- Religiøse er dummere enn ikke-troende

I flere hundre år har det vært diskusjoner om hvorvidt det er en sammenheng mellom en persons intelligens og det å være religiøs.

Spørsmålet er ikke helt tatt ut fra luften, siden spørsmålet om religion i stor grad handler om vitenskapen, som gjerne stammer fra «intellektuelle», i konflikt med religiøse forklaringer. Forenklet handler det om det som er bevist, opp mot det som en tror.

Hva er intelligens?

Å finne ut om det er en sammenheng er derimot ikke enkelt. For det første er det utrolig vanskelig å definere hva som er intelligens. IQ er en vanlig måte å måle intelligens på, men er i grunn ikke noe godt egnet mål. IQ sier først og fremst noe om evnen til å gjenkjenne mønstre - og som regel er det en sammenheng mellom IQ og det som vi oppfatter som å være smart.

En IQ-test sier likevel ingenting om evnen til å lære av egne feil, å fungere godt sosialt, kreativitet, å lære ting raskt og så videre.

På samme måte er det veldig vanskelig å definere hva det faktisk betyr å være religiøs. Det er en vesentlig forskjell på å tro på noe større, og det å ta religiøse skrifter bokstavelig.

- Religiøse er mindre intelligente

Utfordringer som dette har likevel ikke hindret forskere fra å forsøke å finne ut om det er noen sammenheng mellom intelligens og religiøsitet. Det er faktisk forsket masse på fenomenet, med til dels motstridende konklusjoner.

Derfor har tre forskere fra University of Rochester og Northeastern University gjennomført en såkalt metaanalyse av 63 forskningsprosjekter fra 1928 til 2012 som har sett på nettopp denne konflikten. Forskningsresultatet er gjengitt av Ars Technica.

Metaforskning handler i stor grad om å trekke konklusjoner basert på et langt større tallmateriale enn det enkelte forskningsprosjekter har mulighet til, og benytte enhetlige kriterier for å annullere svakheter i andres forskning.

Forskerne gjorde et forsøk på å definere intelligens ut fra «evne til å resonnere, planlegge, løse problemer, tenke abstrakt, forstå komplekse ideer, lærer fort og lære av erfaring». Religiøsitet ble definert som å involvere seg i én eller flere fasetter av en religion, som å tro på noe overnaturlig, delta i religiøse ritualer og lignende.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Forskerne skilte også mellom det folk trodde på og hva de gjorde.

En klar sammenheng

Konklusjonen forskerne kom fram til var ganske klar: Av 63 studier, var det 53 som viste at en negativ korrelasjon mellom religiøsitet og intelligens - og av disse var det 35 som viste at det var betydelig utslag. Til sammenligning var det to studier som viste det motsatte.

Spesielt én undersøkelse viser også at det er en klar sammenheng mellom et lands andel ateister og befolkningens gjennomsnittlige IQ.

Ifølge forskerne var det ingen betydelig forskjell basert på kjønn eller utdannelse. Den eneste klare forskjellen fant de blant unge personer under universitetsalder, der det ikke var noen klar sammenheng mellom intelligens og religiøsitet.

Teorien er at en som ung i stor grad adopterer familiens religiøse overbevisninger, mens en på selvstendig grunnlag gjør seg opp en oppfattelse om de større spørsmålene når en flytter for seg selv.

Samtidig viser forskningsresultatene at barn som skiller seg ut som intelligente i ung alder, i senere alder ble mindre religiøse enn det normale i befolkningen.

Dette er teoriene

Forskerne har kommet fram til tre teorier til hvorfor det er slik:

• Intelligente mennesker er mer selvtenkende personer som i mindre grad vil gi etter for religiøse dogmer og sosial påvirkning. En undersøkelse fra 1992 viste at intelligente personer faktisk hadde større sannsynlighet for å bli ateister hvis de bodde i religiøse samfunn, fordi denne typen mennesker ønsker å skille seg litt ut. Religiøse er altså i større grad «flokkdyr».
• En mer vanlig forklaring er et de smarte ikke aksepterer teorier som ikke har gjennomgått empiriske tester eller som rett og slett er ulogiske. Intelligente mennesker tenker mer logisk enn mindre intelligente mennesker.
• En siste teori er at intelligens i stor grad fungerer som et substitutt for det religion kan tilby. Det kan være kontroll, selvbeherskelse og som et trygt holdepunkt i livet. Mens religiøse mennesker i stor grad putter sin lit til Gud, bygger intelligente mennesker personlige relasjoner som blir sitt «anker».