Nå har de prøvd noe nytt

Canon er den siste av de store kameraprodusentene til å komme med et hybridkamera. Nå som det er her er vi ikke så sikre på om det var verdt ventetiden.

Vi hadde gjerne sett at produsenten hadde slått litt mer på stortromma.

Kjedelige spesifikasjoner

For her er det egentlig ingen wow-faktor, ingenting spesielt du kan peke på og si at det får kameraet til å virkelig heve seg ut fra mengden.

Jodda, du har STM-funksjonen på objektivet som gjør at autofokuseringen går så godt som lydløst.

Og bare det at det er et hybridkamera fra Canon, og med adapter kan bruke av Canons rikholdige objektivportofølje gjør det jo litt spesielt det og, men kanskje mest for eksisterende Canon-brukere.

Ellers får du en CMOS-brikke med oppløsning på 18 megapiksler i Canons APS-C-størrelse. Dette er samme brikken som sitter i speilreflekskameraet EOS 650D, og dermed burde EOS M ha potensial for samme bildekvalitet.

ISO-verdien går opp til ISO 25.600 mens du kan seriefotografere med 4,3 bilder i sekundet. Skjermen er 3 tommer stor og er berøringsfølsom. Det er alltid et pluss, selv om det ikke er unikt lengre.

Kameraet har ikke øyesøker, verken optisk eller elektronisk.

Ekstern blits

Innebygget blits har den heller ikke, skjønt Canon har lagt ved en Speedlite SX90 i esken.

Å legge ved en liten blits heller enn å bygge det inn i kameraet er noe vi har sett før fra både Sony og Olympus.

Canons variant er dog litt større og mer klumpete enn disse andre løsningene. Den må dessuten ha to AA-batterier for å fungere, og må skrues på med en fysisk knapp hver gang den skal brukes.

Dette gjorde at vi syntes blitsen ble litt brysom iblant.

Dårlig grep

Utseendemessig er ikke EOS M spesielt mye større enn et avansert kompaktkamera. Det blir selvsagt straks litt større så snart du setter et objektiv på kameraet.

Det er ikke noe særlig til grep på kameraet, noe som gjør at det med objektiv kan være litt vrient å holde med en hånd.

Knappeutformingen er ikke så ulikt det vi kjenner fra Canons kompaktkamerar. Sletteknappen kan programeres til andre funksjoner i fotograferingsmodus.

Ellers går veldig mye via den berøringsfølsomme skjermen. Her endrer du raskt og enkelt modus med et trykk oppe i venstre hjørne. Alt i alt synes vi innstillinger via skjermen fungerer veldig bra her.

Gode bilder

Som sagt bruker EOS M samme bildebrikke som EOS 650D. Objektivet er dog ikke det samme siden EOS M bruker den nye EF-M innfatningen.

Du kan dog kjøpe et adapter som gjør at du kan bruke EF-S-objektiver på kameraet, og da er plutselig utvalget mye større. Det går skjønt utover kameraets kompakte størrelse.

Vi er stort sett fornøyd med bildene fra EOS M, men de utmerker seg ikke på samme måte som bildene fra Samsung NX210 eller Sony Nex-6.

Detaljgjengivelsen er god og holder god stand, og faller ikke alvorlig før ISO 3200. Canon er likevel litt bedre på de aller høyeste ISO-verdiene hvor kornene er penere, selv om de er veldig merkbare her og.

Også korn og støy holdes bra i sjakk. Her er de ikke ordentlig forstyrrende før ISO 6400 og oppover. Likevel er kornene fine nok til at bildene blir brukbare, til og med ISO 25.600 holder i et knipetak.

Videokvaliteten er også god. Her kan du filme i 1080p med 25 bilder i sekundet, og videobildene er både skarpe og fargesterke. Den eneste demperen er en noe treg autofokus.

Treg autofokus

Og det er autofokusen som kanskje er det største ankepunktet til EOS M.

Den er god nok i godt lys og detaljerte scener, men blir det litt mørkt bruker den fort litt lengre tid på å fokusere, og vi har opplevd at den ikke har greid å finne fokus i det hele tatt.

Under videoopptak kan du bruke kontinuerlig autofokus, men her går det veldig tregt. Det kan gå sekunder fra du har pekt kameraet mot et nytt motiv før autofokusen endelig stiller skarpheten på nytt.