, veltrente studenter som venner. På den andre djeveldyrkende narkosmuglere som ofret mennesker.
Sara Aldrete hevder fortsatt hun er uskyldig og ble kidnappet av Adolfo Constanzo. Dersom hun noen gang blir løslatt i Mexico, har amerikanske myndigheter forsikret at de vil forlange henne utlevert til USA og stille henne for retten for drapet på Mark Kilroy.
Denne saken ble første gang publisert 29/06 2021, og sist oppdatert 26/07 2021.
