Enklaver og eksklaver
De merkelige flekkene på Europakartet
Et stykke Spania i Frankrike, en bit Tyskland i Sveits og en by i Nederland som er halvt belgisk, og som attpåtil har nederlandske flekker inne i det belgiske området.
Slik vi kjenner dem i dag, pleier land å henge sammen. Noen flekker på Europa-kartet er imidlertid rester fra en tid da land ikke nødvendigvis var en geografisk enhet.
Vi snakker om enklaver og eksklaver, større eller mindre stykker land som ligger atskilt fra landet de hører til.
Noen har røtter helt tilbake i romertida, noen er resultat av at konger og stormenn eide landområder utenfor eget land, og noen er blitt til i fredsoppgjør etter krig. Her er de ni merkeligste landstykkene på kartet.
Enklave og eksklave
Avhengig av hvor du ser dem fra, kalles disse bitene av land plassert inne på annet lands jord enklaver eller eksklaver. Llivia er en spansk enklave sett fra Frankrike, men en eksklave sett fra Spania.
Det finnes strenge og frie definisjoner. Store norske leksikon beskriver en enklave som en del av en stat som er atskilt fra statsområdet for øvrig og omgitt av fremmed territorium.
Det russiske området Kaliningrad er derfor ikke en enklave, men en eksklave: Det grenser både til sjø og til to land – men er atskilt fra Russland ellers.
Baarle-Hertog og Baarle-Nassau
Baarle er et virvar. Byen ligger i Nederland, like nord for grensa til Belgia, og har rundt 9000 innbyggere.
De belgiske delene kalles Baarle-Hertog, de nederlandske Baarle-Nassau. Baarle-Hertog består av i alt 22 atskilte deler. 16 av dem er i byen Baarle, de øvrige er spredt sør for byen.
Nå blir det enda mer komplisert: I to av de belgiske områdene ligger i alt sju biter av nederlandske Baarle-Nassau.
Flere hus i byen ligger på grensa. Da er det plasseringen av inngangsdøra som avgjør statstilhørighet. På midten av 1990-tallet byttet en familie hjemland ved å flytte døra. Den enkleste måten å vite hvilket land du er i, er å se på husnumrene. Rektangulært skilt med belgisk flagg er, nødvendigvis, Belgia. Ovalt skilt med rød og blå strek er Nederland.
Enklaver i Norge
Før var det mange kommuneenklaver i Norge, men nå er de utrydningstruet som følge av grensejusteringer og kommune- og fylkessammenslåinger. Et eksempel er Jøsåsgårdene, som inntil 2017 var både kommune- og fylkesenklaver.
De tre gårdene, som ligger på to atskilte landstykker, tilhører Malvik kommune i daværende Sør-Trøndelag, men ligger inne i Stjørdal kommune i forhenværende Nord-Trøndelag. Gårdene har veiforbindelse kun til Sør-Trøndelag. Da Trøndelag ble ett fylke, var gårdenes status som fylkesenklaver også over.
Oppdelingen har røtter på 1100-tallet da to adelsmenn kjempet om herredømme i området. Den ene vant det befolkede området Baarle-Hertog, men taperen fikk beholde vasallene sine i det som etter hvert ble Baarle-Nassau. Flere forsøk på å rydde opp i grensene har strandet.
I 1995 ble grensene målt opp med centimeter-nøyaktighet.
LES OGSÅ: Hvor mange land er det i verden?
Llívia
I Llívia i Pyreneene bor knapt 1500 katalansktalende spanjoler. Rundt seg til alle kanter har de Frankrike, men de bor likevel i Spania.
Historien er gammel: Navnet kommer fra den romerske festningen Iulia Lybica, der «Iulia» skal være til ære for Julius Cæsar.
En rekke spanske landsbyer i området ble overført til Frankrike etter kriger på 1600-tallet, men Llívia hadde fått byrettigheter av spanskekongen i 1529 og var derfor ikke omfattet av fredsavtalen.
Büsingen am Hochrein
Büsingen, med cirka 1450 innbyggere, er et lite stykke Tyskland helt omsluttet av Sveits.
Fra Büsingens grense i øst er det imidlertid ikke mer enn 700 meter til den tyske grensa. Her kan du betale med både sveitsiske franc og euro, og velge CH eller D som nasjonal postkode.
Innbyggerne bruker det sveitsiske helsevesenet, og det er ingen form for grensekontroll. Området lå under østerrikske lensherrer fra midten av 1300-tallet, og i 1810 tok det tyske storhertugdømmet Baden over herredømmet.
I en folkeavstemning i 1918 stemte 96 prosent for at Büsingen skulle bli sveitsisk, men det strandet fordi Sveits ikke fant et passende stykke land å gi til Tyskland som erstatning.
LES OGSÅ: Landene som ikke lenger finnes
Campione d’Italia
Campione d’Italia ligger i den sveitsiske kantonen Ticino. Her kjører det italienske politiet i biler med sveitsiske registreringsskilt, og sveitsiske franc er betalingsmiddel.
Campione-innbyggerne kan bruke offentlige tjenester i Sveits. Campione d’Italia er ei momsfri «øy» som i all hovedsak lever av inntekter fra det store casinoet.
Campiones særegne status har røtter helt tilbake til år 777, da en norditaliensk hersker testamenterte området til et kloster i Milano.
Jungholz
Jungholz, som er en del av den østerrikske delstaten Tirol, er omgitt av Tyskland på alle kanter, unntatt på et punkt på fjelltoppen Sorgschrofen (1639 moh.).
I Jungholz brukte man mark, og ikke østerrikske schilling, inntil euroen kom. Tollvesenet er tysk, og både tyske og østerrikske postnummer er i bruk.
Jungholz har tradisjonelt hatt flere store banker der rike tyskere har gjemt pengene sine for det tyske skattevesenet. Landområdet har ligget under Tirol siden 1342.
LES OGSÅ: Dette er verdens mest rektangulære land
Kaliningrad
Klemt inn mellom Polen i sør og Litauen i nord ligger russiske Kaliningrad, som er navnet til både området og den største byen.
Fram til slutten av andre verdenskrig, da sovjethæren erobret området, var området tysk (Øst-Preussen) og byen het Königsberg.
Tyskerne ble kastet ut, og Kaliningrad ble befolket av i hovedsak russere. Kaliningrad har i dag rundt 940 000 innbyggere og huser en av Russlands største flåtestasjoner.
Hamburg
30 000 kvadratmeter av havneområdet i den tyske storbyen Hamburg ble gitt til Tsjekkoslovakia som en følge av fredsavtalen etter første verdenskrig.
Hensikten var at tsjekkoslovakene skulle få et lagerområde for gods som ble fraktet til og fra landet på Elben.
Dette landstykket gikk tilbake til Tyskland i 2018.
Et tilsvarende stykke tsjekkoslovakisk land fantes på havna i den tyske byen Stettin, som etter andre verdenskrig ble til polske Szczecin.
Les også: Ekspert traff blink for åtte år siden – dette tror han blir de hotteste navnene i 2030
Steinstücken (til 1990)
Foto: Det amerikanske militæret
Vest-Berlin ble en enklave i DDR etter andre verdenskrig, men i tillegg fantes 10 små vestberlinske landstykker inne i Øst-Tyskland.
Den mest kjente var Steinstücken med rundt 300 innbyggere. Steinstücken tilhørte en bydel i det vestlige Berlin etter en inndeling på 1800-tallet, men var geografisk omgitt av byen Potsdam.
Da Berlin ble delt etter krigen, var altså Steinstücken en del av Vest-Berlin og Vest-Tyskland, mens Potsdam var i DDR.
Tidlig på 60-tallet bygde DDR mur rundt hele området. Etter forhandlinger ble Steinstücken fysisk forbundet med Vest-Berlin i 1972 med en 20 meter bred og rundt én kilometer lang vei. DDR bygde, selvsagt, mur langs begge sider av veien.
Vennbahn
Vennbahn er en nedlagt jernbanestrekning som går i grenseområdene mellom Belgia og Tyskland.
Banen var opprinnelig tysk, men etter første verdenskrig havnet store deler av den i Belgia. Belgia krevde eierskap også til deler av banen som gikk gjennom Tyskland, og fikk det av krigens seierherrer.
Tidsbegrensede enklaver
London, juli 1945: Storbritannia tillot at suite 212 i Claridges Hotel ble erklært som en del av Jugoslavia. Prinsesse Aleksandra var i ferd med å føde tronarvingen, og han måtte bli født på jugoslavisk jord. Rommet ble britisk igjen dagen etter fødselen.
Utrecht i Nederland, 1999 til 2002: I en svært spesiell avtale ble det skotske rettsvesenet tildelt et område på en tidligere amerikansk flybase ved Utrecht. På området var det skotsk lov som gjaldt, ikke den nederlandske. I rettssaken var to libyere tiltalt for å ha sprengt en bombe i et fly over Lockerbie i Skottland.
Derfor er Vennbahn fortsatt en smal stripe Belgia inne i det som ellers er Tyskland. I alt fem tyske områder er atskilt fra Tyskland og omsluttet av Belgia. Den minste flekken er en enslig gård.
Les også: Da Geir så det utenlandske vogntoget, tok han en drastisk avgjørelse: – Han var rasende
Kilder: Wikipedia og Store Norske Leksikon.
Denne saken ble første gang publisert 26/11 2019, og sist oppdatert 01/11 2021.
