Fakta om mygg
Beskytter hvite klær mot mygg? Eksperter svarer på 17 myggmyter
Hjelper det å spise hvitløk, B-vitamin og gå i lyse klær? Vi har latt to "myggeksperter" kommentere riktigheten av 17 vanlige myter om myggen.
Det finnes mange myter om hva som hjelper og ikke hjelper mot mygg. Vi har latt «myggekspert» dr. philos Preben Ottesen, som er avdelingsdirektør i avdeling for skadedyrkontroll på Folkehelseinstituttet og avdelingsingeniør ved Norsk institutt for naturforskning, biolog Sondre Dahle kommentere 17 vanlige myter om myggen.
Hør også Podkasten Villmarksliv: 17 myter om mygg
Myte 1: Det er bare hunnen som stikker
– Det er korrekt. Hunnen må ha blod – altså næring – for å legge egg. Derfor suger hunnen blod. Hannen suger bare nektar fra blomster. Noen myggarter kan legge noen få egg uten tilgang til blod, sier vår myggekspert, Preben Ottesen.
Myte 2: Myggstikk klør mindre dersom myggen får stikke/suge seg ferdig
– Dette er en myte, tror jeg. Det som har noe å si er i hvilken grad du har oppnådd immunitet. Vi ser at utslagene hos barn som blir stukket av mygg er større enn hos voksne, og at utslagene for voksne som blir stukket i utlandet av myggtyper vi ikke er vant til, er større enn når de blir stukket hjemme.
Når vi blir stukket av mygg, vil kroppen bygge en viss immunitet mot den myggtypen som stikker oss, forklarer Ottesen.
– Stoffene som klør sendes ut helt i starten av stikket, så det har ingen effekt å vente på at myggen skal gjøre seg ferdig, bekrefter Sondre Dahle i Norsk institutt for naturforskning.
Myte 3: Myggen trives ikke i sola
– Delvis, sant. De aller fleste myggtypene er skumringsaktive, men man kan også bli stukket midt på dagen – spesielt i skyggefulle områder. Det finnes også noen arter som er dagaktive. Hovedsaken er likevel at er det riktig sterk sol, så holder myggen seg unna.
– Det er litt ulikt fra art til art, men generelt så unngår myggen tørke og tørre områder. Det finnes noen myggarter som også er aktive i sola, sier Dahle.
LES OGSÅ: Skjorta myggen hater
Myte 4: Myggen forsvinner når det blåser
– Riktig. Myggen forsvinner ofte når det blåser opp. Dersom du samtidig beveger deg, som når du går på tur, vil myggen ikke klare å holde følge. Kombinasjonen regnvær og vind er også noe myggen ikke liker, sier Ottesen.
– Ja vi opplever nok at myggen forsvinner når det blåser, men den finnes fortsatt i området. Den bare «gjemmer» seg. Selv i områder der det er værhardt med mye vind, finnes det mygg, sier Sondre Dahle.
Myte 5: Myggen tiltrekkes av lys, så det lønner seg å skru av lyset og sitte i mørket
– Denne er jeg litt usikker på, men jeg tror ikke lys har så mye å si, selv om det finnes lysfeller for mygg og insekter. Myggen tiltrekkes av CO₂-konsentrasjonen i luften og bruker det for å fjernnavigere. I tillegg bruker den lukt som nærnavigasjon. Jeg tror egentlig ikke lyset betyr noe, sier Ottesen.
– Det er litt vanskelig å si et bestemt nei på denne. Det finnes noen få myggarter som tiltrekkes av lys, men disse er ikke så vanlige i Norge, sier Dahle.
Myte 6: Myggen opererer innenfor et begrenset område
– Riktig. «Begrenset» område er litt relativt. Men myggen har en aksjonsradius på maksimalt én til to kilometer, men våger de seg ut når de blåser kan de nok bli ført et stykke av gårde. Vi vet jo også av erfaring at såkalte «mygghøl» kan være svært lokale, sier vår myggekspert Preben Ottesen.
– Rekkevidden varierer litt fra art til art, men stort sett holder de seg i et begrenset område, sier Sondre Dahle.
LES OGSÅ: (+) Sikre tips mot mygg, knott og andre plagsomme insekter
Myte 7: Myggen tiltrekkes av pusten vår (karbondioksid)
– Ja, det er riktig. Myggen bruker CO₂, som vi puster ut, til fjernnavigasjon og luktstoffer fra huden til nærnavigasjon. Spesielt melkesyre, som finnes i svetten vår, er noe myggen bruker for å finne oss. Dette er et området det også finnes mye forskning på. Myggen bruker også synet for nærnavigasjon, sier Ottesen. En myte myggekspert Sondre Dahle i Norsk institutt for naturforskning også bekrefter er riktig.
Myte 8: Myggen stikker bare én gang, så dør den
– Nei, dette er helt feil. Her forveksler man nok myggen med biene. Myggen hadde ikke klart å spre sykdommer om den ikke kunnet stikke flere ganger. Hunnmyggen må ha et blodmåltid mellom hver gang den legger egg. For eksempel finnes malariaparasitten kun i mennesker, så myggen må først stikke et menneske som har parasitten, for så å stikke et annet menneske for å overføre smitten. Det er slik mange sykdommer overføres på, sier Ottesen.
– Nei, myggen stikker, legger egg og stikker igjen så lenge den lever, sier Sondre Dahle.
LES OGSÅ: Denne fulgen kan fly ti måneder uten å lande
Myte 9: Spis hvitløk, det holder myggen unna
– Dette er tøys. Dette sier man om flått også, men det er bare tull. Jeg spiser selv mye hvitløk og blir stukket som bare det, sier Ottesen.
– Det tror jeg ikke stemmer, sier Sondre Dahle som ikke kan huske å ha lest noe som støtter teorien om at hvitløk skremmer bort myggen.
Myte 10: Hvite klær holder myggen unna
– Klær holder myggen unna. Hvite eller ei. Det samme har blitt sagt om flått, men her handler det nok mer om at man lettere ser den svartbrune flåtten mot en lys bakgrunn. Myggen kan stikke gjennom tynne klær og strømper, derfor anbefales det å bruke myggmiddel på klær. Det finnes også klær som er impregnert med pesticider, eller myggmiddel, fra starten av. Skal man kle ute myggen, må man bruke klær som er så tykke at myggen ikke klarer å stikke gjennom dem, sier Ottesen.
– Myggen foretrekker mørke objekter fremfor lyse, så kanskje det er noe i dette med å kle seg i lyse klær, men du får fortsatt myggstikk, i beste fall bare noen prosent færre, sier Dahle.
Myte 11: Myggmagneter tiltrekker bare flere mygg til ditt område
– Det kan være riktig, men vi vet ikke. Det foreligger få eller ingen studier på den faktiske virkningen av denne typen maskiner. Det vi vet er at de fanger mygg, men vi vet ikke hvor mange mygg det er igjen i et område. Det samme skjedde på 70-80-tallet når man satte ut feller for å fange barkebiller. Fellene fanget mengder med barkebiller, men ingen viste hvor mange barkebiller det var igjen i naturen, sier Ottesen.
Så, disse myggmaskinene utrydder altså ikke myggen lokalt?
– De fanger mye mygg, men det er likevel bare en dråpe i havet. De som har betalt tusenvis av kroner for en slik maskin, vil vel også tendere mot å si at den har løst deres myggproblem. NINA, Norsk institutt for naturforskning, samler nå inn prøver fra denne typen maskiner, men det er for å forske på artsmangfoldet, sier Ottesen.
Myte 12: Myggen liker ikke røyk
– Det er helt riktig. Sitter du rundt et bål, så kan du velge å bli stukket av myggen eller å bli «røykforgiftet», sier Ottesen. Myggen liker heller ikke sigarettrøyk, så det vil hjelpe om man tenner seg en sigarett, selv om det av helsemessige årsaker ikke er å anbefale.
– Samene har brukt røyk mot myggen i generasjoner. Når de samler sammen reinen, så tenner de bål for å redusere myggplagen, sier Ottesen.
– Ja dette stemmer. Både myggen og andre insekter frastøtes av røyk. Dette er noe urfolk og turfolk kjenner til, sier Dahle.
Myte 13: Det hjelper å slå eller vifte etter myggen
– Ja, det hjelper nok til en viss grad. Stadig slag og turbulens i luften gjør det vanskeligere for myggen å lande, men det er jo en veldig energikrevende aktivitet og ikke noe vi orker å gjøre hele dagen, sier vår myggekspert, Preben Ottesen.
Myte 14: Spis B-vitamin. Det holder myggen unna
– Nei, ikke noe av det man spiser har effekt, sier Ottesen.
Myte 15: Myggen foretrekker noen mennesker foran andre
– Det er riktig og noe det er gjort studier på. Jeg tror nok likevel dette trumfes av at folks toleransegrad er ulike. Noen plages bare man sier ordet «mygg», mens andre ikke lar seg affisere om det lander en mygg eller ti på kroppen. Men, under ellers like forhold finnes det studier som viser at det er forhold som gjør at myggen velger å lande hyppigere på enkelte personer. Det finnes interessante studier som viser at noen mennesker kan ha luktstoffer som virker avvisende på myggen. Vi menneskene har jo en lang historie med myggen og vi er ikke helt forsvarsløse mot blodsugere og parasitter. Vi har immunstoffer og muligens repellerende stoffer i kroppen. Forskjellene er nok likevel ikke så store at det overgår forskjellene i folks toleransegrad, sier Ottesen.
– Det er blitt gjort forsøk som har vist at eneggede tvillinger med lik hudkjemi har samme «myggtekke», mens toeggede tvillinger ikke har det, så dette med myggtekke er noe som styres av genetikken. Så ja, myggen reagerer ulikt på ulike mennesker, sier Sondre Dahle.
Myte 16: Myggen foretrekker mennesker med «søtt blod»
– Dette er nok en myte. Det er nok bare et folkelig uttrykk for at forskjellen kan skyldes ulikheter i menneskers luktstoffer, og at myggen foretrekker noen luktstoffer fremfor andre, sier Ottesen.
En konklusjon Sondre Dahle er enig i – og viser igjen til tvillingforsøkene nevnt over.
LES OGSÅ: Finnmarks ukjente villmark
Myte 17: Sitrusfrukter holder myggen unna
Røyk og gasser
Det finnes mange middel mot mygg som avsondrer røyk eller en gass for å holde myggen unna. Preben Ottesen i FHI er ikke veldig begeistret for denne typen myggmidler.
– Mange av disse røykspiralene og myggjagerne sender ut røyk eller avsondrer en gass for å jage bort myggen. Ulempen er jo at du selv må puste inn den samme røyken og gassen.
– Det finnes mange myggmidler med sitrus, sitruslys og ulike oljer med sitrusduft som skal virke mot mygg. Noen av dem virker nok, men virkningen er nok ikke spesielt langvarig. Gullstandarden innen myggmidler, er midler som inneholder DEET eller myggmidler med Icaridin, som virker nesten like godt. Dette er stoffer som forvirrer myggen og som gjør at den ikke stikker, sier Ottesen. Han peker på at myggen nok vil lande på deg selv om du har bruker et myggmiddel med DEET, men at midlet gjør at myggen ikke klarer å lokalisere en blodåre den kan stikke i.
– Det er anerkjent at sitronellaolje frastøter mygg. Men, om dette gjelder for sitrusfrukter er jeg mer usikker på. Det er godt mulig dette er noe som er feiloversatt – «lost in translation» om du vil, sier Sondre Dahle.
Sitronella og sitrus er nemlig ikke det samme.
Hør også Podkasten Villmarksliv: Slik virker mygmidlene
Denne saken ble første gang publisert 24/06 2019, og sist oppdatert 24/06 2022.
