- Slik ser verden ut i 2050

Skribent, mediamann og miljøforkjemper Sir Jonathon Porritt ga mot slutten av 2013 ut boken «The World We Made». Boken forsøker å gi et bilde av hvordan verden vil se ut i fremtiden, nærmere bestemt i 2050.

Minst én stor krig

Og selv om fremtiden kan se lys ut, skal vi på de 36 årene, om vi kan tro Porritt, gjennom en del utfordringer og minst én stor krig - internettkrigen.

Den handler i stor grad om skybaserte nettløsninger på den ene siden og retten til et privatliv fritt for overvåkning på den andre.

Forfatteren ser for seg at selv hjerneaktivitet snart lar seg digitalisere, en enorm fordel i grensesnittet mellom den digitale og den virkelige verden. Men når teknologien raser avgårde, sliter lovgivningen med å holde følge, og myndigheter ser sitt snitt til å drive omfattende overvåkning av innbyggere verden over.

Dette resulterer i hva Porritt omtaler som en ti år lang privatrettslig krig som starter i 2018.

«The World We Made» er skrevet som en slags historiebok hvor den fiktive læreren Alex McKay i 2050 ser tilbake og gjør opp status for det siste halve århundret.

Kortere arbeidsdager

Jonathon Porritt har tro på at menneskeheten har det som skal til for å løse utfordringene på riktig måte, og ser lyst på fremtiden.

- En mer bærekraftig verden er en mer fornøyelig verden, en som viser dynamikken i det menneskelige og ikke en følelse av oppofrelse, sier han til avisen Daily Mail.

Han tror til og med vi kommer til å jobbe mindre fremover.

I boken - som Porrit hevder er satt nær nok i tid til å være realistisk og ikke skal ses på som science fiction, men en naturlig følge av dagens situasjon i vesten - forteller figuren Alex McKay om arbeidsuker på 25 timer mot dagens 37,5.

Årsaken er en økning i arbeidsledighet fra 2020 som resulterer i omfattende reformasjoner hvor BNP avvikles som et mål for et lands velferd og vi går (tilbake) til et system som varer byttes mot tjenester via en såkalt «tidsbank». Og overtid er forbudt.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Robotene kommer

I 2050 tror Porritt at roboter er like vanlige som kjæledyr og tar over deler av arbeidet som typisk tilfaller mennesker i dag, som i helsevesenet.

Forfatteren tror disse «elektroniske vennene» har mer datakraft enn den menneskelige hjerne og er like naturlige i et hus som et kjøleskap eller en bil i dag. De blir sett på som selskap og venner, og folk blir veldig knyttet til dem, men samtidig uten å være annet enn digitale hjelpere i hverdagen.

Oppsummert ser 2050 slik ut, ifølge Jonathon Porritt:

• Alle vil få genmaterialet sitt kartlagt slik at all medisin blir personlig tilpasset.
• Mange flere vil leve til de er over hundre år.
• Stadig flere vil bytte ut kjøtt til fordel for vegetarmat.
• Færre blir rammet av diabetes etter at myndigheter skattlegger sukker, salt og fett i ferdigmat.
• Fornybar energi vil dekke det meste av energibehovet etter at en kort flørt med atomenergi førte til en økning i terror og kyberangrep.
• I 2050 vil en enhet strøm produsert med solenergi koste like mye som strøm produsert med hvilken som helst annen metode.
• Å oppgradere smarttelefoner til siste modell vil kun være et historisk minne. I 2050 bygges smarttelefoner for å vare livet ut og oppdateres konstant.
• Så og si alt blir resirkulert eller reparert takket være lover som krever standardiserte komponenter. Vi kaster nesten ikke noe mat.
• Roboter vil hjelpe til i huset og ta vare på de eldre.
• I 2050 jobber alle under 25 timer i uka som et grep i å distribuere betalt arbeid mer rettferdig.