Slik får du fyr på bålet

For mange villmarkinger er bålet en kilde til hygge og glede, men i gitte situasjoner kan det redde liv, noe Lars Monsen opplevde på sin eventyrlige Canada-krysning. En gang måtte han vade over ei iskald elv for å hente en hund som ikke kom seg over, og han ble både søkkvåt og iskald. Han var så kald at han frådet om munnen, og kroppen skalv ukontrollert. Heldigvis klarte Lars å få fyr på et bål, noe som høyst sannsynlig reddet livet hans.

De fleste av oss er heldigvis ikke så ille ute når vi lager bål, men du finner knapt en eneste villmarking som ikke ser både nytten og gleden av å kunne fyre opp et ordentlig bål. En av dem som trygt kan kalles bålekspert, er Jo Gunnar Ellevold, tidligere sjef for Forsvarets vinterskole på Elverum.

Bålet redder turen

– Har du noen gang opplevd at bålet har reddet deg i farlige situasjoner i villmarka?

– Jeg har mange ganger vært svært kald på tur, spesielt på høsten med regnvær eller sludd og temperaturer ned mot null grader. Da er det bålet som redder turen! Jeg husker spesielt en gang i indre Finnmark under en øvelse hvor snøscooteren hadde havarert. Temperaturen var under -30, og jeg måtte overnatte aleine i en lett sovepose under en fjellduk. Da var det utrolig godt å ha erfaring fra mange tidligere bålsituasjoner, forteller Ellevold.

– Det bidro til at jeg klarte å fyre bål også denne natta, og hadde det greit om morgenen, til tross for at det var veldig kaldt, og at det kun var bjørk i området. Men jeg skal innrømme at rå, frossen bjørkeved er oppskrytt! Mye trening på bålfyring er oppskriften for å klare seg under slike forhold, sier Ellevold, som har flere eksempler på situasjoner der bålet har vært en avgjørende faktor.

LES OGSÅ: 800.000 lever med tinnitus. Mange er jegere og skyttere

– Det var under et overlevelseskurs på Finnmarksvidda hvor vi manglet to jegere under en øvelse med improvisert navigasjon. Som de fleste vet, er det lite oppfang på vidda i form av veier eller høyspentlinjer. Vi hadde finskegrensa i sør og Gaisene i nord, så leteområdet var enormt og kledd med bjørkeskog. Her benyttet vi signalbål i skumringen, og tente fire–fem bål på høyder i terrenget som de savnede jegerne kunne orientere etter og få kontakt.

NYING: Smart båltype

Folk som skal overnatte ute under åpen himmel eller i gapahuk når det er kjølig, har nytte av en båltype som brenner og varmer lenge. En god løsning er da å lage en nying. Den består av tre tykke stokker som gjerne kan være halvannen meter lange. To av stokkene legges på sikkert underlag med litt avstand, og den tredje plasseres oppå disse. Det kan legges ei steinhelle eller en rå løvtrepinne oppå på tvers i enden av de to stokkene i bunnen. Dermed blir den øverste stokken liggende med litt glippe mellom de andre. Alt etter forholdene kan det også bankes ned pinner eller legges steiner som støtte, så ikke stokkene ruller. Midt på, og mellom de to bunnstokkene, fyres det opp med kvist og småpinner, og varmen spiser seg etter hvert inn i de tykke stokkene. En nying av tjukke stokker kan gi varme nesten hele natta. Den varmer ekstra bra om det er en fjellvegg bak som reflekterer varme. (Foto: Yngve Ask).

Mestringsfølelse

Bålet og evnen til å skape varme gjennom ild er avgjørende for at vi som mennesker kan overleve utenfor den subtropiske sonen.

I tillegg til varme og lys, gir bålet mulighet til å varme mat og koke vann, hvis du er usikker på vannkvaliteten. Flammene i bålet påvirker oss psykisk og bidrar til at vi koser oss på tur. Ellevold fyrer alltid bål på tur, enten turen varer to timer eller ti dager.

LES OGSÅ: Jeger legenden felte 112 elg, men hjemme i hagen gikk tamelgen"Hans"

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

– Det gir mestringsfølelse og turglede, men det krever jevnlig øvelse for at du skal lykkes hvis du kommer i en situasjon der du har behov for bålet som livredder, mener Ellevold, som mener det gir en egen mestringsfølelse å få fyr på bålet med enkle midler.

– I 10–15 år brukte jeg kun tennstål og samekniv. Da må man være nøye med oppfyringsveden og oppbygningen av bålet. I dag bruker jeg vanlige fyrstikker som alltid er pakket vanntett. I tillegg pleier jeg å plukke med meg remedier til opptenning underveis hvis det er vått eller vinter. En skarp kniv og ei god foldesag er også gode hjelpemidler.

LOV OG VETT: Bålforbud

Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokket. Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann. Gjør aldri opp bål på tørr skogbunn. Ilden kan spre seg under bakken og i torvlag selv om det opprinnelige bålet er slukket. Gjør aldri opp bål i maurtuer. Lag bålet i god avstand fra telt eller leir, og unngå at gnister treffer syntetiske materialer. Slokk bålet ved å pøse på vann før stedet forlates. Hell også vann i området rundt bålet. (Foto: Yngve Ask) Foto: Click to add photographer

Som oppfyringsmiddel foretrekker Ellevold bjørkenever, fet tyri fra en god stubbe, tørre grankvister eller tynn granved med kvae. Tørr skjegglav fungerer også bra, mener han.

Opptenningsmidler

Bjørkenever: Kan tas både fra friske og døde bjørker. Det er den sterke ytterdelen av bjørkebarken som brukes. Den er hvit ytterst og gulbrun på innsiden, og kan rives av i strimler når det først er kuttet et snitt med kniven i stammens retning. Særlig på eldre trær trenger man ikke alltid kutte med kniv, men kan ta tak i kanten på sprukket never og rive av strimler og flak.

Kvae fra gran: Let etter gamle sprekker og sår på helst litt store graner. Hakk løs den mørkfargete kvaen med øks eller kniv.

Tyri: Tyri finner du på døde deler av furu, og den kjennetegnes ved rød- eller gulaktig farge og lukt av terpentin. Let etter den feite, harpiksholdige veden fra gamle furustubber og røtter. Også litt grove kvister kan inneholde tyri.

Fliser fra tørr ved: Spikk brede, tynne fliser fra tørr ved med kniv. Hvis det regner vil oftest kjerneveden i vedstokker være tørr.

Tynne, tørre kvister: Særlig innerst ved stammen nederst på graner med tett barheng finner du vanligvis tørre kvister. Knekkes og pakkes tett sammen før påtenning. Skjegglav: Dette finner du hengende fra greinene og dels stammene på flere treslag.

– Hvilken båltype foretrekker du?

– Jeg lager helst et toppfyrt bål hele året for alltid å ha best mulig trekk og god tilgang på oksygen til flammene. Jeg bygger gjerne bålet i firkanter oppover. Skal jeg overnatte ute, eller ha et bål for virkelig å tørke eller varme meg, prioriterer jeg en god reflektor når jeg velger bålplass – gjerne med et langstrakt bål. Dette gir en helt annen effekt enn bare et tradisjonelt bål. Gode reflektorer er steiner, fjellskjær, rotvelter og store tuver. Du kan også bygge en selv av rått trevirke, forklarer han.

Når det kommer til vedtyper, har Ellevold følgende prioriteringsliste: Tyri, tørr rogn eller or (med avspist eller løsnet bark), tørr bjørk, gran. Dersom han skal fyre inni lavvoen eller steke mat over bålet, bruker han løvved og ikke tyri, fordi den soter.

Grillrist og kaffekjele

– Hva gjør du hvis det regner og alt er vått?

– Jeg finner nesten alltid tørr skjegglav til oppfyring – eller jeg tørker den på kroppen under marsjen. Er det furuskog, finner jeg alltid tyri, som også brenner i våt eller frossen tilstand. Tynne kvister som har tørket helt ut holder seg tørre lenge under skjørtegraner eller i ly i et bjørkekratt. Har du først fått fyr, kan du også fyre med rå einer. Er du usikker så ta med litt opptenningsved og tennbrikker, anbefaler han.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Lager du mat over glørne eller i medbrakt panne?

SAG, KNIV ELLER ØKS

Kniv bør være med på alle turer, og er nyttig til flisespikking og kutting av stokker i moderat tykkelse.

Øks eller sag er god hjelp når vi skal sanke ved av litt dimensjon. Selve kuttingen går raskest med sag, men øksa har den fordelen at vi kan kløyve kubber og dermed finne tørr kjerneved også når det regner. På kortere turer og når vekta ikke er avgjørende, er derfor ei øks nyttig å ha med i sekken.

Ei praktisk foldesag veier langt mindre enn ei øks, og kan kutte ganske tykke stokker. Hvis vi bare har med sag, kan stokker i mannshøy lengde av og til splittes ved å bli slått hardt ned mot en spiss stein. Denne metoden er også fin om vi ikke har redskap og skal dele opp vedstokker. Uten redskap kan det være en løsning å legge lange stokker i kryss over bålet. Når disse brenner over, kan endene stikkes innover i bålet etter hvert som de brenner opp.

En skarp kniv og ei god foldesag er også gode hjelpemidler. Det vanligste er å fyre bål av gran, furu eller bjørk. Disse har litt forskjellige egenskaper. Granveden gnistrer og spraker, og brenner ganske raskt opp. Furuveden soter mest, noe som ses på kjelen når vi koker kaffevann. Neveren på bjørka soter også mye. Når vi samler ved til et bål, er det sikrest å finne småtrær som har tørket på rot eller tykke, døde kvister på trær. Trær på bakken er ofte fuktige eller råtne, noe som særlig gjelder bjørk.

– Jeg har alltid med ei lita, hjemmelaget grillrist og en kaffekjele som dekker de fleste behov. Er vi flere, eller på lengre turer, er stekepanna med.

Noen bålråd til slutt?

– Jeg oppfordrer alle friluftsentusiaster til å tenke på miljøet, både når vi sanker ved og ved at vi avgrenser bålet og steinsetter det ved behov. Ofte kan vi lage et mindre bål som krever mindre jobb og vedsamling, men som gir en bedre opplevelse. Velg gjerne bålplass ved en bekk, så har du vann til kaffen og til slukking av bålet på en sikker måte før du forlater bålplassen, avslutter Ellevold.

Hyggebålet

Bål kan bygges opp slik at en kjele lar seg sette oppå uten annen støtte. Da må minst to stokker ligge jevnsides og med litt mellomrom. Bål av stokker som legges i firkanter fra bunnen av, egner seg godt til å koke på. Fyr opp i midten. Steiner kan også plasseres med bålet inni, slik at en kjele får plass. Mange velger å lage ei kjerring av en lang, rå løvtrestokk til å henge kjelehanken på. Kjerringa kan stikkes ned i bakken og sikres med steiner.

Det finnes mange typer bål, ofte navngitt etter hvordan de største stokkene legges. En grei regel er først å tenne på noe som brenner godt, og med småkvister over. Over eller ved siden av dette plasseres litt større kvister. Fyr gjerne opp oppå eller på siden av de største stokkene. Trykk sammen bålet hvis det brenner ut i midten.

Når det blåser

Å lage bål på ubeskyttede, åpne steder når det blåser friskt, er nesten fånyttes. Finn et sted i ly av vinden, og lag bålet bak en stor stein, inntil en fjellvegg eller på lesiden i ei dump. På strender med sand kan det graves hull i bakken og en sandhaug som tar av for vinden. Du kan også etablere en bålplass ved å legge steiner i ring, så bålet bygges inn. Vær omhyggelig med å tette sprekker og hull med småstein, jord eller leire. ”Borgen” rundt bålet kan godt være en halv meter høy. Legg tilbake steinene og jevn ut så terrenget ser urørt ut etter bålfyringen.

Saken ble første gang publisert i Villmarksliv nr. 4 2018

Denne saken ble første gang publisert 28/02 2019, og sist oppdatert 14/03 2019.